Vi nordmenn er en merkelig folkegruppe. Ikke fordi vi skiller oss så veldig ifra resten av verden, nei ikke akkurat med tanke på det, men vi har vel våre egne spesielle særtrekk. Akkurat som andre nasjoner. Italienerne har f.eks. spagettien, tyskerne kjent for sine biler, kineserne sine søte gule stråhatter og amerikanerne for sin vennlighet. Men hva er det egentlig å være norsk? Hvis det i det hele tatt kan være noe. Hvordan kan vi være så sikker på at det i det hele tatt finnes noe vi kan konkret si er å være norsk. Det kan jo hende at ting folk tror er norsk, både utlendinger og nordmenn, egentlig stammer ifra andre kulturer. Men hva er det da som å være norsk, og hva er det vi selv tror egentlig er det norske?

Det første vi kanskje alle kommer på når vi tenker ”det norske” er kanskje nasjonaldagen vår. Hver 17. mai feirer vi nasjonaldagen vår ved å gå i tog, vifte med flagg og rope hurra. I løpet av dagen blir også nasjonalsangen sunget. En annen Norsk tradisjon som er veldig oppbevart er det med å ha på seg bunad til rette anledninger. Hvis du tilfeldigvis befinner deg i hovedstaden en 17.mai, får du virkelig sett et bunad show. Det kryr av folk med bunader fra over hele landet, helt fra langt oppe i nord fra Tromsø til nederste sørsiden av Kristiansand. Hvis du ser godt etter kan du også finne et par samer. Her kan en også få anledningen til å se kongen vinke til folket fra slottsterassen sin. En kjempehyggelig kar.Det er ikke mange som hadde orket å stå der i flere timer og vifte med armene. Kongen er jo ikke akkurat noe typisk norsk, selv om Norge har vært i felleskap med Sverige og Danmark over lengre tid. Nåværende kongefamilien egentlig dansk med litt inngift engelsk blod, dansker er hyggelig folk ingenting å si på det. Engelskmenn også. Og det var jo under danske tiden og unionstiden med svenskene vi fikk bunadene. På 1800-tallet var det viktig for mordmenn å bygge opp en norsk nasjonalisme, og vi trengte uttrykksmåter som skulle symbolisere det typiske norske. Det var her vi følte at vi trengte vårt eget språk, vår egen grunnlov for å kunne bygge vår nasjonalitet. Noen av de viktige dikter og språkhistorikere var Ivar Aasen , Bjørnstjerne Bjørnson, Aasmund O. Vinje, Henrik Wergeland og Johan S Welhaven. Det var få kvinnelige karakterer satt fram i lyst på denne tiden fordi det var enda for tidelig, men en av de som ble populær i ettertid var den berømte dikterinnen Camilla Collett. Disse menneskene skapte det ”moderne” Norge som var på den tid, og dette tok vi og brukte til å bygge det moderne Norge vi har i dag både innen skriftspråk og historie. De skrev norske dikt, folkeeventyr, sagn og vandrehistorier som vi i dag lærer på skolen som et hovedtema, og slik det ser ut er dette noe som vil bli lært videre til våre barn og barnebarn, fordi dette er en viktig del av Norge, dette er det lille vi har som vi kan kalle typisk norsk. Aasmund O Vinje’s et av kjente verk var ” Nasjonalitet” som hadde inntrykk på folk på den tid, det var veldig sterke utrykk i diktet og veldig nasjonalistisk. Dette er verk skrevet ned på papir av våre nasjonalister som vi må huske for evig tid!

Heller ikke 17. mai er egentlig norsk. Feiringen kan faktisk sammenlignes med stammefeiringen som vi finner i Sør-Afrika. Sørafrikanerne er nok mer eksotiske enn oss i nord vil jeg tro. Barnetogene er nok noe som ikke afrikanerne har, men paradegåing er jo noe som vi også kjenner fra andre land. Til og med nasjonalsangen «Ja vi elsker» er ikke komplett helnorsk. Bjørnstjerne Bjørnson ble inspirert av den finske nasjonalsangen da han skrev teksten.

”Bunad dagen” er en årlig folkefest, men vi nordmenn har klart å få til flere vi utenom årstiden. Dette har skjedd om vinteren under store sportslige arrangementene i 90 årene da vi hadde VM på ski og Olympiske vinterleker. Mange tusen nordmenn møtte opp for å heie frem de norske utøverne. Publikum ble rost opp i skyene. Ikke bare heiet de på de norske, men på alle de andre deltakerne også. Dette var jo veldig norskaktig ja… Like ”mye” norsk som afrikansk! Joda, folk heiet på alle de, men mente de det? Så klart ikke, det lyste falsk heiing lang vei. Andre nasjoner ville ha blitt sinte og stumme av surhet. Men ikke nordmenn, nei. Vi jubler som om de skulle være folkehelter alle sammen. Viste oss for verden. I virkeligheten viste vi oss bare frem for kameraene, gjorde reklame for landet vårt. Dette gjør oss i grunnen til et falskt, overfladisk og festende nasjon. For vi liker å feste, vi gjør det? Spesielt med mange folk og en unnskyldning til å drikke seg drita. Dette har begynt å bli typisk norsk. Får bare håpe at dette er noe som vi har fått fra andre land, og at det er andre som har de samme ”problemene’’.

Folkefestene har også ført til sterkere bånd mellom det norske folk. Det nærmer seg nasjonalisme. Jeg syns det er skremmende. Patriotisme er greit det for jeg selv er patriot selv om jeg har verken mor eller far med norsk bakgrunn, men nasjonalisme fører ofte til rasisme og fremmedhat. Dette er jo nesten blitt en vane hos politikerne. Partiene fører en strengere innvandringspolitikk enn tidligere. En skam vil jeg påstå, ikke fordi jeg syns vi skal la alle mulige utlendinger innvandrere landet vårt, men vi ”deler” jo denne kloden sammen. Norge er et av de rikeste landene i verden, det burde være vår plikt å hjelpe de som ikke er så heldige.

Det som det tydelige norske ja, det er nok blitt ganske uttynnet nå. Vi må jo huske på at det som er regnet som for å være det norske, er ofte det samme som den norske kulturen og det er umulig for en kultur å ikke bli blandet med inntrykk og påvirkning fra andre kulturer. Derfor har det blitt gjort forsøk på å finne hva som er norsk, ut fra synet at ”det norske hele tiden blir sett på som det norske, og det som er norsk, og det som kan uttrykk dette, er også norsk”. Ut i fra dette kan vi jo si at det vi syns er typisk norsk, er typisk norsk. Dette er jo veldig bra, for da kan jo vi med nesen i været si at 17. mai likevel er norsk.

Store internasjonale fester og sportsarrangementer er noe som ikke skjer daglig, ikke engang her i Norge. Så hvordan er det norske folk til hverdag? Tause, selvstendige, kalde, sta og jordnære er adjektiver som kommer ofte opp i beskrivelser av nordmenn. Det kan man vel være litt enige i, men dette behøver jo ikke å være så negativt, gjør det? Vi nordmenn er jo også ganske naive og litt påvirkelige, men samtidig så er vi ganske skeptiske. Dette gjør at vi ikke hopper på noe som er veldig urealistisk og vilt, men med litt overtalelse blir vi med på det meste.

Men det var en ting vi ikke ville bli med på, selv om det var en hel del overtalelse med i spillet. Ved folkeavstemning sa folket nei til medlemsskap i Europa Unionen. EU spurte oss om vi ville være med å bestemme hva som skal skje med Europa, men folket bestemte allerede. Vi har nok med oss selv vi! Dette gjorde oss til et enda mer ”selvstendig” land enn det vi allerede var. Hvorfor satse på et spill som har usikker gevinst, når vi er et såpass rikt land at vi kanskje kan tjene mer uten den store risikoen på egen hånd? Vi nordmenn har jo alltid hatt beina trygt plantet på jorda. Derfor tror jeg at vi trygt kan klare oss fint på egenhånd.

En annen typisk ting for oss nordmenn, er likhetsnød. Det er så utrolig viktig å ikke skille seg ut. Man må følg janteloven. Du skal ikke tro du er noe. Det er også strengt forbudt å vise at man er ”bedre enn andre”. Å vise velstand og suksess blir også sett veldig ned på. For de som ikke klarer å komme seg opp fra det vanlige middelklasse livet på egen hånd, har en annen måte å skille seg ut fra mengden på uten å få folk på nakken. Det er å følge reglene og normene bedre enn alle andre. Janteloven bestemmer nok mer ubevisst enn bevisst. Det er bare sånn vi nordmenn er oppdratt. Om vi kan gjøre noe med det? Vel, jeg vil heller være en typisk nordmann, for å være politisk korrekt, enn en overfladisk amerikaner. Selv syns jeg det er helt OK å være norsk selv etter å ha utlandske foreldre som prøver å oppdra meg på sin måte mens de også tar hensyn til at jeg har vokst opp i Norge som har helt andre tradisjoner og folketrekk enn der de kommer i fra. Jeg  har det jo tross alt ganske bra her jeg sitter og føler meg veldig sterk for Norge selv om jeg kanskje ikke er 110% norsk .

Andre ting som er typisk norsk, er naturen og kulturlandskapet vårt. Vårt lille lang strakte land har mye forskjellig natur, vær og temperatur å by på. Alt kommer an på hvor du befinner deg, men skog og fjell er det mye av uansett. En annen ting som du finner, eller rettere sagt ikke finner, er borger eller ruiner av borger. Siden Norge aldri har hatt noe skikkelig adel, har det heller ikke blitt bygd en eneste borg. Dette er veldig utypisk sett i europeisk sammenheng.

Som alle andre nasjoner, har også vi typiske norske symboler. Sammen med bunaden og hardingfelen har vi en rekke nyere typisk norske gjenstander og matretter. Ostehøvelen, nisser, troll, lutefisken, rakefisken, lefsen, rømmegrøten, brunosten, flatbrødet, pepperkaker, julebrus og Hansa øll. Personlig er jeg ikke så veldig glad i så mye av dette, selv om ostehøvelen er utrolig praktisk og pepperkakene og julebrusen får meg i julestemning. Men det er ikke noe å skryte av. Hvis jeg først vil ha noe typisk norsk, så tar jeg for meg et lite stykke Norge og viser til resten av verden.