Det finnes to former for mobbing, fysisk mobbing og psykisk mobbing. De er begge like utålelige. Den psykiske formen oppstår mest hos jenter, de slåss ikke så ofte, de opererer med ord og vil ha med flest på sin side mot en person de som oftest vet hvem er. Prøver å få andres indre følelser helt ødelagt. Får andre jenter til å føle seg stygge, teite og annerledes enn alle andre. Hvorfor?

 

Det finnes mange svar på dette spørsmålet. For å komme inn i gjengen? For å få respekt? For å virke kul? Er det bare meg eller er dette helt på jordet? Hvordan kan det gå an at noen personer har nok makt til å dømme noen som har like mange rettigheter som seg selv? Jo, etter det jeg har fått med meg kan det nesten virke som om noen velger ut en enkelt person å mobbe. Grunnen kan være at den personen rett og slett ser annerledes ut. Det er jo helt på trynet, fordi ingen ser jo like ut.

 

Jeg blir så lei meg av å lese om personer som får livet ødelagt pga mobbing. Jeg kjenner også noen som har blitt det og har det veldig tungt inne i seg pga dette. Hvorfor blir noen mobbet hele barndommen sin, i ungdomstida og også i arbeidslivet? Livet er urettferdig! Hva er det egentlig som går galt? Er det foreldrene som ikke følger godt nok med, eller er det skolen eller de på arbeidsplassen som ikke følger med? Men det er jo klart at mobbeofferet har et ansvar til å si fra selv også for å få en slutt, men det er ikke akkurat lett å innrømme at man har blitt eller blir mobbet. De som er vitner til handlingen vil jo ikke si fra for da kan en jo virke helt ute og bli upopulær. Imidlertid hvem er det som har det største problemet egentlig, er det mobberen selv eller offeret? Jeg satser på mobberen, siden han må være temmelig usikker på seg selv, siden han får andre til å føle seg fæl. Enkelte som har blitt mobbet mye, gir jo til slutt opp og kan begå selvmord. Da er jo mobberen omtrent blitt en morder vel? Det vil jeg da tro. Det er få som vet hvordan det egentlig er å bli mobbet, hvor grusomt det er og hvor såret man blir. Personlig tror jeg at den psykiske mobbingen er mye verre enn den fysiske. En kommentar kan ødelegge liv.

 

Se for deg at du en dag kommer på skolen eller arbeidsplassen og plutselig begynner alle å le av deg og komme med frekke kommentarer kun for å såre deg, hvordan hadde du følt deg da? Tenk deg at dette skjer hver eneste dag i flere år, da føler du deg ikke særlig bra nei. Tenkte meg det. Er du den som mobber, så kan skal du vite at mobbeofferet ønsker deg død. Når du blir mobbet over ting du ikke kan noe for, da kan du bli så såret at du ikke vet hva du gjør.

 

Det har jo skjedd noen ganger at et mobbeoffer søker opp den personen som har mobbet en i barndommen, ungdommen eller i arbeidslivet kun for å drepe eller gjøre livet skikkelig surt for mobberen. Det er svært få temaer som er så alvorlig som mobbing, så mobbing kødder man ikke med!

 

En gang jeg leste i avisen stod det ” Regjeringen gikk i går sammen med foreldre, skoler, kommuner og Barneombudet for å få en stopp på mobbingen i skolene. 40 000 barn regnes som mobbeofrene i dagens skole. ” Å få en stopp på mobbingen? Det er jo umulig! Det er som å finne en nål i en høystakk. Det å få til mindre mobbing kan gå, men aldri å få en helt stopper for det. De er visst de voksne som skal ta ansvaret for mobbingen også, der er jeg for så vidt enig, men de finnes flere enn de voksne som kan ta ansvar.

 

Undersøkelser viser at lærere ofte snur ryggen til vanskelig problemer og situasjoner. De håper at ting løser seg selv. Så enkelt er det ikke. Alle voksne bør gå i seg selv, på skolen som lærere, men også ellers.

 

Ifølge Legeforeningen har 1 av 6 elever vært involvert i mobbing, enten som offer eller mobber. Undersøkelser gjort blant barn og ungdom i skolen tidligere, viser også at lærere mobber elever. Det blir bortforklart med ironi og sarkasme, men i noen tilfeller kan det regnes som mobbing. Dette skal ikke forekomme, små elever i barneskolen klarer ikke å oppfatte alt som ironi og sarkasme. Dette burde da voksne forstå!

 

Det verste med mobbing er at det er så vanskelig for utenforstående å få slutt på mobbingen, og derfor også å hjelpe den som blir mobbet.

 

Kanskje er det sånn at uansett hva du gjør, så føles det som at mobberne bare blir verre. Kanskje er det slik at du ikke vil "sladre", fordi de kan komme å mobbe deg enda mer når de finner ut at du har sagt det til noen. Dessverre er det ofte slik, men det er derfor at de voksne må få vite det, for det er bare de som har stor nok makt til å få mobberne til å slutte med det.

 

Det de prøver å gjøre på skolene i Norge i dag er at lærere må få se eller få vite at du blir mobbet, for å sette inn tiltak for å få en slutt på det. Men det er ikke alltid lett å fortelle til læreren eller foreldrene dine at du blir mobbet eller å vise det. Du kan også gå til helsesøster, rådgiver eller sosiallærer fordi disse vet nok hva du kan gjøre. Selv om det er vanskelig så må du gjøre det, for ellers så er det kanskje ikke noe som kan få slutt på det.

 

Det er flere tiltak mot mobbing, vi får vel bare håpe at de virker.

 

Mitt råd til deg som er mobbeoffer er:

Si det til en voksen du kjenner å få hjelp!

Ikke slit for lenge med å prøve å få slutt på det, før det tar helt overhånd!

 

Mitt råd til deg som mobber:

Slutt med dette tullet, vis at du er mer voksen enn som så!

Tenk på den du mobber og tenk deg at du er i samme situasjon!