Det var en tidlig mandag morgen den 7. januar. Det var den første skoledagen i år og jeg kjente den tunge alkoholiske duften sive inn i rommet. Det var mamma som stod over senga og gjorde seg klar til å skremme dritten ut av meg. Jeg var egentlig ganske vant til det, men kanskje ikke denne morgenen, som var den første skoledagen i år. Ettersom jeg hadde sovet til over kl.12 hver eneste dag i juleferien var det grusomt å vite at jeg måtte stå opp nå. ”Bøø!”, skrek mamma til, og tok tak i meg og prøvde å rive meg ut av senga. Jeg hadde ikke noe valg, jeg måtte stå opp. ”Slutt da mamma”, sa jeg.”Jeg skal så opp nå”. ”Det er best du skynder deg”, sa hun. ”Det er første skoledag og det er best du ikke kommer for sent”. Da hun gikk ut av rommet lurte jeg på om jeg bare skulle legge meg til å sove igjen, men som den flinke skolegutten jeg var, sto jeg opp og satte beina på gulvet. Det var kaldt. Jeg grøste oppover ryggen, men motvillig tuslet jeg bort til klesskapet for og finne meg noen passelige klær. Jeg fant fram diverse fine klær som passet nettopp til første skoledag. Jeg hadde ikke så mange klær, men jeg var fornøyd med de jeg hadde. Jeg tok på med meg en underbukse, svarte sokker, en hardrock cafè T-skjorte, en fin olabukse som jeg hadde kjøpt i går, som jeg ikke hadde brukt før.

Så gikk jeg mot badet for å dusje. Jeg gikk gjennom en liten gang med massevis av familiebilder. Da jeg åpnet døra fant jeg til min fortvilelse at mamma var der. ”Du, frekke røver”, sa mamma. ”Slutt å tull da, mamma” sa jeg. ”Jeg har dårligere tid enn deg, så prøv og kjapp deg litt”. ”jaja”, sa hun. Når hun var ferdig gikk jeg inn å la fra meg klærne på gulvet og puttet de gamle i skittentøyskurven. Det var et knøttlite bad med en vaskemaskin i. Vannet var i alle fall varmt tenkte jeg da jeg sto der inne. Det var masse damp der inne så jeg bestemte meg for å skru på vifta. Det varme vannet kjentes behagelig ut i forhold til den kalde lufta som var i huset, jeg gruet meg allerede til å gå ut igjen. Etter 10 minutter der inne fant jeg ut at jeg måtte komme meg ut hvis jeg skulle rekke skolebussen. Jeg tørket meg med et grand canaria håndkle som jeg hadde fått der mens pappa fremdeles var i live. Så fønet jeg det lange hvite håret mitt. Jeg måtte få klipt det snart. Klærne var kalde å ta på seg. Jeg tok en nærmere titt på meg selv i speilet og fant ut at jeg hadde blitt litt feitere i jula. Jeg må ikke spise så mye godt i jula til neste år tenkte jeg. Men jeg visste at jeg ikke kom til å klare det. Men jeg kom nok fort til å gå ned i vekt når jeg bare skulle leve hele skoledagen på to tørre brødskiver.

Jeg gikk ut av badet og kjente den kalde lufta komme imot meg. Hvorfor kunne vi ikke ha det litt varmere i huset tenkte jeg, men jeg visste allerede svarer på dette. ”Det blir du fort vant til” hadde mamma sagt. Men jeg hadde fremdeles ikke blitt vant til det etter to år. Aner ikke hvorfor mamma hadde blitt så gjerrig på alt mulig etter at pappa døde for tre år siden. Etter at pappa døde har jeg og mamma bodd i en ekkel liten leilighet. Jeg aner ikke hvorfor mamma var blitt så gjerrig, men jeg hadde ikke spurt henne om det heller. Jeg gikk ned trappa. Trinnene knirket og de var like kalde som resten av huset.

Da jeg kom ut på kjøkkenet satt mamma der med en kopp kaffe og bladde i avisa. ”Morn”, sa jeg. ”Jasså så du har klart å komme deg ned til kjøkkenet?”, sa hun. ”Da er det klart for neste utfordring, nemlig å smøre din egen mat!”, ”hehe, veldig morsomt”, sa jeg og latet som jeg lo.

Mamma hadde sin egen sære sans for humor som ingen forstod. Jeg gikk bort til benken og tok ut det vanlige first price brødet. Jeg skar fire skiver, to til å spise hjemme og to til å spise på skolen. Jeg valgte nugatti på begge skivene jeg skulle spise hjemme. Jeg syntes det var så godt med nugatti og melk. Jeg kunne allerede kjenn smaken av nugattien som limte seg til ganen som superlim og den deilige melka som skylte over det hele. Det var vel ikke det sunneste jeg kunne spise, men hva kunne jeg vel gjøre med det. Det var første skoledag og jeg unte meg litt ekstra. Matpakka kunne jeg ikke smøre med nugatti, for det var ikke melk på skolen og sånne små melkekartonger kunne jeg ikke kjøpe på rema, da ville jeg trolig blitt sett på som en snål kødd. Jeg måtte ha noe annet på. Det var lenge siden jeg hadde smurt matpakke. Jeg ville ikke ha ost for den blei så slapp og svett etter 4- 5 timer i ryggsekken. Det var ikke stort utvalg i kjøleskapet, noe det egentlig aldri var. Men jeg endte opp med noe skinke på den ene brødskiva og leverpostei på den andre brødskiva.  Jeg kjente den deilige smaken av nugatti når jeg tok den første biten. Brødet smakte jeg ikke noe særlig til for jeg hadde tatt altfor mye nugatti. Jeg kikket ut på fuglebrettet, der satt det to fugler og kastet i seg fuglefrø. Tenk å vært en fugl tenkte jeg, å bare fly bort og ha en levetid på bare noen få år.

Jaja, tenkte jeg. Jeg er glad for den jeg er. Ikke hadde jeg noe lyst på fuglefrø heller.

Utenfor så jeg postmannen som prøvde å holde balansen på den glatte isen. Det var vel den eneste oppmuntringen jeg hadde så tidlig på morgenen den 7 januar. Jeg ble fort ferdig med brødskivene og tømte i meg den kalde melka. Melk var ikke så godt i seg selv men sammen med nugattien ble det en himmelsk smak. Så bar det i vi til badet igjen for å fikse meg. Jeg kunne jo ikke komme på skolen å se ut som en tulling heller.

Da jeg gikk opp trappa igjen kunne jeg høre musikk fra vekkerklokka som ringte så altfor sent. Jeg tok tak i håndtaket til badet og forventet nesten at mamma skulle stå der igjen. Men det gjorde hun heldigvis ikke. Jeg lette i skapet og fant tilslutt waxen min blant mammas utallige sminkegreier. Kanskje det var derfor hun var så gjerrig, tenkte jeg. For å få råd til alle sminkegreiene sine. Hun røkte som en hest, hun brukte vel mye sminke for å skjule alle rynkene og alle årene med intensiv røyking. Jeg tok frem renatien og klinte en hel masse oppi håret mitt. Jeg så ut som en gæren doktor. Jeg humret litt for meg selv der jeg sto og ordnet håret mitt. Det var ikke mye igjen av renatien, så jeg måtte nok innom byen etter skolen i dag for å kjøpe mer. Jeg visste ikke om jeg hadde råd til det, men jeg bare måtte ha det. Det var fliser på gulvet, men de var iskalde, nok et spareknep fra mamma. Jeg tok tannbørsten min som stod i en kaffekopp som jeg hadde malt selv for mange år siden. Tannbørsten var fremdeles ganske våt etter gårsdagens puss. Tannkremen var selvfølgelig coolgate og jeg følte at jeg fikk en frisk pust med eg samme jeg var ferdig. Jeg orket ikke gå rundt hele dagen med nugatti og melkesmak hele dagen. Jeg brukte den malte kaffekoppen til å skylle med, men jeg skylte ikke så veldig godt for jeg likte nemlig den friske smaken av tannkrem en stund til. Jeg tok tak i dørhåndtaket og gikk ut i den kalde gangen med de mange familieportrettene. Jeg kikket på et bilde av pappa, jeg savnet han så fælt. Alle de fine tingene vi hadde før. Da bodde vi i et fint stort hus med varme og store deilige rom.

Det var han som stod før økonomien og tjente inn de meste pengene. Men nå er det bare mamma og meg, med dårlig økonomi.

Jeg gikk videre mens jeg nynnet på flyklypa sangen. Jeg gikk inn på rommet mitt og så meg om etter skolebøkene mine. De lå dessverre litt rundt omkring. Jeg hadde et rotete rom, men jeg orket ikke rydde opp der. Jeg tar det senere tenkte jeg alltid, men det ble som regel en stund mellom hver gang jeg ryddet der. Jeg fant engelskboka på gulvet og naturfagboka inne i klesskapet mitt mellom noen bukser. Lurer på hvorfor den er der tenkte jeg. De andre bøkene lå i ryggsekken fra før av. Jeg hadde en grå kjedelig ryggsekk, kanskje jeg skulle kjøpe en ny når jeg var i byen i dag for å kjøpe ranati, tenkte jeg. Da kunne jeg jo klippe det lange hvite håret mitt også. Hvis jeg hadde råd da. Det var det store spørsmålet. Siden mamma var så gjerrig ble det ikke mye lommepenger, men jeg hadde en liten jobb på joker i helga. Jeg tok den grå kjedelige ranselen min og gikk ut av rommet. Ned den samme trappa jeg hadde gått ned tidligere på morgenen. Mamma satt der og leste avisa fremdeles, kaffekoppen var tom.

”Nå må du skynde deg”, sa hun. ”Bussen kommer hvert øyeblikk”. ”jada mamma, ta det med ro”, sa jeg mens jeg gikk over den kalde parketten ut til gangen. Jeg tok på meg de fine joggeskoene mine og tok tak i dørklinka og gikk ut. Den kalde lufta slo imot meg som en neve av ren is. Jeg ble nesten sjokkert over den kalde vinden som slo imot meg. Godt det ikke er så kaldt inne tenkte jeg. ”Ha det bra”, ropte jeg til mamma. ”Ha det fint på skolen”, roper mamma.

Yess da tenkte jeg, og slo igjen døra. Ute var det jammen meg glatt. Ikke noe rart at postmannen slet med å holde seg på bena, og han var sikkert enda trøttere enn meg også. Jeg vil vertfall ikke bli postbud når jeg blir stor tenkte jeg. Stå opp tidlig er ikke noe for meg.

Jeg kom meg bort til postkasse, jeg kikket oppi og fant en hel haug med regninger og reklame. Jada, nå blir mamma glad tenkte jeg og ville ikke gå inn og overlevere regningene selv. Det verste mamma vet er reklame og regninger. Uten den reklamen hadde det nok vært flere trær i regnskogen tenkte jeg. Jeg så bussen komme et stykke borti gata. Det eneste som er bra med den leiligheten er vel at det var et busstopp rett utafor døra. Jeg kikket opp på det trofaste game busstoppskiltet. Men hvor var det? Det var ikke der! Hvor har det blitt av hen?

Da så jeg det. Det var blitt flyttet 100 meter ned i gata. Hvem hadde gjort det? Og hvorfor hadde noen gjort det? Jeg kjente det kalde gufset fyke forbi meg når bussen kjørte forbi meg. Hvorfor hadde noen flyttet busstoppet så langt ned i gata? Bussen stoppet ved stoppeskiltet. En stor gangster ungdom gikk på. Jeg gjenkjente han. Det var den største bølla på skolen. Han hadde sikkert flyttet busstoppet ned til seg selv utenfor der han bodde. Jeg snudde meg for å studere stedet busstoppskiltet hadde stått før. Det stemte. Noen hadde saget av stanga. Og flyttet det ned til bølla sitt hus. Og den noen var helt sikkert bølle selv. Tenk å synke så lavt, tenkte jeg og gikk inn mot huset mitt igjen. Bussen gikk bare hver andre time så jeg måtte vente to timer før neste buss kom. Jeg kom til å få kjeft av læreren.