Innledning

Jeg skal forklare hva Logisk Positivisme og verifikasjonskriteriet er og hva de sto for. Etterpå forklarer jeg om Popper og å falsifisere som han la vekt på. I neste trinn skriver jeg om Kuhn, teoriladede observasjoner, paradigmer, puzzle-solving, anomalier og paradigmeskifte og vitenskapelige revolusjoner.

 

Logisk Positivisme eller den logiske empirismen

De prøvde å formulere en kunnskapsteori som var i harmoni med det de oppfattet som vitenskapelig metode, dvs. naturvitenskap. Hos dem logikken var meget viktig for den filosofiske metoden man praktiserte. De var kjent som Wienerkretsen og var opptatt av erkjennelsens natur og grenser, til og med i politiske sammenhenger. De kom i konflikt med fascismen og nazismen da fascismen og nazismen prøvde å rekruttere vitenskap i sin tjeneste. Vitenskapsteoritikere ville verne vitenskapen mot totalitære regimer, og ville stille vitenskapen opp som en motvekt til dem.

 

For eksempel de mente at erkjennelse kunne oppnås gjennom sanseerfaring. Ved å kreve at teorier må være empirisk etterprøvbar, stiller vitenskapen opp et alternativ til ideologier som prøver å eliminere mulighetene for kritisk tenkning.

 

Verifikasjonskriteriet

Logisk positivistene trodde på en prinsipp, nemlig at alle forestillinger kan tilbakeføres til erfaringen, og de mente at hvis en påstand skal være meningsfull, må den kunne uttrykkes ved hjelp av utsagn(påstand, uttalelse) som lar seg bekrefte gjennom direkte erfaring, såkalte observasjonsutsagn. Hvis en påstand ikke oppfyller verifikasjonskriteriet, er den ifølge positivismen verken sann eller usann, men meningsløs.

 

Det som karakteriserer den logisk-positivistiske videreføringen av empirismen var bruk av nyvinninger i logikken. ifølge positivistene handler logikken seg om språk og språkregler. Vi kan sammenfatte de logisk positivistene i tre punkter:
1. Meningsfulle påstander må kunne verifiseres empirisk gjennom erfaring.
2. Meningsløse påstander er de som ikke kan verifiseres.
3. Mening og verifikasjon henger sammen.

 

Popper

Popper la mer vekt på å falsifisere eller avkrefte en hypotese fordi han mente at det var umulig å bekrefte en hypotese fullstendig. Man kan aldri verifisere(bekrefte) en allmenn påstand empirisk(som er grunnet på erfaring), hevdet han. For eksempel han brukte den allmenne loven alle svaner er hvite. Ifølge popper når vi observerer 100 hvite svaner, betyr det at vi har erfaring om at svaner er hvite, men loven kan ikke garantere at en svart svane ikke plutselig dukker opp. Man kan falsifisere(avkrefte) loven, og det er det som er poenget.

 

Men kan falsifisering virkelig være så sikker som popper vil ha det til? Her går vi inn på spørsmålet om forholdet mellom teori og observasjon eller om data er teoriavhengige. Popper hevdet at vi har sikker tilgang til det vi observerer eller ser. Hvis for eksempel vi ser en blå svane da har vi avkreftet påstanden om at "alle svaner er hvite".

 

Men problemet med det Popper hevdet er at det vi ser er avhengige av hva vi har opplevd før, hva slags kunnskaper vi hadde før og våre forventninger. Poenget er at hjernen tolker det bildet vi ser annerledes. For eksempel noen gamle og religiøse malerier av nakne kvinner har et religiøs symbol i Europa, og når folk fra Europa ser på slike malerier, tolker de det som et religiøs bilde og ikke en maleri som er pornografi. Men hvis man viser samme maleriet til muslimer i Midtøsten, kommer de til å tolke det som et pornografisk bilde, og de avviser at det maleriet er et religiøs maleri.

 

Noen av de enkle ting som vi ser forutsetter at vi vet noe om det fra før. For eksempel hvis vi ser noe blå forutsetter det at vi allerede vet hva blå er.

 

Disse argumentene som vi har nevnt undergraver Poppers påstand om at å avkrefte basert på det vi ser er sikre fordi observasjoner kan være feilaktige. Men det finnes andre problemer med Poppers teori om falsifisering. Hvis vi prøver flere hypoteser og sier på forhånd en konsekvens som bli avkreftet, så vet vi ikke hvilke/n av hypotesen som er avkreftet. For eksempel Per har rød genser på seg hver eneste dag, og vi sier at Per har rød genser på seg hverdag fordi A) han liker rød farge B) kjæresten hans liker rød farge C) han må ha rød genser på seg. Men en dag kommer Per og han har blå genser på seg. Nå er spørsmålet hvilke/n av de hypotesene (a,b og c) er feil. Kanskje en av dem eller alle kan være feil.

 

Popper var opptatt av å avgrense vitenskap fra pseudovitenskap, og for ham en god vitenskapelig teori var at den utsetter seg for muligheten av falsifikasjon samtidig som den faktisk klarer å motstå forsøkene på falsifikasjon.

 

Kuhn

Kuhn kritiserte popper. Han mente at vitenskapsteorien bør basere seg mindre på abstrakte(som kan gripes med tanken, ikke sanselig) logiske vurderinger, og mer på studier av hvordan vitenskapen i realiteten har utviklet seg. For ham var ikke noe skarpt skille mellom teori og observasjon. Observasjon er Teoriladet.

 

Teoriladede observasjoner

Noen moderne vitenskapsteorikere hevdet at all kunnskap som vi har henger sammen. Hver gang vi prøver en forestilling eller syn, prøver vi egentlig summen av alle våre forestillinger. Teoriladet uttrykker at det vi erfarer, er preget av teoretiske vilkårer(betingelse). Mennesker forstår verden på forskjellige måter, og vår forståelse av verden er avhengig av hva slags teorier vi har gjort til en del av vår tenkemåte. Det finnes ikke noen rene observasjonssannheter. Det betyr at alle oppfatninger og begreper har et element av teori i seg derfor kan man ikke uten videre skille mellom teori og observasjon.

 

Hvilke hypoteser vi stiller opp og hvordan vi velger å teste dem, henger sammen med hvilken bakgrunnsinformasjon vi har (hvilken virkelighetsoppfatning vi har).

 

Paradigmer

Ifølge Kuhn et vitenskapelig paradigme består av en gruppe av problemstillinger, metoder, antakelser og løsningsforslag som er godkjent hos forskerfelleskapet(fysikere eller kjemikere). Paradigmer representerer etablerte resultater, dvs. hva som betraktes som riktige metoder og riktige måter å stille spørsmål på. Disse riktige metoder og riktige måter å stille spørsmål på er ikke selv gjenstand for utforskning og kontroll, men tjener som ramme for forskning. Kuhn hevdet at paradigme består av:
1. Symbolske generaliseringer. F.eks. Newtons lover.
2. Metafysiske forestillinger. (forestillingen om at verden består av atomer og tomrom)
3. Verdier. (her menes det moralske, estetiske vurderinger og vurderinger som går på hva som er riktige eller fruktbare metoder)
4. Mønstereksempler. Hvordan disse tingene oppfører seg (om de for eksempel virkeliggjør seg, støter borti hverandre eller kanskje virker på hverandre på avstand).

 

Et paradigme er med andre ord et helt verdensbilde. Dermed bestemmer paradigmet også hva som er gyldige metoder, forskningsområder og kriterier (avgjørende kjennetegn) for løsninger av vitenskapelige problemer. Utøverne av en bestemt vitenskapsdisiplin lærer alltid alle disse tingene sammen. For utøverne av vitenskap er paradigmet derfor først og fremst uttrykt i eksempler på særlig vellykket vitenskapelig problemløsning. Kuhn understreket at det var paradigmer som styrer tilegnelse av kunnskap i en bestemt retning og på effektiv måte. Paradigmet sier noe om hvilke problemer som er verdt å løse, og antyder hvordan de best kan angripes.

 

Puzzle-solving

Normalvitenskapelig forskning drives innen paradigmet som akseptert modell. Når et nytt paradigme antas er det fordi det virker lovende. Normalvitenskapen har derfor som mål å utdype og å presisere paradigmet. Fordi det foregår innen bestemte rammer, får det normalvitenskapelige arbeid en bestemt karakter, det består av en egen art problemløsning (puzzle-solving). Det spesielle med normalvitenskapens problemer er at det på forhånd finnes regler for hvordan man går fram og regler for hva som er en vitenskapelig løsning på problemet. Man kan i utgangspunktet være sikker på at det finnes en løsning og omtrent hva den vil bestå i. Det er med andre ord ikke meningen å oppdage nye fenomener eller utvikle nye teorier. Uventete resultater og problemer som ikke lar seg løse på den bestemte måte er fra et normalvitenskapelig synspunkt å anse som feil.

 

Normalvitenskap beskrives av Kuhn som et forsøk på å ordne og om nødvendig presse naturen inn i paradigmets skjema. Dersom naturen skulle vise seg å gjøre urimelig mye motstand, kan det vise seg nødvendig å forsøke seg med et nytt skjema. Dette kan imidlertid ikke gjøres innenfor normalvitenskapen, bare gjennom krise og ekstraordinær vitenskap.

 

Normalvitenskap er oppfattet som vitenskap under kontroll av et felles paradigme, og er avgjørende for vitenskapelig fremskritt. Ulempen er at problemer som faller utenfor paradigmet kan bli oversett, og at originale og bedre foreslag for å løse problemer kan bli oversett.

 

Anomalier

Anomalier er fenomener som ikke lar seg forklare innenfor det paradigmet som finnes. Når anomaliene blir mange og brysomme nok, rakner den gamle verdensanskuelse fordi det utsettes for en belastning som det ikke tåler.

 

Paradigmeskifte og vitenskapelige revolusjoner

En vitenskapelig revolusjon for Kuhn er et paradigmeskifte. Det betyr at ett paradigme byttes ut med et annet, og mange viktige forståelser av verden må ses nøye igjennom og rettes. Viktige personer som Newton og Einstein som står sentralt i dannelse av et nytt paradigme må revideres, ifølge Kuhn. Den revolusjonære vitenskapen handler om å endre rammebetingelsene eller bedre sagt innføre et nytt paradigme. Et eksempel på paradigmeskifte er den vitenskapelige revolusjon er i perioden 1500-1700. I denne perioden det paradigmet som ble byttet ut var det aristoteliske bildet av naturen.

 

Et paradigme representerer en gruppe spilleregler, men et paradigmeskifte overgangen fra et spill til et annet spill. Vilkåret for at vi skal få et paradigmeskifte er at det opptrer nok mange uenigheter eller strider, Anomalier, som ikke kan handteres innen det etablerte paradigme. Så lenge paradigme virker, vil man ikke prøve å avkrefte det.

 

Vi tror at det Popper hevdet om å avkrefte er meget viktig, men når det gjelder hans påstand om at vi har sikker tilgang til det vi observerer er vi uenig med ham. Som sagt folk fra ulike deler av verden kan tolke samme ting ulike. Vi er enige om at data er teorieavhengige fordi hvis vi ikke har teorier, kan vi ikke oppnå data. Vi må ha teorier for å undersøke og teste og dermed oppnå data.