Alle, eller nesten alle, vil kunne kjøre bil. De vil ikke være avhengig av at andre skal kjøre rundt på de. Må vente på at foreldrene skal kjøre de til vennene deres. Vente i flere timer på at de skal komme å hente deg igjen. Det aller beste er vel å ha en bil, lappen og fri bensin. Se for deg du skal besøke kjæresten din som bor et stykke unna, og så regner det ute og du spør moren eller faren din om de kan kjøre deg dit. Og at de sier ja, og dere sitter dere inn i den rustne gamle volvoen og kjører dit. Synes ikke dere det blir flaut da? Og så har man jo alle de som kjører bil før de har lov til det. Altså, da tenker jeg ikke på øvelseskjøring for de som har tatt trafikkalt grunnkurs, men på fylle kjøring og ellers kjøring uten lappen. Som Leo Campion sa, en sjåfør er den farligste delen av en bil. Det er jo som oftest sant, for det er jo deres feil at det skjer ulykker. Det kan jo selvfølgelig være en liten feil med bilen. Da jeg var liten fikk jeg av og til lov å sitte på fanget til faren min å styre på rattet. Da var jeg virkelig den farligste delen av bilen, og jeg havnet til og med i grøfta. Og etter den dramatiske ulykken kjørte ikke jeg bil på mange år, men jeg satt selvfølgelig på andre.

 

Alle kan jo selvfølgelig havne i ulykker. Selv om at man har greid teorien, oppkjøringa og fått lappen så vil det ikke automatisk si at man kjører perfekt og aldri havner i ulykker. Jeg vil heller si langt i fra. Når man nettopp har bestått alt, så vil en gjerne tøffe seg for andre og da går det ofte galt. Spesielt gutter, de skal alltid tøff seg for kompisene og jenter. Av og til kan det gå så galt at det skjer alvorlige ulykker, der man havner på sykehuset eller rett og slett blir mobbet i en lang stund framover. Det trenges erfaringer og selv da kjører man ikke perfekt. Etter å ha vært inne på en nettside fikk jeg sjokkerende nyheter. Når dama til en mann havner i ei ulykke, spør hele 90 % av mannfolkene om hvordan det går med bilen. Det var nesten som om at jeg fløy i taket. Hvem/hva var det man giftet seg/ ble kjæreste med? Jo, nemlig dama, ikke bilen, og for meg skulle det ha vært en selvfølge at man skal spørre med engang hvordan det går med dama.

 

Øvelseskjøring er jo på en måte nesten det samme som å øve til en prøve. Man øver seg på å kjøre bil, prøver å kjøre best mulig, akkurat som på en prøve prøver man å score høyest mulig poengsum. En prøve kan det gå litt galt med, man kan få hjerneteppe og ikke huske noe eller bare huske litt. Det samme er det med øvelseskjøring, man kan kvele bilen, få panikk, hjerneteppe og rett og slett bli redd og bare gjøre dumme ting. Men grunnen til at man har øvelseskjøring er at man skal lære å holde hodet kaldt. En kjørerlærer fortalte meg en historie engang. Det var en mor og datter som var ute og øvelseskjørte og så traff de på en elg. Datteren fikk panikk og viste ikke hva hun skulle gjøre. Moren hadde fått vite på et kurset som ble holdt, at hun bare skulle ta opp håndbrekket hvis noe slikt skjedde. Moren gjorde det, og bak hjulene ble blokkert og bilen ble snudd 180 grader rundt, så det så ut som de rygget. Bilen havnet i grøfta, helt totalt vraket. Noen dager etter ulykka kommer moren sur og sint inn på kontoret til kjørelæreren. Hun forklarer hva som har skjedd og står og kjefter en halv time på han. Før hun går ut. Kjørerlæreren sier ikke stort, men prøver å forklare at han har aldri sagt at hun skulle ta opp håndbrekket, men at det var vegvesenet som hadde holdt dette kurset. Hun som var det inne, fikk aldri med seg det. Hun fikk i flere år og prøvde å unngå kjørelæreren, for til slutt fant hun ut at det ikke var hans feil. Poenget er at alle kan gjøre feil, men alle vil ha noen andre å gi skylden til. Da føler man seg mye bedre.

 

En biltur kan være kort eller lang. Hver sommer drar min familie og jeg til sommerhuset vårt. Det tar ca. 3 timer å kjøre dit, men med kattene i bilen tar det ca. 4 – 5 timer. Husker spesielt engang vi skulle dra dit, alt var pakket og klart, men den ene katta hadde ikke kommet inn. Det var akkurat som om at hun viste at vi skulle dra på ferie, og hun måtte sitte lenge i bilen. Etter masse leting fant vi henne til slutt, og vi startet å kjøre. Etter å ha kjør 5 min, så måtte den største katta vår på do, og bæsjet i buret. Det stinket så utrolig mye, så vi stoppet bilen med engang, tok katta ut av buret og skiftet avis. Så var vi klar til å kjøre igjen. Før vi hadde kjørt 1 time, hadde den samme katta bæsjet 4 ganger. For å være ærlig var det den verste turen til sommerhuset vårt jeg noen gang hadde vært med på. Og for å si den sånn, vi har fire katter, og alle var på do en del ganger. Så bilturer kan ikke alltid være så utrolig morsom.

 

Alle vil ha en egen bil. Sånn at når man er lei seg og sur, bare kan ta å seg en tur med bilen og se på den utrolig fine naturen. Men en bil og sertifikatet er utrolig dyrt. Så er bare å begynne å spare fra man blir født. Eller greie å lure foreldrene til å gå med på en avtale. Som for eksempel at hvis du ikke rører snus eller røyk, så kan de betale halve sertifikatet ditt. Det er en lur måte å få hjelp til å betale noe av det. Som Per Aabel sa, snart blir det vel slik at vi alle fødes med hjul på. For bilen er kommet for å bli.