Jeg liker ikke å gå. Bevegelse gjør meg redd. Bevegelse skader meg. Kondisen skader meg. Bevegelse fører ofte til for mye bevegelse. Med ett jeg begynner å bevege meg for mye, legger røykekondisen seg over ryggen min med et bittert flir rundt den skyldrøde munnen, og kaster meg brutalt i bakken, der jeg ligger og spreller infernalsk med beina og ber om nåde før den plutselig innser at den har vunnet og slipper taket. Å gå tur innebærer å gå. Å gå innebærer bevegelse. Jeg hater bevegelse. Hvorfor ikke bare sitte stille. Det har aldri drept noen. Det har en tur gjort.

Ja visst. Mange ganger faktisk. En venn av meg ville ha meg med på tur. Jeg hater å gå tur. Spesielt når det ikke er noen hensikt. Men det var en hensikt med denne turen. En meget enkel, u-skummel og lett hensikt. Min venn skulle kjøpe snus. Det var hensikten. Det var ingen god hensikt. Snarere tvert imot. Ikke for meg. For jeg hadde snus fra før av. Nemlig. En veldig pen gul boks i pyntet i western stil med store hvite bokstaver som sa “Ettan” inni en hvit lasso.

Så pen den var. Jeg hadde tenkt å kalle den Henrik. Når Henrik skulle komme til å bli tom ville jeg sette den på en svart hulle sammen med omtrent 20 andre, pene, snusbokser. Der kunne han stå i ro, og kose seg med Lars, Tom og Gustav uten bekymringer, og bare se pen ut. Og når folk gikk forbi skulle de si ’’Å Christopher for en vakker snusboks du har på hyllen’’. En herlig tanke. Noen mener jeg kanskje blir litt for knyttet til snusboksene mine. Så denne dag bestemte jeg meg for å slutte med snus. Helt uten grunn. For 34. gang. Denne flotte dag som også skulle vise seg å bli en ganske så irritabel, men nokså filosofisk dag.

Som sagt ville min venn ha meg med til den lokale bensinstasjonen å kjøpe snus. Jeg prøvde å dele mine tanker om turer, og informere ham om min bevegelses fobi. Men han lyttet ikke.. Niks. Så med det klarte han tilslutt å slepe meg med. Å gid jeg kunne sluppet. men slik ble det nå ikke. Plutselig, uten at jeg selv merket det, var vi på vei mot essoen, mollen, og nikotinen. Og turen ble nokså lang. Ja svært så lang. Plutselig ble vi framme.

Vi snek oss inn i varmen. Den nydelige varmen. Mange mener at jeg blir for knyttet til ovnene mine også. Men i motsetning til snusen, så har jeg ingen som helst planer om å slutte å bruke ovn. Men der var vi da. I varmen. Pene varmen. Gikk sakte mot disken. Plutselig ble vi framme igjen.

Min venn åpnet den alt for store munnen sin og mumlet så høyt han kunne.

’’En general’’ sa han.

Han manglet innlevelse. Men det gjorde ikke noe, for det gjorde tydeligvis mannen i disken og. En svart boks med hvite bokstaver som sa “general” landet omsider foran oss. Min venn tok opp tre tjuekroninger. To skitne, en ren. Til sammen skapte de pengesummen seksti. Kassemannen, heretter kalt Mr.x, slo snusboksen inn i kassen.

“Seksti-to”, sa han.

Min venn så med spørrende blikk på både meg og Mr.x før han begynte å lete febrilsk i lommene sine. Det gikk opp for både meg og X, at min venn dessverre manglet to kroner. Et normalt homo sapiens, populært kalt menneske ville spurt pent ’’Er det greit at jeg får den for seksti’’. Men min venn er dessverre en av de mer laverestående i sin rase. Han sto stille og begynte å praktisere en meget bisarr form for stirreleken med Mr.x. En meget vulgær form. Såpass arrogant at jeg måtte snu meg vekk for ikke å få vondt på min venns vegne. Mr. X skjønte dette og stirret tilbake.

Det ble en slags western film stemning inne på essoen. Som fra en scene hvor to menn har en duell. Første mann på avtrekkeren vinner. Min venn var dessverre ikke først. Mr X var for kjapp. Avtrekkeren lød ’’Jeg beklager, men den koster seksti-to’’

Jeg kunne se på ansiktet til min venn at han var skrekkelig fornærmet. Han var hevngjerrig, så han bestemte seg for å skaffe de to kronene. Og jeg måtte være med. Det var en slags form for ’’I’m going down, and i’m taking you with me’’ type ting. Og nå spør du sikkert. ’’Gikk dere seriøst for å finne flasker?’’

Jeg skal svare som det var at; ’’Ja det gjorde vi’’

Så kommer sikkert neste obligatoriske spørsmål ’’Fant dere noen?’’

Et spørsmål som der og da ville fått min venn til å koke i hodet. For vi fant ingen flasker. Og min venn måtte etter en 2 timer lang leting se seg slått av Mr.X. Så han måtte nøye seg med porsjons-snus. Noe som er bittelitt billigere. Men under letingen begynte jeg å tenke. Noe som skremte meg var det motet som holdt min venns desperate flaskejakt gående i drøye to timer. Det må være noe som gjorde det. For min venn er ikke akkurat sterkeste typen i viljen. Jeg tenkte på hvor jævlig lavt en mann kunne synke for noe slikt. Hvor lavt et menneske kunne synke for å beholde stoltheten. Eller noe som kanskje og var en grunn; for å gi etter for nikotin suget.

Jeg laget en teori om dette. En revolusjonerende teori om naturlige behov som roper at Freud kan stappe sin ynkelige behov-teori langt opp i rassen.

Bare hør på dette:

En gjennomsnittlig mann nå til dags styres av tre behov.

1. Behovet for å pule (seksualdriften)

2. Behovet for stolthet

3. Behovet for nikotin (nikotinsug)

Det var dette som holdt min venn gående i to forpulte timer.

Hvis du har lest historien godt, og i tillegg legger til et faktum om at min venn også var jomfru, så skjønner du kanskje at han manglet alle disse tre behovene samtidig den kvelden. Så han dette endte med at han gikk sola rundt for å finne to ynkelige flasker. Han ga etter for sine behov. For han var svak. Dette er et slags varsel til manndommen.. Vi andre mannfolk må lære å styre disse behovene, og ikke å begynne å samle flasker hver gang vi ikke får pul, røyk eller et stolt selvbilde. Hva med å ta oss en sjokolade heller.? Mye sunnere. Og du slipper muligens en del bevegelse.

God helg.