Jeg har valgt å ta for meg anarkisme i romanen ”Haiene”, men også samt litt om selve forfatteren Jens Bjørneboe. Jeg har gjort dette for å sette ting i et større perspektiv slik at det blir lettere å se sammenhengene mellom det han skrev i bøkene sine og om hvordan han var som person før han begikk selvmord. Du kan se at han ofte har en liten anarkistisk bakgrunn i de fleste av hans skriftlige verker. Jeg syns det er viktig å ha litt informasjon om hvordan Jens Bjørneboe levde og hva han stod for.

AN betyr uten og ARKI betyr erke/hersker. Noe forenklet betyr Anarki "system og styring uten hersker(e)"

Jens Bjørneboes foreldrene tilhørte overklassen og hadde ved jevne mellomrom fester i barndoms hjemmet. Festene var som overklasse fester flest på den tiden med damer pyntet i de lekreste klær og menn med dyre dresser. Barna måtte alltid holde seg vekke når foreldrene holdt disse samlingene. Men det var ikke alltid like lett å holde Jens borte. Jeg har lest at ved en av disse middagene skal gjestene ha merket at lyskronen i taket begynte å svaie faretruende, som om den var i ferd med å falle ned. På loftet skal den lille opprørske guttungen Jens hvert i ferd med å løsne de solide mutterene som holdt lampen oppe. Var dette kanskje opprøret i Bjørnebo som hadde startet? Også på skolen viste han denne siden av seg selv, gjennom og være en bråkmaker som opponerte mot Lærerne.

Jens Bjørneboe mente at svaret på de autoritære samfunnene var anakisme. Et samfunn hvor frihet, sannhet og likeverd stod høyt. Og hvor de autoritæres mulighet til maktbruk ville forsvunnet. Men som vi vet så krever det mer eller mindre at alle tenker selvstendig og fritt.

I 1972 gav han ut en essaysamling ”Politi og anarki”. Bjørneboe var meget samfunnskritisk i verkene sine. Han gikk til angrep på forholdene i folkeskolen, rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig og fengselsvesenet. Han kjempet mot det meste av autoriteter. Han mente som sagt at vi måtte klare å bestemme over oss selv. Det var på dette grunnlaget at Bjørneboe mente at anarkisme var den rette styreformen. Siden han alltid protesterte sterkt mot styresmaktene og de autoritære menneskene i samfunnet, kom det også ganske tydelig fram i det han skriftlige verker.

Romanen ”Haiene” som var Bjørneboes siste verk ble gitt ut i 1974. Boken handler om skuten ”Neptun" som seiler sin siste tur til sjøss. Manskapet på skuten består av mennesker fra hele verden. Forut i skuten består mannskapet av en rekke forskjellige menneskeraser fra den 3. verden. Akterut i fartøyet består mannskapet av et mindretall menn fra vestens hvite overklasse som er skutens overhoder.

I starten av romanen er det flere konflikter blant mannskapet fra den 3 verden forut i skuta, dette kan også kobles til alle de teite krigene i den 3. verden under denne perioden. Disse mennene får dårlig betalt, maten er nærmest uspiselig og arbeidsforholdene er umennesklige. Skutens overklasse akterut derimot har atskillige bedre leveforhold. Også disse krangler innbyrdes, men langt mer fredelig og uten innblanding av vold.

Etter en stund får det underbetalte mannskapet nok av undertrykkelsen, og med Arrowsmith i fronten samles det undertrykte mannskapet (som kan ses på som frihetskjemperne som kjemper for anarkisme), og gjør opprør mot offiserene ”Den hvite overklassen” (noe som også kan ses som Politiet eller en annen autoritet). Dette kan sammenlignes med en slags verdensrevolusjon slik som morten beskrev Neptun. Selv om de hvite mennene bare er tre, har  store fordeler i og ha våpen til disposisjon mot de flertallige mytteristene. Men under mytteriet innkommer en orkan, og for å berge livet er den eneste måten å overleve på, å stå sammen mot naturens krefter.

Haiene, som blant annet har gitt navn til boken er et viktig symbol.Selv beskriver Bjørneboe dem som djevelens skapninger. Disse ”perfekte” Rovdyrene blir forfulgt av sulten gjennom hele livet. Denne tørsten etter blod er haienes forbannede sjel. De er et godt bilde på all den ondskapen som fins i verden. Dens forbannede sjel vil alltid eksistere, og det vil ondskapen også.

I slutten av boka danner mannskapet et anarkistisk eller kommunistisk idealsamfunn på Øya.