”Prinsessen i tårnet”, ”den døde kjæresten fører bruden til den andre verdenen” og ”Rapunsel”, er alle sammen titler på tre forskjellig historier som er skrevet over et tidsspekter fra 1812 til den dag i dag, eller nærmere bestemt for to år siden. Hva i all verden kan jeg skrive om dette? Det er mange ting, tenker du sikkert. Lett for deg å si! For meg er det verre med, mye verre. For å være ærlig så har jeg sittet her i nøyaktig en time og 46 minutter på tentamensdagen min, og nærmest tynt ut hundre og syv ord å skrive.

Som du sikkert forstår, etter at jeg har røpet identiteten min som elev, er dette en skoleoppgave. Den gode nyheten med det, er at jeg allerede vet helt sikkert hva jeg skal skrive om. Jeg skal skrive om fellestrekk mellom kvinnerollene i tekstene jeg nevnte over, med massemedias framstilling av kvinner i dag. Bakdelen med det er at det ikke er noe bakdel. Dette blir lett!

Teksten ”Prinsessen i tårnet” som for øvrig er skrevet i 2006, er såpass moderne at det er skrevet med en god blanding av tegneserie og eventyr, faktisk? Dette ”tegneserieeventyret” handler om en prinsesse som bor i et tårn, altså ”Prinsessen i tårnet”. Man skulle tro jeg ikke visste hvorfor hun bodde i et tårn, men det gjør jeg faktisk. Det står nemlig klart forklart i begynnelsen av første bilde. Hun bor i tårnet fordi det er det tryggeste stedet i hele landet som er bebodd av merkelige monstre. En dag etter mye depresjon, bestemmer prinsessen seg plutselig for å gå ut midt på natten, av alle tidene i døgnet, for å gå ut og se på verden. Ærligtalt, hvor dum og naiv går det egentlig an å bli? Hvis man allerede vet at det er fult av merkelige monstre ute, og man i tillegg er så redd for dem, at man har levd i sykelig depresjon i flere tiår for å unngå dem, burde man jo vite såpass mye at midt på natten ikke er det mest ideelle tidspunktet for å oppleve verden på.

For det første, så er det så forutsigbart at til og med jeg forstår at hun kommer til å gå seg vil. For det andre vil hun overraskende nok, møte på et skummelt monster som bestemmer seg for å ta litt på henne, i hånden altså. Dette vil prinsessen selvfølgelig bli redd av før hun finner ut at det beste er å løpe hjem igjen, for å leve videre i ensomhet og depresjon, mens hun stadig kommer til å ha mareritt om monstret for resten av det paranoide, lille livet sitt. Men for den tredje og mest urovekkende årsaken, så velger hun altså å oppleve verden med en sightseeing tur ut i bekmørket. Nå må det bli tatt i betraktning at dette skjedde for ”lenge lenge siden” og at infrastrukturen da til dags var kommet så langt, at den inneholdt verken hodelykter, ”ledman” eller gatelys.

Så det er slik massemediene fremstiller kvinnenes rolle i samfunnet i dag. Som ensomme, depressive ulver, uten vett og forstand som bare er ute etter å spille kostbare?

Budskapet med denne/dette ”tegneserieeventyret” er jo opplagt. Alle jenter og kvinner, hold dere innendørs etter midnatt, ellers risikerer dere å møte på lommemannen innen han er tatt. Forfatteren av teksten skrev og tegnet denne teksten for så vidt for to år siden, uviten om at vi i dag i 2008 har satt lommemannen bak lås og slå i sitt eget lille tårn.

Det var på den tiden da engelskmenn var så smarte, at de fant opp dampmaskinen som fikk ”The Spinning Jenny” til å spinne milevis med garn i døgnet, at en tysker fant ut at han skulle blande seg inn i tentamensoppgaven min, bare for å gjøre den en smule verre enn hva den allerede er. Takk til deg tysker. Det er selvfølgelig forfatteren av eventyret ”Rapunsel” jeg snakker om, ”who else?”

Eventyret starter med en mann og ei kone som tydeligvis ikke har den fjerneste anelse om hva en sæddonor, adopsjon eller prøverørsbarn er for noe, ettersom at de tyr til bønn for å få seg barn. Kona som har fått øye på de friskeste, saftigste og vakreste rapunsel-plantene hun har sett, har ganske opplagt den dominerende rollen i forholdet. Hun er dagens svar på den som banker dritten ut av ektemannen sin og den som kjører bilen. Uansett, plantene befinner seg i hagen til en ond heks. Kona får så lyst på de rapunsel at hun kommer til å dø om hun ikke får dem. Ergo, tøffelhelten med blåmerker og skrubbsår må ut på luftetur. Han lykkes første gangen, men etter at kona har spist dem har hun oppnådd å bli rusavhengig. Hva er rapunsel egentlig? sopp?

Dette resulterer i at ektemannen må ut på enda en soppeslang over gjerdet. Denne gangen fersker heksa han. Så kvinnedominerende dagens samfunn er, har heksa fått ”tøffeln” til å gi fra seg bønnebarnet, imot at kona får forsyne seg av ”plantene” og at mannen ikke skal få svi for det. Jenta vokser opp hos heksa, oppkalt etter en sopp, og blir vakker, for så å bli plassert opp i et tårn.

Hva er det egentlig med vakre jenter og tårn?

Det siste eventyret, med den alt for lange tittelen, ”Den døde kjæresten fører bruden til den andre verdenen”, tar for seg en pike som blir fridd til som også inngår løfter hun åpenbart ikke klarer å holde ettersom hun bryter dem med første åpne mulighet. Ektemannen dør i en krig og hun nøler ikke med å gifte seg med en ny en.

Er det slik oppgaven mener massemediene fremstiller kvinnenes rolle i samfunnet? Som løse på tråden, ikke til å stole på, depressive og elendige? Alt for dominerende. Dumme og naive?

Det er ikke en gang i disse fortellingene, at kvinnerollen virkelig har blitt hedret på en positiv måte. Som den vakre og kjære skapningen den egentlig er. Hvordan er det egentlig oppgaven vil jeg skal svare, når ingen av historiene gir meg muligheten til å vinkle det i fra en annen side, enn hva som er negativt?