Tenke på andre? Hvorfor det? Vi får det vel ikke bedre selv av den grunn? Vi har det så bra i Norge at vi glemmer å tenke på andre. Vi går rundt som arrogante egoer uten å bry oss om de andre vesenene som også bor her på jorda.

Eller har vi det egentlig så godt? Vi er ikke lenger verdens beste land å bo i. Det er Island det. Vulkanøya Island. Hvordan i huleste kan et slikt hull (eller en slik øy som det egentlig er) bli bedre enn vårt eget land, Norge? Det er krise selv om vi er det nest beste av landene her på kula. Det beviser at vi er noen store egoer.

Naboen har fått seg ny bil. En flunkende ny, fin Mercedes. ”Neeeeeeei”, roper pappa da han ser den stå utenfor naboens garasje i morgensola. Han har bare en Volvo, og det eneste han tenker på er at naboen har finere bil. Han tenker ikke på at han faktisk er heldig som har bil, ikke mange har det i de forskjellige U-landene rundt om i verden. Jeg er helt sikker på at 90 % av alle norske menn ville tenkt slik hvis de opplevde noe så ”fælt” som pappa gjorde. Man bryr seg ikke om andre som har det ille før man har det like ille som dem selv.

TV-aksjonen er en fin mulighet til å gi trengende litt oppmerksomhet i form av penger. ”Alle” er for TV-aksjonen blir det sagt, det burde alle være også, men egoistiske oss ga i gjennomsnitt 35 kr per person. Hva er det med oss? Her sitter Ola Nordmann i hus som er varmet opp med strøm mens vi ser på TV og elektriske artikler gjør det meste arbeidet for oss, men er vi fornøyde? NEI! Strømprisen er for høy og TV lisensen er noe tull som aldri burde vært funnet opp. I tillegg kommer det digitale bakkenettet for full guffe nå, og da kan vi jo like godt være forbanna på staten og elektrobutikkene som ikke informerer oss om hvordan vi skal bruke det.

Ola Nordmann tenker ikke mye på andre. Ola gir 35 kroner hvert år til U-land. 35 kroner! Det får vi ved å putte 3 kroner på sparegrisen vår hver måned. Tenk om alle hadde gitt 120 kroner hver, 10 kroner på sparegrisen hver måned. Det ville vært tre ganger så mye penger, og verden ville garantert blitt et bedre sted å være. Hadde vi gjort det kunne vi sagt at vi brydde oss om de andre uheldige vesenene på kloden, men dessverre bruker vi de 120 kronene (og mer til) på godis fra Rema 1000. Ola-er flest synes det er helt greit å unne seg litt ekstra siden vi allerede betaler regninger og avgifter i dyre dommer til staten.

På en annen side kan vi stille oss spørsmålet ”hvorfor skal vi bry oss om andre og sende penger til fattige land?” Det er vel ingen vits det! Det er jo bare krig og elendighet der likevel, det blir jo ikke bedre der uansett hva slags finurlige løsninger vi prøver. Kan vi ikke bare la de krige og sloss til alle er døde og landet er utryddet, for å så sende alle flyktningene som kommer til Norge dit? Det ville nok mange nasjonalistiske, superegoistiske nordmenn likt.

For oss nordmenn er det vanskelig å forestille oss hva som skjer ute i den store vide verden, når vi sitter i det store varme huset vårt og tenker på hytta på fjellet og Cabincruiseren ved sommerhuset. Fordi vi er vant til en annen hverdag, med fred og harmoni er det mest alvorlige en norsk statsborger har vært borti en slåsskamp der han fikk et blått og et gult øye, mens en fra Midtøsten eller Afrika har fått halve familien på ni drept på høylys dag. For dem er voldtekt, skyting og flukt like vanlig som det er for oss å pusse tennene.

Noen ganger lurer jeg på om vi nordmenn er klar over at det finnes mennesker som har en hverdag som er helt ulik vår? Jeg lurer også på om vi vet hvor ille mange personer har det? Nordmenn sukker, stønner og bærer seg over hverdagen som er tung, slitsom, kjedelig, jobben som er dårlig lønna, lærerne som er strenge, lærerne som ikke kan lære ifra seg, og alle leksene. Vi klager over absolutt alt.

De fleste mennesker ønsker seg vår ”kongelige” hverdag, mens vi trangsynte nordmenn ønsker oss disse stakkars menneskenes hverdag. Vi tenker, slippe skolen, slippe å jobbe, ingen forpliktelser, men det er ikke slik det fungerer.

Vi er heldige vi! Ekstremt heldige! Lønna er god, både mann og kone tjener godt, vi har gratis skolegang som vi burde være glade for og ikke klage over. Vi har det så å si perfekt!

Det er en ting vi må passe oss for, og det mener jeg. Vi må ikke bli for selvopptatte. Vi må klare å bry oss om andre som ikke har det så bra, selv om vi lever et tilnærmet perfekt liv.