Mennesker ødelegger jorden. Vi tramper den i stykker. Vi som har det best er de verste. Vi har sko som er ti ganger større enn det vi burde ha. Hadde alle hatt like store sko som nordmenn, amerikanere og tyskere, hadde det ikke vert plass på kloden.

 

Når du kaster den mygla skinkepakken i restavfall, istedenfor å kaste skinken i matavfallet og plasten i plastavfallet, tenker du over hva der har å si for livet på jorda? Sannsynligvis ikke, og jeg må innrømme at jeg ofte ikke tenker over det jeg heller. Det jeg egentlig burde gjort i første omgang var å la være å kjøpe den skinkepakken. Kjenner du deg igjen?

 

Føttene våre vokser gjennom hele livet, og det samme gjør fotavtrykket vårt. Forskjellen er at mens føttene vokser mest de første 20 årene av livet vårt, vokser fotavtrykket mest de neste 60. Barn er mye flinkere til å spare miljøet enn voksne. Jeg tror voksne har mye å lære av barn.

 

Gjennom skole og barnehage blir barna bevisste på hvilke konsekvenser vårt overforbruk har for jevnaldrede i andre deler av verden. Dette er viktig, men hvorfor er ikke voksne like flinke til å forstå? Min mening er at når vi vokser opp blir vi stadig mer glad i livet vårt. Vi blir så glad i velvære at vi ikke tenker over konsekvensene dette får, selv om vi er fullt klart over dem.

 

Barn er for eksempel ofte flinkere til å bruke beina enn voksne. De går til skolen, går til korpsøving og går til håndballtrening. Voksne derimot, kjører bil uansett hvor de skal. Om du spør dem hvorfor, kan de si at det er fordi de hadde liten tid akkurat denne ene gangen. Det er sjelden sannheten. Tid har du like mye av uansett alder eller kjønn, det handler om å prioritere.

 

Områder med regnskog og andre naturlandskap forsvinner skremmende raskt. Snart er det ikke mer igjen, og da er det for sent. Utbygging og nedhogging har skylden, men dette er ting som er nødvendig, er det ikke? Vi har store behov som er vanskelige å dekke. Jorden har kun en bestemt mengde ressurser, og disse skal deles på. For å unngå at vi skader jorden enda mer enn vi allerede har gjort må vi gjøre noe med dette.

 

Eirik Newth skriver i bladet Nysgjerrigper at i 2019 vil det være mulig å kjøpe kjøttdeig i butikken som ikke har vært i nærheten av okser. Kjøttet er da laget av muskelceller som er dyrket i store tanker. Hva vil dette gjøre med jordbruket? Sannsynligvis vil konsekvensen av dette være at omtrent alt jordbruk forsvinner. Mat produsert i ”bioreaktorer” vil være mye mer lønnsomt enn tradisjonelt jordbruk. Dette er både positivt og negativt.

 

Det positive er at mat blir billigere og lettere tilgjengelig. Vi vil ikke få ”uår” og har muligheten til å regulere produksjonen akkurat slik vi ønsker. I tillegg slipper vi å frakte mat over halve kloden for å tilberede den. En annen viktig ting er at vi slipper å hogge ned store flater med regnskog for å få store nok beiteområder eller dyrke poteter. Disse områdene med naturlandskap kan da bli bevart for fremtiden. Da bevarer vi også mangfoldet i naturen.

 

På den andre siden vil dette kanskje føre til et enda større skille mellom rike og fattige land. Dersom et land ikke har sterk nok økonomi til å bygge disse tankene og drive jordbruk på denne måten, blir de tvinget til å fortsette med vanlig jordbruk. Dessuten vil vi få mange arbeidsledige bønder. Jordbruket har lenge vert en tradisjon i Norge, og det har det også vert i andre land. Det er synd om vi mister denne delen av kulturen.

 

Å forurense er først og fremst en uvane blant folk i den vestlige verden. Industri og kraftverk må ta mye av skylden, men enkeltmennesker kan ikke ha god samvittighet heller. Kjøp og kast kulturen ødelegger kloden. Selv om det er fokus på det både i media og blant politikere, endres ikke denne kulturen på 1-2-3!

 

Det er mange gode grunner til å ta vare på naturen og miljøet. Vi er for eksempel avhengig av regnskog for å få nok oksygen. Tenk hvor forferdelig det hadde vert om det plutselig ikke var nok oksygen!? Mangfoldet i naturen trenger vi for å produsere klær, mat, medisiner og byggverk. Vi har naturen å takke for at vi kan leve slik som vi gjør i dag, men om vi ødelegger mangfoldet vil ikke dette lenger være mulig.

 

Den viktigste grunnen til å ta vare på naturen, miljøet og mangfoldet er at vi må gjøre det mulig å leve for kommende generasjoner. Vi må ikke ”bruke opp” jorden. Forsetter jeg å leve som jeg gjør nå, er det ikke mye igjen til oldebarna mine. Reiser jeg til Hellas i påskeferien vil ikke de få mulighet til å krysse Antarktis, for det vil ikke være noe Antarktis igjen å krysse.

 

Det er faktisk ikke så vanskelig som en skulle tro å gjøre fotavtrykket sitt mindre. Selv om jeg kun er en person, kan innsatsen min bety noe. Hver dråpe teller. Jeg kan påvirke de rundt meg, og videre kan de påvirke andre. Om alle gjør litt blir det mye til slutt. Det handler om å ta små grep i hverdagen. Enkle ting som å skru av lyset og resirkulere kan i lengden være den store forskjellen.

 

Konsekvensene av livet mitt er altså mange. Jeg kan risikere å utrydde en dyreart når det blir bygget kunstgressbane for at jeg skal kunne spille fotball, eller at en apefamilie mister hjemmet sitt fordi jeg bytter ut skrivepulten min. Reiser jeg på ferie til utlandet flere ganger i året gjør det at atmosfæren blir fylt av CO2, det blir varmere og isen smelter. Dette kan få alvorlige konsekvenser for for eksempel isbjørn og pingviner. Sånn kan vi ikke ha det. Jeg kan leve et fint liv med noen skostørrelser mindre. Det kan vi alle.

 

Kilder:

http://www.naturmangfoldaret.no/content.ap?thisId=129
Nedlastningsdato: 01.03.2010

http://www.nettserier.no/havet/2008/01/09/
Lasta ned: 01.03.2010

http://nysgjerrigper.no/Artikler/2009/november/tre_gjetninger_som_kan_bli_virkelighet_for_2019
Nedlastningsdato: 09.01.10