”Slå opp på side 130…” sa du.

Jaja, tenkte jeg. Enda en ny sjanger type.

Essay kalte du det visst. En annerledes type sjanger. En sjanger hvor du kan gi uttrykk for egne tanker og meninger. Praktisk hva?

Jeg så på de gode rådene på sidene i læreboka. Puh, hvem trenger vel råd når man har god fantasi? ”I hvert fall ikke jeg” gliste jeg bredt. Jeg som tross alt har god erfaring når det gjaldt skriving. Sånn generelt.

Så, jeg bladde opp på en blank side i skriveboken og fant frem pennen. Så klar!

Men…jeg fikk ingen ideer.

Vanligvis kommer de til meg, før jeg begynner å tenke på det i det hele tatt! Men dette var vanskeligere. Kanskje fordi dette var helt nytt?

 

Jeg så bort på henne jeg sitter sammen med. Hun var allerede godt i gang, pennen gled lett over linjene. Og hun skrev setning for setning, raskt. Og bestemt.

Hun hadde allerede funnet det ut.

Jeg ble stressa og slo pennen i bordet. Hva skulle jeg skrive om?

Jeg kastet et blikk rundt i klasse rommet, de fleste satt allerede bøyd over bøkene sine. Jeg så på tavlen, på alternativene. ”Skole”, ”Krig”, ”Mat”.

Men ingenting falt egentlig i smak.

 Jeg ble sittende og tenke litt. Det kom til å ta et helt liv, før jeg fikk samlet ideene og fantasien i hodet. Jeg kikket skrått bort på henne. For hun ved siden av meg hadde så mye å skrive om, i motsetning til meg. Det syntes jeg var urettferdig. Veldig urettferdig.

Ja, urettferdighet- det skulle jeg skrive om!

 

Jeg kastet meg over arket og lot pennen gli. Fortere å fortere.

Men, urettferdighet kom inn på temaet ”sjalusi”, og alt ble bare rot. Jeg ble deppa. Og prøvde meg på nytt. Jeg lagde ny overskrift, og ville skrive om aggresjon. Det virket enklere.

Joda, helt greit det. Til det ringte ut til friminutt.

Det ble ikke noe bedre, at du sa den skulle leveres til torsdag.

Jeg la boken ned i sekken, og tenkte ikke mer på den tingen, den dagen.

 

Men da kvelden kom,  dukket det opp i tankene mine igjen. Da jeg skulle pakke sekken for neste dag.

Jeg hadde funnet ut at det ikke var no` bra å skrive om aggresjon, når du blir sinna selv! Jeg satt hjemme på kjøkkenet og klusset ut det jeg allerede hadde startet på. Nothing.

Hodet var tomt, men jeg visste jeg måtte skrive ett eller annet.

Jeg la hodet i hendene.

 

Litt senere så jeg opp. Jeg hadde funnet ut hva jeg skulle skrive om. Jeg skulle skrive om akkurat det å skrive essayet!

Jeg tok pennen, og kladdet ned på et ark. Det tok meg en stund, men jeg skjønte at man må være mer en bare selvgod for å lage et bra essay!

Det finnes så mye å skrive om, og det er spennende. Syntes du ikke?

Ikke sitt og tenk så mye, bare la pennen gli.

Linje, for linje. Du skal se det blir så bra! Bare ikke overdriv, det kan bli for mye. Skriv meningene dine.

Det er det som gjør et virkelig essay bra.