Vi har hørt det før. Dagens ungdom er noen slappe, dumme og ansvarsløse folk. Spesielt den eldre garden poengterer nettopp dette. Man snakker om miljøproblemer, hvor det oppstår forbryterske gjenger som utnytter vold og andre metoder for å få sin vilje. Man skal nok også i tilegg ta selvkritikk, men den er hard å svelge. Det forventes at man skal dyrke sine egne meninger, og være berett mot verden.

De under tretti får høre den samme biten. Man vil jo så gjerne fortsette å være tjue år, og ikke minst leve livets glade dager ut. Man skal slite for å beholde denne tankegangen når man gang på gang blir minnet det ansvaret man har med alderen. Det stusslige håpet om en evig ungdomstid forsvinner stille.  

Min forandring i ungdomstiden ligger i hva jeg har opplevd. Ungdomstiden kan deles opp i faser. Hvor mange det finnes, har jeg hittil ikke funnet ut. Jeg vil derfor fortelle om de forskjellige fasene jeg har opplevd.

Man blir født og kravler seg gjennom en tid fylt med lek og uskyldig moro. man ser opp til sine helter, foreldrene, som skal lære oss nemlig rett og galt. Det er de skal legge grunnlaget for hvem du skal bli.  

Sakte, men uten at man merker det, treder man inn i ungdomstiden. som tiden går, skifter man ut heltene med artister, skuespillere og andre. Som oftest møter man langt yngre mennesker som mener de har allerede vært i ungdomstiden i flere år. Ennå de kun er ti år gamle. Selv kan jeg ikke huske når jeg kom hjem fra skolen som en ungdom. Det er ikke et fasitsvar på når man kommer inn i ungdomstiden, men man er ikke klar over hva man gir seg ut for.

I syv år på barneskole blir man opplært til det å være en ideal ungdom. Ungdomskolen er en milepæle i livet. Hver høst møter man søte, små åttende klassinger, med selvtilliten i beste velvære.

Første skoledag våkner man opp og finner ut at man står klar på terskelen til ungdomstida. Brått er det ingen der til å lære deg rett og galt, men man blir straffet for det man gjør galt. Det blir daglig et spørsmål om penger. Ikke bare for å ha i lommeboken, men man skal gjerne kjøpe noe hver dag.

Åttende klasse er et år fylt med uvitenhet og uten egne meninger. Man bestemmer ikke selv hva man skal ha på seg neste skoledag. Det skjer gang på gang at to eller flere møter opp til klassebilde i de samme klærne. Man vet ikke bedre. Det skal ikke være tøft å gjøre lekser, og helst skal man ha en pott til den som får flest anmerkninger i løpet av et år. Selv ser man seg selv som allvitende og modig. Dette er den første delen av ungdomstiden, som jeg har vært gjennom, akkurat som de fleste dagens ungdom.

Uten forvarsel utvikler ungdomstiden seg. Begrepet ungdom skulle vært delt inn i mange faser. Man kan bli kalt ungdom i mange flere år enn det man skulle tro. Ungdom er en mellomting av barn og voksen. Man streber for å unngå de verste instinktene som gjør at du blir stemplet som et barn. Man vil heller ikke ha det samme ansvar som en voksen. Man vil ikke betale sine egne regninger, stifte familie og det å aldri å ha det gøy. Dette frister særdeles få i denne alderen, dermed ble begrepet ungdom oppfunnet. En tid man skal bruke opp sin energi på tøys og moro. Man skal gå lei og dermed gå over i voksenfasen. At ungdomstiden er kun lek og moro, kan jeg ikke si meg enig i.

Som en undrende femtenåring gikk jeg inn i en ny fase. Ting begynte å bli klarere, og det jeg trodde var mine egne meninger, kom på rams og rekke. Ungdommen i denne alderen sitt verste mareritt er å våkne opp til en dag uten liv og spenning. Det skulle alltid skje noe. Man kommer over det faktumet at man har det ikke mer moro enn det man gjør det til selv. Man prøver alltid ut grenser, som man nå prøver å holde seg innenfor. Isteden tøyer man andre grenser enn tidligere. Man blir uredd og lar munnen tale, uten en førstetanke på hva man sier.         

Det å være ungdom i dag, skal en ting være sikkert: det er lett å være ung i dag. Eller, for å si det på en annen måte: det er deilig å være ung i dag. Skolen er ikke det samme som det var før. Lærerne er ikke så smarte som de skal ha det til. Vi blir ikke like overasket over at vell gjennomtenkte planer for dagen, brått ikke er så gjennomtenkt allikevel. Lærere har ikke de samme arbeidsforholdene som i den gylne alderen.

Det er trist å se på gamle bilder med en garde av lærere, med sterke karakterer fra høyskoler på samvittigheten. Det er trist å se at bildene blir stadig smalere, selv om Norge aldri har vært så rik, noen gang. Dette forandrer oss mer enn hva Norge tror. Våres gode holdinger krenkes og man oppfører seg ikke som den idealungdommen man har blitt opplært til å bli. Men vil så gjerne ha det man har krav på i ungdomsalderen, men for noen er dette for langt unna. Det er mange ting i samfunnet som spiller inn i vårt liv.        

Hvorfor skal forresten ikke ungdommen ha lov til å drikke alkohol? Så lenge foreldrene har oppdratt sitt avkom riktig, skulle ikke dette være noe problem. Og ikke la de stakkars små drikke seg fulle på hjemmebrent som kan inneholde litt av hvert skummelt. Skriv store advarsler på flaskene og gjør døren høy og porten vid på vinmonopolene. Det er ganske teit at de såkalte voksne skal få lov til og drikke alkohol. Det er ikke mer farlig for oss enn dem.

De som sitter og klager over at dagens ungdom er en gjeng bøllete fylliker, bør først ta ut ølflaskene fra sine egne øyner, før de begynner å se på dagens ungdom. At alle de som skriver nedsettende om dagens ungdom, er selv englebarn og aldri gjort noe ”galt”. De som er foreldre nå kan ikke komme her og si at de ikke gjorde feil som ungdom, selv om skolen var litt verre en det den er nå. Men kom ikke her og ikke si at du ikke fikla med hjemmebrent apparatet til faren din.

Som seksten åring gikk jeg inn i min nåværende fase, som er en noe annerledes. Tiendetrinn krever en hel del av en. Helst skal man ha toppkarakterer i alle fag, selv om man kanskje skal inn på videregående uten inntakskrav. Man skal fokusere fremover, ikke bare i klasserommet. Man skal leggen en plan for hva som skjer med livet i fremtiden. Uten at jeg fattet noen spesiell overgang fikk jeg nå mine ekte meninger og egen smak. Jeg fant ut at man trenger ikke være som alle andre, noe som faktisk ser ganske snålt ut. Man begynner å utforske nye ting som spiller en rolle i livet. Alkohol begynner å bli ganske normalt. Man kan ikke poengtere nok hvor mye alkohol forandrer livet våres.

Det er mange nye ting som gjelder. For lengst har man kommet over den seriøse mobbingen, men baksnakking og enda verre, trusler og vold kommer brått på. Det er dette de eldre ser som en ungdom nå til dags, men mitt poeng er at ungdommen ikke er slik i hele sin tid som ungdom. Det er veldig vanlig med jobb, og ingen vil vel ansette en voldelig og bøllete person som ikke gjør nytten av seg. Man blir mer ansvarsbevisst og folk forventer resultater. Selv foreldre.

Aldri før har jeg brukt så mange timer på lekser. Det er ikke moro å la vær å møte venner framfor lekser. Likevel velger man denne veien. I blant lurer jeg på hva som motiverer meg til å sitte ved skrivebordet mitt time etter time. Svaret ligger i fremtidstanker, som man aldri tidligere har hatt tanker om. Det har helt klart skjedd en forandring en gang på veien. Men tenker alltid på hvordan man blir oppfattet, og hvordan man ser ut. Man har en egen stil i klærne og en egen musikksmak uavhengig av hva andre liker å høre på. Man er ikke redd å si sin egen mening, men tenker nå igjennom hva man sier før det kommer ut av munnen din. Denne tiden har vært min mest positive tid i min ungdomstid…

I min ungdomstid har jeg forandret meg mye. Jeg startet litt forsiktig og gjorde slik som alle andre gjorde. Etter en tid begynte jeg å få mine egne meninger, selv om de ofte aldeles ikke kom fra min munn. En tid spekket med mye tenking og undring. Så forandret jeg meg til den gutten som folk kjenner meg som. Jeg fikk mine egne ekte meninger og min egen humor. Jeg fikk også en del nye tanker og handlinger som jeg både angrer på og handlinger som jeg er glad for.  

Ofte lurer jeg på hvordan jeg vil bli som voksen. Vil jeg også bli ”allvitende og verdensvant”? Jeg ønsker å være den voksne personen som jeg ville sett opp til i min ungdomstid: en person som forstår oss på riktig måte. Disse personene er det foreløpig en mangel på, men jeg ønsker å være en slik person som vil forstå den neste generasjonen. Hadde jeg hatt en voksen her ville nok vedkommende ha sagt et eller annet à la ”vi forstår godt deres brytningstid; vi har jo vært ungdommer vi også”. Glad jeg er alene.