Det å stå i kø er noe alle gjør, men ingen vil. Det finnes mange forskjellige køer, vi har matkø, handlekø, sykehuskø, inngangskø, billettkø, kinokø, bestillingskø og sikkert den mest omtalte av dem alle; bilkø. Daglig er det flere millioner av mennesker som blir et slikt kø-offer. Er der for mange av oss? Jeg bare spør..

 

Her skal jeg gi deg et utmerket kø-eksempel:

Etter en lang handle økt, du er sliten, sulten og vil hjem. Handle vogna er full, lommeboka òg, foreløpig. Da du nærmer deg kassa slår den deg i fjeset som bare en lang kø kan gjøre, for der, rett foran deg står det meter på meter med slitne, sultne og hjemlengtende mennesker, akkurat som deg. Selvfølgelig begynner du å snuse litt rundt etter en kø som ikke er like overfull, men du finner fort ut at det ikke lønner seg, for nye slitne, sultne og hjemlengtende personer dukker stadig opp mens du forflytter deg bortover kasseraden. Du blir da stående. Du står og står og står og står. Du ser ned i kurven din. Er det noe du har glemt? Neida, alt er der. Du står enda litt til før du kikker diskrè ned i kurven til mannen foran deg. FirstPrice, FirstPrice, FirstPrice, øl, øl, øl, peanøtter, peanøtter, peanøtter og enda mer øl og en boks makrell i tomat. Du føler det som du allerede vet hvordan han har det hjemme. Da han så strekker handa si bakover og tar et skikkelig tak om skinka og klør til, var det nesten som du forutså at det kom til å skje. Og enda værre, så mister han lommeboka si, og når han bøyer seg ned for å plukke den opp, blir du rett og slett nødt til å snu deg rundt, holde pusten og knipe igjen øynene.

 

Så står du der igjen, har vel egentlig ikke så mange andre muligheter i en kø. Plutselig merker du en lukt komme fra mannen foran deg, hva er det for en lukt? Svette? Nei, hadde det enda vært svette. ..F-fis..? Ja så sannelig var det fis! Neimen hadde han avfyrt en av den typen òg mens du stod der. Du prøver febrilsk å tenke på noe annet enn den langhåra slasken rett foran deg. "Hm.. Lurer på hva jeg skal ha til middag i dag, lurer på om været blir fint til helgen, lurer på om nissen faktisk finnes!" ALT annet enn den avfyreren foran deg vil du tenke på. Du setter handlevogna mellom deg selv og han for å unngå flere skudd.

 

Da dukker det opp en intressant mann ved siden av deg. Briller, hvit afro, en lang hvit frakk og ikke annet enn guletøtter i vogna si. Minst 20 poser gulrøtter! Lurer på hva han skal med det. Kanskje han driver en kaninkoloni med 700 kaniner i alle mulige farger! Små rosa kaniner med lilla prikker, hvite med røde hjerter på og kanskje til og med lyseblå med blomster på! Kanskje han selger de til tryllekunstnere, eller kanskje han SELV er en tryllekunstner, det forklarer jo alle fargene! Selvfølgelig.

 

Du kikker på klokka. 7 minutter og 38 sekunder har det gått nå. Det virker jo som en evighet! Ikke 7 minutter! Du kikker deg rundt men finner ikke noe intessant å feste blikker på. Alt du kan se er trøtte tryner overalt. Du ender opp med å se ned på skoa dine. Altså, da er det ille! Om du ikke finner noe mer spennende å se på enn det! Det kan jo hende skoa faktisk er intressante, om de er nye eller rett og slett fine, men det var ikke poenget mitt så jeg skjønner ikke hvorfor jeg dro det opp engang.

 

Hvor var jeg? Jo; skoa! Du tenker på hvor de er lagd. Helt sikkert i Kina eller Japan eller noe sånt. Det finnes jo ingen ting lenger som det ikke står "Made in China" på. Kanskje det var er liten jente som lagde de for å få mat på bordet til seg og sine 8 mindre søsken som hun må forsørge. Det er trist å tenke på.

 

Nå kan du se kassadama faktisk. Om du ser nøye kan du lese navnet hennes. Hjørdis. Hjørdis ser sliten ut. Hjørdis skal sikkert på hytta til helga, med mannen sin. Stakkars Hjørdis, har sikkert jobba masse denne uka! Fortjener å koble av litt.

 

Så kommer det to unger løpende. Den ene mangler begge fortennene. Dette får deg til å tenke på tannfèen. Når du var liten trodde du det var en mann som het Simen som var tannfê. Han bodde i Møre og Romsdal med broren sin, Trond, som var tannlege. Da tenker du på fremstillingen av tannfèen i Fjordland's ferdigmat reklame. Terje du lissom. Bare en dum kopi!

 

Du ser på klokka nok en gang. 2 minutter er gått. Du lurer på om det er noe galt med klokka di, du er opp og på veggen henger det en stor klokke, neida, alt er som det skal. Du begynner å nynne på en sang, slår foten i bakken i takt og henger over handlekurven. OG du spiner tomler. Nå kjeder du deg alvorlig.

 

Den feite mannen er next up. Han legger opp en og en vare mens han klør seg i rumpa. "Snart min tur, snart min tur!" synger det inni deg. Mens du står og tenker på hvor himmelsk det skal bli når du kommer hjem, når du skal slenge deg på sofaen med sjokolade og kakao, nærmer du deg sakte men sikkert Hjørdis.

- Hei, sier Hjørdis, og du svarer tilbake - Hei, og prøver og sende et smil, men de trøtte og slitne leppene reagerer lite så du blir stående med en idiotisk grimase og bestemmer deg for å la det være. Du legger opp varene, en etter en. "Snart hjem" tenker du, om og om igjen. Plutselig ser Hjørdis litt bekymra ut.

- Jøss, sier Hjørdis. - Den optiske leseren ser ikke ut til å funke, den vil ikke lese av strekkoden.

Du blir hvit i ansiktet.

- Jeg må nesten stenge av her nå, jeg, du får stelle deg i en annen kø.

 

- ...Hvorfor ikke....!