En liten spire

Har kommet til verden

Den strekker

Seg mot himmelen blå

Årets første vårtegn

Er kommet

 

Den trenger næring

Den sluker hver

Eneste solstråle den kan få

Den bøyer seg svakt for vind og vær.

 

En kan se at spiren vokser

Den strekker seg så lang den er

Knoppene begynner og komme

Sommeren nærmer seg

 

Nå nærmer utfordringer seg

Den må klare seg alene

Uten hjelp fra omverden

Livet går opp og ned

 

Nå er den lille spiren

Blitt en blomst

Men bare en liten uskyldig blomst

Som ikke kan noe for at

Den er den og du er du

 

Dette fortelles og være en

Fin tid, men likevel så underlig

Som mye en ikke vet

Har enda ikke åpnet øye helt

Er enda liten

 

Så kommer den tiden

En tror man er i full blomst

Men flere knopper kommer sikkert

Da er en ikke så alene lenger

Har større ansvar nå

 

Her vil en la tiden stoppe

Bare være her ikke føle noe

Ingen lyder ikke noe mas

Omgivelsene rundt

Står i full blomst

Så vakkert å se på

 

Plutselig åpner himmelen seg

Og livet er ikke så fint likevel

Lyset blir svakt

Alle rundt er vekke

Forsvunnet med jorden

Rent vekk av regnet

Blåst vekk av vinden

 

Det er kaldt

Og livet blir ensfarget

Ikke mye å ta seg til

Ikke mye blomst igjen!