Alt begynte en kveld i oktober. Da høsten var som klarest og hitten “Call on me” toppet alle lister. Helt til nå hadde livet vært en dans på roser, og verden kun en scene med en person i hovedrollen, MEG! Du satt som sendt fra himmelen, klar til å fly ned og snu alt dette på hodet, Oppdrag utført!

Jeg vil nå, ønske velkommen til historien der alt startet og sluttet. Det var kaldt, minst 4 blå. Der tuslet jeg rundt i min ikke fullt så varme jakke, og prøvde å finne fram til vårt møtested i Tveitas beryktede bakgate. Det var duket for fest på Oppsal, og som den antihjemmeværende personen jeg er, med et rykte å leve opp til, stilte jeg med glede opp. Du var den eneste jeg “kjente” som skulle på denne ettertraktede festen, ikke vet jeg om det var skjebnen som var på tokt, men hele saken var at det var du som skulle møte meg og lede meg til åstedet.

Vi hadde så vidt utvekslet noen ord dagen i forveien, men du hadde allerede erobret mitt hjerte med ditt udødelige smil og dine dyriske øyne. Alt oppi dette romantiske, vil jeg legge til at du kunne spart deg for den ekstreme perfeksjonist oppførselen under vårt første møte. “Gidder du å ta den støvsugeren og fjerne de smulene?”, er vel ikke akkurat det som er mest brukt på markedet nå. Det var jo flere folk i leiren, som du faktisk kjente, men jeg fikk æren av å ta disse smulene, og besto med glans. La oss holde oss til saken og returnere til de 4 blå. Jeg hadde fått slukket min brennende tørste med et par pils i forveien, og hadde klart å skrape sammen mitt mål for kvelden: DEG!

Så, du kom, du så, og vi var i gang. Vi parkerte oss i denne gule-Oppsal-villaen, og der var det allerede stinn brakke. Jeg kan fremdeles huske synet av den sigende røyken i hele huset, masse fulle folk, og den ultimal fine rumpa di. Den er kongelig, og fortjener en pris.

Disse fire timene var helt sinnssyke, brennheite. I løpet av mitt lange liv, med mye forskjellig eventyr med gutter, vil jeg meddele å si under disse fire timene, har det aldri vært mindre snakk og mer handling. Tror vi underholdt hele sjappa, men det var verdt det.

Sandra er gal i hodet sitt, Sandra blir med en ukjent kar hjem, og faktisk sover der. Det var slik kvelden utviklet seg, og vi endte opp. Du, jeg og en seng med laken uten krøll. Ren nytelse.

Pågrunn av vår freshe forfengelighet, hadde tema “Sandra og Pål”, blitt en sak alle visste om. En fjær til flere høns…. Eventyret pågikk i ca 6 uker, fløy en fugl forbi og sa. Og endte brått…

Hele tegninga var jeg måtte utforske verden mer, og var ikke klar for noe fast forhold som jeg tror andre var mer patriot for. Saken var at jeg kutta hele høyspenninga. Juleferien kom, og du tok ferden til det store utland, trodde du hadde flyttet for jeg så deg ikke på over 5 uker.

Har aldri angret på noe i hele mitt liv til da, jeg lot den søteste, deiligste, fineste, snilleste gutten passere ut av livet mitt som en revy. Ja, kan bekrefte at strofen “du vet ikke hva du har, før du mister det” holder fortsatt status.

Etter de 5 ukene, måtte jeg møte kjekkasen igjen, og pælma meg på en svett nsb t-bane. Ferden bar til deg, brune lille deg, nybakt fra Syden. FoCk, for et syn, digg.

Men allerede etter 7 minutter kunne jeg merke det, at det var noe nytt på gang. En ny dame var i sving hos Pål. Kom uheldigvis over et par meldinger mens du var nede og fikk i deg dagens kost. Som, “..savner deg, å prate med deg har bare blitt en vanesak”, da var gamet ganske klart for meg, og skjønte at jeg kom midt oppi noe. Løpet var kjørt, og du var borte for alltid…

Kontakten har vi jo fortsatt. Kamerater. Men ingen har noen gang fått meg sånn, jeg har ikke skrevet en stil om en annen kar noensinne. Det er sjef å vite da Pål, at du fortsatt tirrer meg med dine småslemme blikk og eplekjekk look.