(Dette er en personlig evaluering av hva det 'perfekte liv' handler om, det er meget lite eller kanskje ingen harde fakta i denne skriften som snart blir lest, så jeg anbefaler deg at du ikke tar så mye av det som står her alvorlig. Men for all del, om du er enig så kos deg med denne teksten.)

 

Ifølge meg, har det perfekte liv aldri eksistert og kommer aldri til å eksistere. Det perfekte liv er ønsketenking, først og fremst opprettet av mennesker som ikke har det så veldig godt med seg selv. Det består som oftest av at man har ufattelig store mengder med penger, venner, sports-biler og så videre, jeg antar at du forstår hva jeg mener. Og det jeg mener er at de som tenker over det perfekte liv, fokuserer 100 % på de materielle godene i verden, som de eksemplene jeg nettopp kom med.

 

Mennesker har forskjellig tankegang, og har som oftest andre ønsker enn andre, derfor er det perfekte liv en fullstendig personlig sak. Noen liker biler, andre fly – og det de elsker, liker, rett og slett setter størst pris på blir gitt en plass i menneskets drømmeverden, i dette tilfellet menneskets perfekte liv. Alle burde sette pris på tanken om det perfekte liv, det gir oss håp som Gud gir til religiøse og tar oss vekk fra den virkelige verden i en slik forstand at vi får roet oss ned og slappe av.

 

Om jeg i denne teksten skulle 'forklart' deg hva det perfekte liv består av, antar jeg at teksten hadde blitt kjedelig. For du har sikkert for lengst tenkt ut din versjon av det perfekte liv, og da er det jo egentlig ikke vits å lese en tekst som handler om nesten eksakt det samme. Derfor handler denne teksten mer om det som skjer rundt det perfekte liv, og ikke akkurat hva det består av.

 

Hadde det vært slik at det perfekte liv var en realitet, at det kunne oppnås og leves til det fulle, hvordan kunne man i det tilfellet faktisk leve det ! Når det gjelder å leve det perfekte liv, skal dette være meget enkelt, iallefall når det kommer til det materielle (det som har blitt tenkt over). Alt du trenger å gjøre, er å kjøre de fine bilene dine, være kul fremfor alle vennene dine og bruke alle pengene dine på tull som du ikke hadde hatt råd til om du var en normal person. Men, siden du er langt ifra en normal person og derimot er en person som lever det ufattelige og ikke minst utrolige perfekte liv har du adgang til alle disse 'godene'.

 

Dette er jo bare for godt til å være sant, slik vil jeg også ha det. Jo, riktig nok høres dette rimelig fantastisk ut, men alle ting har jo sine baksider, ikke sant? Siden dette nå er det perfekte liv, finnes det ingen baksider – det er perfekt. Men de som har en liten filosof i seg, har greid å finne ut det som drar tanken på det perfekte liv, ned fra sin prektige stol og halvveis ned i dass.

 

Når noe oppleves å være perfekt, for eksempel: om alle sammen var lykkelige, så hadde det ikke eksistert noen sorg, og uten sorgen er det ingen lykke. Begge er uttrykk som trenger en motsetning for å være, og uten motsetningen så er det ingenting. Vi hadde ikke visst om hva som var bra og dårlig om det ikke var for både sorg og lykke.

 

Så tilbake til det å 'leve det perfekte liv'. Du hadde ikke visst om noe annet enn perfekt om du levde det uten noe annet enn perfeksjonisme, hvilket hadde gjort om dette fantastiske livet til noe så lite spesielt, og identisk et helt normalt liv at ingen ville sett på personen som var eier av dette livet som noe ekstraordinært i det hele tatt.

 

Angående den moralske og etisk korrekte delen av det perfekte livet så gjelder det ikke å være den kule, rike eller mest attraktive personen i verden. Men å være det vennligste og mest godhjertede mennesket i hele universet, å være den som bringer fred på jord og håp til menneskeheten og styrke i de harde periodene som eksisterer i den virkelige verden. Det er disse tingene som virkelig skal verdsettes og finne seg en plass i det perfekte liv, men allikevel viser det seg at mennesket undervurderer verdien av de mer følelserike elementene i verden og gir etter for fristelsen.

 

Det er mange aspekter på det perfekte liv, et av dem er det reelle som forklarer oss hvor latterlig, idiotisk og rett og slett umulig det perfekte liv er. Mest sannsynlig er det ingen død i det perfekte liv, for død resulterer i sorg som igjen ikke er perfekt. På den andre siden, er fødsel en fantastisk ting som hører til i den perfekte verden, og fødsel får folketallet til å stige, mens samtidig ingen dør stiger dette folketallet til umenneskelige høyder og verden blir overbefolket, og overbefolkning er jo slettes ikke gøy, og det som ikke er gøy er heller ikke perfekt så igjen blir ideen om det perfekte liv knust i tusen biter og det lille håpet som noen mennesker hadde, og kunne kose seg med er nå borte om de leste dette.

 

Nok et aspekt, er mitt aspekt som jeg syntes er den beste synsvinklingen på temaet. Jeg syntes at det perfekte liv er en flott tanke selv om det ikke er virkelig. Det burde respekteres og bli satt pris på, tanken har ingen onde intensjoner og er her bare for å få folk til å smile. Tanken burde ikke bli overkjørt av professorer som kommer med alle slags analyser og rare latinske navn som får alt til å virke umulig og teit, men heller burde tanken forbli en personlig sak og ikke bli satt ut i verden som noe folk kan rive og slite i og gjøre om på, for det er jo tross alt bare en tanke, ikke sant?