Endel plastiske kirurger utfører et samfunnsnyttig arbeid, spesielt når de behandler pasienter med brannskader, store sårskader etter ulykker og ved rekonstruksjoner i forbindelse med kreftbehandling som krever gjenoppbygging av kroppsdeler. Andre i samme bransje skaper heller nye helseproblemer, når de spiller på menneskers misnøye med egen kropp og utseende. For hvem ville ikke gjerne sett penere ut?

De fleste venter at leger og helsearbeidere skal løse helseproblemer. Men av og til kan de såkalte løsninger skape helseproblemer i stedet. Mye av den kosmetiske kirurgien som utføres ved private klinikker i dag, er med på å produsere helseproblemer.

Mange opplever at de har en kropp og et utseende som ikke passer til dagens idealer. De føler at de har behov for forbedring, og plastikkirurgene står i kø for å tilby sine tjenester. De bekrefter stilltiende folks misnøye og komplekser og at kroppen trenger forbedring. Antallet operasjoner har økt drastisk de siste årene og dette er til fordel for kirurgene. Det ligger mye penger i å appellere til folks misnøye med eget utseende.

Kan man bli så misfornøyd med sin egen kropp at man er villig til å betale alt fra en månedslønn til et par årslønner? Mange av disse menneskene må ha en utrolig lav selvtillit som lar seg selv lure til å tro at de ikke holder mål, sett i sammenheng med at de ikke får den oppmerksomhet som er andre til del. All fokuseringen på skjønnhet, sminke, mote, har fått mange til å legge seg på operasjonsbordet, for at de skal få tilbake selvtilliten. Er dette virkelig nødvendig, eller kan man gå en vei utenom operasjonsbordet. Vi endrer utseende og kropp for å se ut som andre. Men vi er skapt til å se forskjellig ut avhengig av arv og gener. Hvorfor endre det?

I en utgave av Kvinner og Klær skriver en jente at hun føler seg snytt fordi hun i fra naturens side ikke har fått store nok bryster. At en ung kvinne påstår dette, er ikke vanskelig å forstå ut ifra dagens idealer, men at helsepersonell skal støtte dem ukritisk i slike påstander, er grovt og ikke forenlig med legenes yrkesetiske retningslinjer. At det nettopp er de private plastikkirurgiske klinikkene som støtter fordommene sterkest, er ikke overraskende. Det er jo disse som tjener mest på unge jenters flate bryst.

Klinikkene bruker store ressurser på å markedsføre sine tjenester. Markedsføring handler om å skape nye behov, eller å forsterke behov som allerede eksisterer. Kroppsidealet i dag er å være slank, veltrent, sensuell og ungdommelig. Alle kjenner disse idealene allerede fra barnsben av. Kroppsidealer skapes ved at ulike trekk ved kroppen blir tillagt verdier og meninger. Slank er bra og tjukk er dårlig - glatt hud er vakkert og rynker er skrekkelig - store bryster er sensuelt og små bryster er ukvinnelig - hår på hodet er vakkert og hår på kroppen er ufyselig. Kroppsidealene blir tatt for gitt, uten at noen har uttalt hva idealene innebærer. På denne måten får kroppen og det kroppslige sin egen, spesifikke mening.

For ungdommer betyr det mye å passe inn og være kul. Uheldige kommentarer kan fort gi en opplevelse av ikke å passe inn, og i en ungdomskultur er det ofte ikke så mye som skal til. Dessuten er kroppsidealene så smale at det er vanskelig å nå dem. Her kan misnøye og komplekser bygge seg opp. Hva gjør så ungdommen for å passe bedre inn og få en bedre selvfølelse? Noen blir tause og usynlige i sosiale sammenhenger, noen får spiseforstyrrelser, noen trener og noen gir blaffen.

Kropp og utseende er intime og følsomme temaer for de fleste, nær knyttet til identitet og selvfølelse. De unge er kanskje de som er mest følsomme og sårbare i forhold til dette. Negative kommentarer om utseendet kan få store konsekvenser, plastisk kirurgi kanskje?

Tidligere var plastisk kirurgi mest utbredt, og sikkert også tiltenkt, mennesker med alvorlige misdannelser og skader, i dagens samfunn er det noe ”alle” gjør. Vi streber etter den perfekte kroppen og det perfekte utseendet, og mange velger å legge seg under kniven for å bli den man ønsker å være. Men hvem er det som bestemmer hvordan den perfekte kroppen ser ut?

Stormakten USA er det vi trygt kan kalle for plastisk kirurgiens hjemland. Et økende antall mennesker, spesielt andelen av menn har økt mye, legger seg under kniven hvert år. Menn legger inn silikon for å gi inntrykk av større muskler, andre kjøper seg en kunstig six-pack! Markedet og etterspørselen etter plastisk kirurgi er stort og kirurgene vet hvor pengene ligger!

Motebransjen og media får ofte skylden for å fremme til usunne kroppsidealer, men bør ikke vi også, som enkeltpersoner, ta på oss litt av skylden for dette? Det er vi som kjøper, tilber og misunner. Det er vi som lar oss påvirke og som betaler for å bli enda bedre..

Kroppen vår kan sammenlignes og sees på som et symbol. For gjennom kroppen vår prøver vi å fortelle omverdenen hvem vi er og hvordan vi passer inn i forhold til alle andre. Kroppen er et uttrykk for vår identitet og kroppen skal prestere og mestre ting, inkludert det å bli likt og godtatt. Og i dag er det så enkelt som å betale en viss sum penger og vips; du er et skritt nærmere perfekt! Men finner man lykken ved å ha et vellykket utseende? Mange har sikkert blitt tilfredse gjennom å forandre på kroppen sin, ikke minst kirurgene som utfører jobbene.

Hvis vi skal se utviklingen fra en annen side så er det flott at vi bryr oss mer om hvordan vi ser ut, vi er opptatte av det vakre og estetiske. Men hvor langt går grensen? Denne opptattheten dreier seg mest om de mangler man har, ikke det man allerede har. Skulle hatt mindre hake, større muskler, mindre nese osv. osv. Man kan sikkert holde på i en evighet. Aldri før har mennesker brukt så mye penger på å finne nye feil ved seg selv…

Brystimplantater, ansiktsløftning, benforlengelse. Hvor stopper det egentlig? Er vi virkelig så påvirkelige at vi er villige til å gjøre omtrent alt for å se ut som dagens idealer? Skal verden bli til et sted fullt av perfekte kropper og fjes? Hvis alle går rundt med de umenneskelige proporsjonene til barbiedukker, vil noen egentlig skille seg ut da? Når hele verden er ”perfekt” vil det ikke da bli litt kjedelig?

Sett over ett: er man så utrolig misfornøyd med seg selv at man hindres i å fungere normalt, kan forandring på utseendet ved hjelp av plastisk kirurgi gi deg et bedre selvbilde?

Omgivelsene prøver hele tiden å overbevise oss om at alt vil bli så mye bedre om man får rettet på ”en ene lille feilen” som f. eks noen overflødige kilo, eller litt tunge øyelokk. Det er jo ikke rart mange sliter med dårlig selvbilde når man hele tiden får høre at noe annet enn den man i utgangspunktet er, er så mye bedre. Vakre, ”perfekte” mennesker overalt rundt oss viser oss hvordan vi ”bør” være. Men alle er skapt forskjellig, og burde kunne leve et fullkomment liv slik de er skapt. Når små barn slanker seg omtrent til døde, og gamle mennesker gjør alt for å tilbakevinne den evig tapte ungdommen er det noe galt med verdens menneskesyn etter min mening!