Hvordan kunne dette skje igjen? Hvordan vil det ramme oss? Dette er spørsmål som er på alles lepper, og det er dette alle snakker om. Så hvordan begynte det hele? Hvilke virkninger vil det ha for oss her i Norge? Står vi ovenfor en ny krise slik som den som herjet i verden i 1929? Dette er spørsmål som jeg vil forsøke å besvare.

Finnes det likheter?

Det mest fornuftige stede å starte er å se på hvordan den så kalte store depresjonen oppsto for omkring 80 år siden og hvordan krisen oppsto nå, og om det finnes noen likheter.

Den store depresjonen i 1929 begynte da aksjemarkedet falt raskt. Tusenvis av investorer mistet store summer og flere forsvant. Perioden blir regnet som den verste finansielle krisen, med mest arbeidsledighet, i moderne tid. Butikker, banker og fabrikker ble lagt ned, noe som igjen førte til at millioner av amerikanere ble arbeidsløse, og sto igjen uten hjem og inntekt. Mange ble helt avhengig av at myndighetene forsynte dem med alt de trengte eller annen type veldedighet.

Depresjonen påvirket hele verden og førte til et fall i verdenshandelen, da hvert enkelt land forsøkte å produsere til sitt eget behov. I noen nasjoner førte krisen også til endring innad i styresmaktene - for eksempel i Tyskland førte dårlige økonomiske vilkår med seg diktatoren Adolf Hitlers ankomst. Japanere invaderte Kina, og hevdet at den etterfølgende utviklingen av industri og gruver ville avlaste krisen. Disse to faktorene førte tilslutt med seg den andre verdenskrig.

Den mest velkjente grunnen til den krisen i ”de harde 30-åra” var at folk var vel optimistiske etter første verdenskrig, pågrunn av forbedret økonomi. De investerte derfor store summer i aksjer, og ingen solgte underveis, men ventet heller til prisen var på topp. Dette førte til at alle endte opp med å selge samtidig, og aksjeverdiene sank drastisk og innledet den økonomiske krisen.

Omkring 2005 opplevde USA en periode med sterk økonomisk vekst og en meget lav lånerente. Med dette fulgte et raskt voksende eiendomsmarked, og mange forventet at den stigningen skulle fortsette. Bankene i USA ga ut lån som aldri før, også til folk som aldri skulle fått lån - mennesker uten for eksempel fast inntekt. For å finansiere lånene til de svake lånetakerne begynte bankene å selge verdipapirer på pengemarkedet. Verdipapirene hadde pant i boliglån og problemet var at kjøperen stolte blindt på sine rådgivere, som påsto at de besto av solide lån som man kunne forvente tilbakebetaling på. Forbrukerne fikk problemer med å betale tilbake boliglånene og i 2007 økte antallet oppsigelser av lån dramatisk. Dette fører med seg et fall i boligprisene og fikk igjen virkninger for blant annet byggeindustrien.

På samme tid begynte det internasjonale pengemarket å forstå at lånepakken besto av lån som ikke kunne betales, så kalte råtne lån. Samtidige ble de mistenksomme til andre banker i samme situasjon og begynte å kreve høyere rente for å låne penger til hverandre, og med det svekkes tiliten. Dette førte tilslutt til økt rente på forbrukernes lån. I september 2008 ble de amerikanske kongresslederne enig om en økonomisk redningspakke, som først ble nedstemt, noe som førte til enormt tap på børser verden over, men som senere ble justert.

Det vi raskt legger merke til er at begge krisene satt fart for fullt, da børsen sank dramatisk i USA og senere også i resten av verden. Som det på den andre siden kommer fram her skyltes disse to krisene forskjellige ting, og noen historikere, som blant annet Scott Reynolds Nelson, mener at dersom vi skal kunne finne likhetstegn mellom tidligere kriser og nåværende er det mer treffende og se på panikken som utspant seg omkring 60 år før 1929.

Krakket i 1873 kom som følge av byggeboom på grunn av tilgang på billige banklån og en stadig verre bankkrise fulgte. Den førte til et nær totalt sammenbrudd i det finansielle systemet. I tiden før dette inntraff hadde handelen over hele verden vært i sterk vekst. I flere nasjoner strømmet pengene inn, og det ble satset sterkt på blant annet industri og jernbane. I de europeiske landene lånte en rekke nye utlånsinstitusjoner ut penger med pant i byggeprosjekter og fordi pantelånene var lette å få, oppsto det en byggeboom, og dette førte til at boligprisene gikk til værs og man fikk lån med pant i uferdige eller halvferdige bygninger.

Verdenshandelen hadde dessuten blitt friere og dette førte til at opp- og nedgangstider spredde seg lettere mellom landene. Situasjonen ble heller ikke bedre da det ble en kraftig omvelting i kornproduksjonen i verden, og USA ble en storeksportør av mat og parafin til Europa, mens europeiske varer fort ble utkonkurrert i pris. I 1873 fulgte krakket på børsen i Wien, som spredte seg i hele Sentral-Europa. Det ble nesten umulig å låne penger og panikken var stor, mens USA ble stående igjen som en stormakt – helt til krisen rammet her og.

Denne krisen førte til at en rekke banker gikk konkurs og aksjemarkedet krasjet. En langvarig nedgang i priser fulgte. Dessuten gikk en rekke jernbaner og andre foretak nedenom og hjem, og byggevirksomheten stoppet opp, boligprisene falt og lønningene dalte. Svært mange ble arbeidsledige i en tid da mesteparten jobbet i landbruket. Denne verdensomspennende krisen førte dessuten med seg en rekke konflikter; for eksempel i Europa ga mange jøder utenlandske banker skylden, og i Øst-Europa ble det igangsatt pogrammer mot jødene. Depresjonen ble etterfulgt av kraftig innstramninger i verdensmarkedet og maktbalanser endret seg.

Som det kommer tydelig fram ovenfor har finanskrisen som nå rammer oss, flere likhetstrekk med panikken i 1873 enn med depresjonene i 1929. Er det derimot mulig at denne krisen vil få like alvorlige konsekvenser som disse fikk?

Kan det bli like alvorlig?

Det er vel delte meninger om dette, men de fleste er vel av den oppfatningen at det ikke kan være mulig, for verden er tross alt helt annerledes. For om lag 100 år siden fantes det ingen Pengefond, Verdensbank, FN, EU og ingen andre mekanismer, som i dag bidrar til å holde orden på verdensøkonomien.

Uroen brer seg likevel som ild i tørt gress rundt om i verden, og befolkningens tillit, og tro på myndighetenes arbeid og redningspakker står ikke akkurat i høysetet. Hvorfor aksjekursen stuper og synker om hverandre skyldes stort sett frykt for egen kapital og kjernereaksjoner – tar alle andre ut sine penger, må også jeg gjøre det. Hva alle disse renteendringene vil føre til er heller ikke klart. Som man ser er det vanskelig å forutsi hvordan verden vil komme ut av denne krisen, men en ting er i hvert fall sikkert; den som lever får se.

Hvilke følger og fordeler kan dette få?

La oss nå se litt på konsekvensene finanskrisen vi nå står ovenfor kan føre med seg. Ikke bare for mennesker i Norge, men også på verdensbasis.

I Norge står renteendringer høyt på dagsordenen nå om dagen, mens en rekke banker, flyselskap og diverse andre foretak går konkurs. Krisen har allerede ført til en kraftig oppgang i norske bankers finansieringskostnader, noe som igjen fører til dyrere boliglån. Skadeeffektene av den verdensomspennende krisen har ført til at kredittsystemets evne til å øke kreditten er redusert, og det vil trolig ta lang tid før amerikanske banker er ordentlig på beina igjen. Norge har vært gjennom den samme oppgangen i kreditt og boligpriser, men tapsrisikoen blir lite sannsynlig, like stor som i USA, mest av alt fordi låntakerne i Norge har ansvar for sine egne lån, og ikke som i USA der lånene henger på boligen.

Næringslivet har allerede blitt påvirket, mens husholdningene for det meste foreløpig er skjermet. Boligprisene har allerede falt betydelig, og bunnen er neppe nådd. Også bremset lønnsvekst og svakere arbeidsmarked kan bli et resultat av finanskollapsen i USA. Svekkelse i utlandet i neste omgang rammer norsk eksport. Når det kommer til disse indirekte effektene, er Norge bedre sikret enn USA ved at staten styrer finansbransjen bedre, og at vi har bedre orden i statens egne budsjetter. Svakere produksjons- og internasjonal utvikling, og renteøkningen vil bremse avsetningen fra norske bedrifter og arbeidsmarkedet vil med det bli noe svakere. De med store lån har allerede fått det tøffere.

Mens den negative utviklingen vil bli stor hos en rekke foretak og bedrifter, er det for noen bedre tider enn noensinne. Blant annet aksjonsbedrifter tjener mye, på de mange konkursene - antallet konkurser i Norge har eksplodert og bare de tre siste ukene har de økt med over 51 prosent. Det er fremdeles forventet en rekke flere konkurser – for eksempel vil byggebransjen slite når forbrukere ikke lenger bruker deres ekspertise i like stor grad og reisenæringen bil trolig også bli svekket når folk ikke lenger vil koste på seg like mange reiser. Flere næringer vil dessuten omrokeres eller svekkes, og andre næringer vil komme på banen, som for eksempel leiemarkedet, da flere velger å leie i avvente på en ny oppgangstid.

Finanskrisen har likevel ikke hatt de samme brutale konsekvensene i Norge som i USA. Nordmenn flest har fremdeles tak over hode og et hjem å krype tilbake til om kvelden. Flere vil til og med strekke seg så lang som å si at krisen kan få fordeler for oss her i Norge og også i resten av verden.

Mange forbrukere opplever at de må skjære kraftig ned på forbruket, og ved senket forbruk vil blant annet klimaet stå igjen som en stadig større vinner, da det som påvirker klimaet mest er økonomisk vekst, altså det motsatt av det vi opplever nå. Alvorlige konsekvenser som konkurser og arbeidsløshet kan finne løsninger som går i klimavennlig retning.

Det har kommet flere optimister på banen i disse dager, og de mener alle at krisen kan gi oss muligheten til å tenke nytt. Det er derfor viktig å ønske nytenking velkommen, og mange mener at dette er vår mulighet til å sette verden på et nytt og bedre spor. Klimakrisen strekker seg lenger inn i framtiden enn finanskrisen, men at det finnes også negative klimaeffekter av finanskrisen - den mest alvorlige kan bli redusert vilje til å investere i klimatiltak som fornybar energi.

Dette er også en mulighet til se at finans- og klimakrisen har en ubehagelig fellesnevner; det er blitt tatt opp gjeld som aldri kan betales tilbake. Penger er også enklere for mange å forstå seg på, enn de faktiske følgene av klimaendringer.

Hva kan vi gjøre?

Hva kan vi nå gjøre for å takle nedgangstiden vi er i og står ovenfor? Det viktigste vi kan gjøre er å endre kravene vi har til en bra tilværelse. Flere forskere mener at mer fattigmannsluksus kan få nordmenn gjennom finanskrisen. I nedgang må vi bli mer kreative og finner erstatninger for ressurser vi nå bruker, som dessuten kan vise seg å fungere bedre i det lange løp enn våre vaner nå til dags.                                                                                                  

Vi vil trolig kunne se et oppsving av billigere aktiviteter som friluftsaktiviteter og gratis arrangementer. Det er i tillegg forvente en økning av billigere oppussingsløsninger som maling, og enkle dekorasjoner som puter og stearinlys, og mindre kjøp av store ting, som kjøkken og bad. Kino og andre ferieformer, som hyttetur, er også næringer som får oppgang i nedgangstider, da det er en billig måte å hygge seg på.

Konklusjonen blir at finanskrisen vi i dag står ovenfor har mange likheter med kollapsen som rammet verden i 1873, men at følgene lite sannsynlig vil bli like store og at vi muligens vil komme sterkere ut av krisen enn vi var da vi gikk inn i den. Krisen kan dessuten få oss til å se på vårt materielle samfunn med andre øyne og begynne å tenke litt på hva våre handlinger egentlig fører med seg.

Kildeliste

Aabø, Stein, 29.10.2008: Historisk glemsel, http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/10/29/551929.html

Dagenborg, Joachim, 16.09.08: Finanskrisen for dummies,

http://e24.no/boers-og-finans/article2657790.ece

Fossan, Eirik Wallem, 30.09.08: Slik startet finanskrisen,

http://www.aftenposten.no/spesial/article2684777.ece

Fredriksen, Celine, 02.04.2008, Andre verdenskrig, http://www.daria.no/skole/?tekst=10084

Kaspersen, Line, 15.09.2008: Dette betyr kollapsen for din lommebok, http://www.dn.no/privatokonomi/article1490021.ece

Larsen, Marius Mørch, 26.10.08: Tjener fett på finanskrisen,

http://e24.no/naeringsliv/article2734783.ece

Meland, Astrid, 23.10.2008: Den virkelig store depresjonen, http://www.dagbladet.no/art/wall_street/finanskrisa/3530599/  

Slik takler vi finanskrisen, http://www.dn.no/privatokonomi/article1504521.ece?jgo=r2_l

The Great Depression, http://www.42explore2.com/depresn.htm