Flokkdyr
Alt hoper seg opp
sorg,
smerte
sultne på kjærlighet, matet på hat
omringet av levende døde
levende kropper, døde sjeler
Saueflokker
Normer
de lever sine liv
er glade
de får seg familie
et hus, en bil
men når de har nådd slutten og spør seg selv ”Hva har jeg oppnådd?”,
kommer hodene deres til å være tomme

- Anonym

Noen ganger lurer jeg på hvorfor alle står opp om morgenen. Står man opp fordi man har lyst eller fordi man føler seg forpliktet? Kanskje man står opp simpelthen fordi alle andre gjør det? Jeg lurer på hva slags svar jeg hadde fått om jeg hadde spurt noen. Jeg tror nok de færreste hadde sagt at de har et brennende ønske om å gjøre det, at de har så mye de rett og slett har lyst til å gjøre. Jeg tror kun et fåtall hadde svart at de sto opp av pur livsglede – og det er trist. Veldig trist. Alle kan jo skape et liv utifra hvordan de har lyst til å leve – så hvorfor står ikke alle opp fordi de har lyst? Det er nok deres egen feil at det har blitt sånn. Kanskje de har fulgt strømmen mer enn de burde ha gjort? Hermet når de burde ha tenkt selv?

En annen ting jeg aldri har skjønt meg helt på er hvorfor de fleste er så livredde for å skille seg ut. Det virker veldig viktig for mange unge i dag å være minst mulig individualist. Det kan synes som om det er en slags oppskrift på hva som gjør en ”kul”. Etter mine observasjoner er dette ofte viktig: Ha de riktige klærne. Er det ikke ganske absurd at en liten påsydd merkelapp ofte kan avgjøre dette? Altså: følg den satte kleskoden. I de fleste miljøer er det også ganske kult å røyke og drikke i en viss alder. Hvor lenge det er kult varierer. Gå helst på en del ville fester. Ikke ta skolen for seriøst, karakterer høyt over gjennomsnitt får deg stemplet som ”nerd”. Her vil jeg gjerne tilføye at jeg er veldig imot sånne nedverdigende uttrykk – spesielt uttrykket ”nerd”. Jeg synes ingen har rett til å dømme andre på den måten fordi om de velger å satse på fremtiden, eller rett og slett fordi de prioriterer annderledes.

Jeg har nevnt noen få ting som kan hjelpe deg på veien til å bli kul. Men et eller annet sted her er det jo noe som ikke stemmer: Hvordan kan klær gjøre en kul – eller ihvertfall kulere? Det betyr jo at hvem som helst kan bli ”kul” når det er blitt noe man kan kjøpe i butikkene. Da er det vel ikke så kult lenger, er det?

Å være kul etter min standard er å gå sin egen vei uavhengig av andres. En god, gammeldags individualist, DET er kult, det! Folk som tør å stå for seg selv, og ikke alltid være en del av en gruppe. For det er i grunnen veldig få som skiller seg ut i dag. Mange har kanskje ikke en spesielt sterk selvføelse, så da er det lett å henge seg på de som har det. Hey – da slipper man ihvertfall å tenke selv. UTROLIG nok ser mange på dette som en fordel.

Bare et fåtall av oss går nye veier. Bare et fåtall av oss tenker nytt. Folk flest foretrekker å henge seg på andre, kanskje fordi det er tryggere, eller kanskje fordi det er lettere. Men er det ingen som tenker over at de som kommer lengst er alltid de nyskapende, og ikke de kopierende? Innser de rett og slett ikke at hver eneste person i historien som fikk denne verden til å gå framover var personer som bante nye veier og stilte spørsmål ved nettopp de tingene alle aksepterte; såkalte vedtatte sannheter? Jorden er flat, for all del. Og hadde det ikke vært for et par mesterhjerner opp igjennom historien hadde vi vel fortsatt trodd det. Flokkdyrmentaliteten er noe av det farligste som finnes. Den gjør oss mindre selvstendige og får folk til å sluke sannheter rått uten å tenke selv. Heldigvis har vi noen antiflokkdyr annethvert århundre som får verden til å gå framover.

Et siste poeng: Når du er død og alle de du noen gang har kjent er døde, har du utgjort en forskjell? Har du i det hele tatt bidratt med noe som virkelig betyr noe, sånn i den store sammenheng? Eller kanskje verden ikke merket at du var her engang? Hadde det ikke vært ganske trist om du bare ble borte? …Glemt med en gang? Tenk så flott det hadde vært om alle hadde klart å etterlate seg noe… Som en liten del av seg selv, noe lite, udødeligjort, som markerte individualisten i deg, at INGEN var deg lik.. – For alle er jo forskjellige! Eller…? … Er vi i grunnen det? Flokkdyr. Det er det vi er.
”Bare døde laks følger strømmen.” Et ganske genialt uttrykk i grunnen. Vi har kanskje noe å lære av vår sprellende venn?