Eksistensialisme
Eksistensialisme er en filosofisk tankegang der det handler om mennesket som individ og dens eksistens.
Her er det viktig at mennesket former sitt eget vesen gjennom sin eksistens. Eksistens er ens måte å være på i verden og friheten til å være seg selv.
Et eksempel på et tidspunkt hvor man ikke er sikker på sin eksistens, er i ungdomstiden der man ikke helt vet om man er barn eller voksen.
Derimot er essens menneskets natur og mennesket som individ.
Et eksempel er menneskets forskjellige personligheter og deres videre utvikling. Essensen og eksistensen blir igjen preget av menneskets ansvar og frie valg i livet.
Et annet viktig begrep i eksistensialismen er frihet. Her defineres friheten ikke som en grenseløs tilstand, men at det blir tatt et valg ved å ikke velge.
I følge denne filosofien, har jeg som menneske skylden for den jeg er, siden jeg har kunnet velge å endre ting. Jeg har valgt å ikke forholde meg til å ta et valg, men har med den avgjørelsen allerede tatt et valg, nemlig valget om ikke å velge. Dermed er min situasjon i livet min skyld og mitt ansvar.
I eksistensialismen skiller man mellom frykt og angst.
Angst er en redsel som ikke viser til noe konkret man er redd for, også beskrevet som angst for intet. Et eksempel på angst i denne filosofien er at man står ved et stup, hvor man opplever frykten for å falle, men også den mer ubestemte angsten for å hoppe selv. Man erfarer at ingenting stopper en.
For eksempel kan man i ungdomstiden oppleve angst for hva som skjer med en selv og angst for det å bli voksen.
Frykten derimot, grunner i noe konkret som man er redd for i en bestemt situasjon, for eksempel frykten for å drukne når båten kantrer.
Eksistensialismen som filosofi ble populær rundt det 20. århundre og ble særlig utbredt i Tyskland og Frankrike. Kjente filosofer og forfattere innenfor eksistensialismen er for eksempel Franz Kafka, Friedrich Nietzsche, Jean-Paul Sartre, Simone de Beauvoir.
For meg er den danske filosofen Søren Kierkegaard opphavet til eksistensialismen.
Søren Kierkegaard mener at definisjonen av hvordan du ser ulike opplevelser i livet er det riktige for deg. Kierkegaard mener at det ikke finnes noen objektive fakta, slik at mennesker med ulike verdioppfatninger kan oppleve livet forskjellig. Her gjelder menneskets eget syn på verden og hva det mener er riktig.
Kierkegaards teorier innebærer tre nivåer:
1) Det estetiske nivået.
- Dette betyr å gjøre og velge det som en selv liker best og har lyst til. Man velger å leve i sus og dus og ikke ha noen forpliktelser.
2) Det etiske nivået.
- Her velger mennesket å gå på skole, få seg jobb, få familie og barn, skaffe seg et hus/Leilighet og leve et sikkert og rolig liv.
3) Det religiøse nivået.
- En overgir seg til gud, tror på han og lever et liv etter de religiøse skrifter.
Ved å lese om Søren Kierkegaards barndom kan jeg forstå hans tankegang bedre.
Han vokste opp med en svært religiøs og tungsinnet far. Søren måtte ofte gå inn i logiske og religiøse diskusjoner med faren sin. Dette kan være en av grunnene til at han valgte å studere teologi selv om skjønnlitteratur og filosofi var hans interesser. Kierkegaard likte ikke å gå i kirken, og betegnet de som valgte å gå dit som smisker av Gud.
Det er å merke at Søren Kierkegaard aldri nevner sin mor i noen skrifter. Dette ble betegnet som en form for Kierkegaards indirekte kommunikasjon og viser sannsynligvis han fjerne forhold til sin mor.
Han forlovet seg senere med en ung kvinne som han selv tenkte skulle gi han det han savnet i sin personlighet. Da han var en ekstremt lukket person merket han at ikke klarte å gi en total åpenhet i forholdet, men han forlanget total åpenhet av seg selv. Isteden for å bryte forlovelsen på en ærlig måte, oppførte han seg stygt og fikk dermed henne til å bryte den. Denne hendelsen ga han et veldig dårlig rykte i København og satte sitt preg på hans videre liv.
Kildehenvisning:
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst