Det er ikke enkelt å føle seg mindre verdt enn andre. Det er det jeg gjør. Jeg er den som sitter i kroken helt alene på en fest. Jeg er hun du ser går fra skolen helt alene. Ingen tar kontakt med meg. Ingen vil ha noe med meg å gjøre.

Det å føle at ingen bryr seg, at ingen vil ha noe med deg å gjøre er døden selv. Selvtilliten min ble brutalt reven bort fra meg i fjor da jeg kom i en klasse der ingen ville ta kontakt med meg, jeg var ny og annerledes. Nå har jeg har ikke selvtillitt til å gå bort til de andre å snakke med dem, jeg sitter der helt alene og venter på at noen vil komme bort å snakke med meg. Jeg gjør ikke annet enn å vente. Det tar livet av meg.

Å ha til og fra venner er ikke nok. Til og fra venner er venner man har når de trenger det. Slike har jeg. De kommer til meg når de har problemer og trenger noen å snakke med, men begynner jeg å snakke om meg og mine egne problemer skifter de emne. De er gode venner der og da, men ellers hører jeg ikke noe fra dem.

Å ofre tid for noen som ikke ofrer tid til deg, er de verdt det? Nei. De er faktisk ikke det. Man kan ikke kalle de for venner, det vil vertfall ikke jeg gjøre. Jeg er lei av å måtte ofre min tid for å være sammen med andre og høre om deres problemer, når det passer for dem. De gjør ikke det for meg.

Om jeg ikke var her i morgen, ville noen brydd seg? Dette er en tanke jeg mange ganger har tenkt, et spørsmål jeg har stilt både meg og Frode, bamsen min jeg fikk av pappa når jeg var liten. Det er alltid noen der ute som bryr seg om meg, mamma, pappa, Vebjørn og Ivar. Men noen ganger er ikke det nok, noen ganger vil man føle at man er verdt noe for noen andre enn familien og slekta. Dette var jeg så heldig å oppleve da jeg ble sammen med Ragnar, han var fantastisk mot meg, løftet meg opp og gjorde meg sterk, men alt det forsvant sammen med han.

Alt jeg trenger, er en venn. Jeg trenger en jeg kan snakke med om mine problemer, en som kan forstå og lytte. En som ikke vil dømme, men se. Jeg trenger en som kan holde rundt meg i tykt og tungt å si at ”alt kommer til å ordne seg, jeg er her for deg”.