Han valser rundt i Bombays gater, en liten gutt i fillete klær. Foreldrene er borte. En tåre sniker seg ned kinnet hans, en tåre for savn, en tåre for minner.

Ska han aldri få oppleve kjærlighet igjen?

Oppe i Norge står et par hånd i hånd, to kvinner ser med sårt blikk på alle barnene som tumler omkring. Hendene klemmer om hverandre, to kvinne hender, de sukker.

Å som de ønsker seg en liten gullklump i familien.

Den lille gutten setter seg ned på en fortauskant, ser tomt ut i luften… savner noen som er glade i han, savner omsorg.

De er to vanlige kvinner, helt vanlige mennesker som meg og deg. Noe skiller dem likevel fra resten av ”oss”. De er glade i hverandre, to kvinner som ikke kan noe for deres legning. De er lesbiske. For noen år siden ville ikke kjærligheten deres vært akseptert for fem flate øre, men samfunnet har forandret seg. På den måten er de heldige. I motsetning til før kan de nå gå nedover gaten hånd å hånd. Men med den andre hånden får de fremdeles ikke trille en barnevogn.

For en ting hindrer disse tre sjelene I å møtes… Loven.

Ingen direkte lov, men denne lille setningen.

§4. Andre end egtefæller kan ikke adoptere sammen

Siden homofile ikke har lov å gifte seg, har de derved heller ikke har lov til å adoptere. Et uskyldig lite barn blir å kunne lide, med tanke på foreldrenes legning. For mobbing er et faktum. Det har alltid vært hær, og vil aldri forsvinne. Et barn med foreldre av samme kjønn ville nok fått slibrige kommentarer etter seg. Resten av samfunnet respekterer det rett og slett ikke. Og da kan man jo spørre seg selv, er det rettferdig å la et barn lide, for å ”glede” disse to menneskene?

La oss nå si at gutten hadde blitt adoptert. Hadde han da taklet alle de nye situasjonene? Ikke nok med nytt miljø, nye folk, nye rutiner og nye regler, han måtte også funnet seg i å ha to foreldre av samme kjønn. Det er vel mer enn man kan forvente seg av et lite barn. De fleste vil nok nikke, alle forstår vi nok dilemmaet. Gutten ville vel fått et mye bedre liv her i Norge, med tanke på det gamle i Bombay. Men hvordan skulle han for eksempel forklare til sine medelever og venner at han ikke har noen pappa?

Også i kirken er det reist store spekulasjoner, skal homofile få adoptere? Hele fem av ni biskoper sier nei. – Hvis Gud mente av to av samme kjønn skulle få barn i lag, så hadde han skapt oss slik, en setning vi har hørt mer enn en gang, også fra Kr.F. overraskende nok.

Gamle Norge er tross alt ikke gamle Norge lenger.. Et nyere samfunn har vokst fram, der man tolererer mer. Noe både Venstre og Senterpartiet har forstått:

”Ingen har rett til å adoptere et barn, men alle om ønsker det bør ha muligheten til å bli vurdert som adoptivforeldre. Det er adoptivforeldrenes evne til å gi barna en god oppvekst som er avgjørende, ikke sivilstand eller seksuell leging. Homofile bør derfor kunne vurderes som adoptiv foreldre”

Men, nei... Man kan ikke si at samfunnet vårt er modent nok til å la homofile adoptere. Enda finnes det for mange fordommer. På den andre side, skal man la fordommene bestemme?! Vil de noen gang forsvinne da? Kanskje er det bare best å bryte ned den gamle muren å begynne på nytt? Svaret vil vi ikke få før vi prøver.

Nå har det seg allerede slik, at 20 000 barn her i Norges land har homofile foreldre. Hvordan kan det ha seg? Jo… barnene kan være fra tidligere forhold, de kan også være født inn i et homofilt forhold. Eller de kan være født av enslige lesbiske mødre, såkalte vennskapsbarn. En person har også muligheten til å adoptere et barn før han/hun går inn i et homofilt partnerskap, for så å ta barnet med seg. Da er det ingen lov som stopper dem, hvor merkelig det nå enn høres ut.

Norge har kommet et steg videre i homopolitikken.

Seksuelle handlinger mellom menn var forbudt ifølge norsk lov frem til 1972, frem til 1977 var homofili en mental diagnose i følge ’Norsk Psykiatrisk Forening’. Og i 1981 skrev Norge homofile inn i antidiskrimineringsloven, som første land i verden. Til nå er det få land som støtter homofile og adopsjon, så hvis vi nå skulle prøve å knekke disse fordommene, ville det hjelpe? For ikke bare lille Norge har slike fordommer, de lever overalt. Nesten alle adoptiv barn her i Norge kommer fra land som sier nei til å la homofile adoptere. Siden adopsjonsforholdene også skal aksepteres av myndighetene i landet barnet kommer fra, møter vi på enda et problem.

Når noen sier ordet ’familie’, kommer med en gang bildet av en lykkelig far som holder rundt en mamma, samt noen smårollinger tumlende rundt bena. Tenk deg for en merkelig familiestruktur det er hos et homofilt par. Barnet vil nok å merke denne ”skjeve” fordelingen. Enten blir den omsorgsfulle og kjærlige mammaen borte, eller så vil den bestemte og rettferdige farsrollen mangle. Kan et barn vokse ”normalt” opp med en slik familie, uten å bli en ”isklump” eller en ”mammadalt”. Forskere hevder barn som er oppvokst med foreldre av samme kjønn ikke utvikler seg annerledes enn andre barn, det er heller ingen tall som sier at barna har større sjangs for å bli homofil. De vil nok heller bare ha litt lettere for å teste ut sin identitet, også når det kommer til homofili, fordi de har større rom for å være annerledes. Fremdeles blir man ikke homofil, man er født homofil.

På forskningsoversikt fra American Psychological Association er det gjort 50 undersøkelser som har innholdt alt fra mobbing til kjønnsrolleidentitet hos barn hos homofil. Denne viser at barene ikke har det vanskeligere enn andre barn.

Slik adopsjons diskusjonen foregår i verden for øyeblikket, kan den neste bli sett på som en kamp om likestillingen mellom heterofile og homofile, ikke det den virkelig handler om, et lite barn.

Ja det skal ikke være lett…hva er det riktige i dette tilfellet? Jeg har trukket min konklusjon…hvilken side står du på? Skal homofile få adoptere?

Samfunnet er fremdeles i utvikling. Så hvem vet, kanskje en vakker dag kan gategutten fra Bombay og de to kvinnene møtes for sammen å få et bedre liv. Den dagen samfunnet er modent, kan alt skje. Men inntill da…kan ingenting gjøres...

Heal the word, make it a better place, for you and for me…*nynne*