Jeg tenkte her om dagen «Fyyfaen, æ e så lei alt det jævla mase», å tenke slik er min måte å håndtere drama, konflikt og jah, egentlig styr. Det virker nesten som om vennene rundt meg vil… ha… krig i vennegjengen. Hvorfor kan man ikke bare leve sammen uten alt det her forbaska dramaet? Det virker bare helt unødvendig, like til at folk skal skape ett helvette bare for at de skjeder seg og ønsker litt spenning. Men er det ikke nokk spenning i verden allerede, med virus og krig som romstere rundt i tankene til alle i verden?

Ukraina konflikten har vært tilfelle helt siden 2013, TOTUSENOGTRETTEN! Hvorfor har ikke vi vært bekymret over dette før nå i 2021-2022? Den startet med at EU og den eurasiske union begge gav tilbud til Ukraina om å bli med i de forskjellige unionene. Ukrainas daværende president Viktor Janukovytsj tok å signerte avtalen med den eurasiske unionen, og dette likte ikke befolkningen (duh), så det ble protester og presidentbytte, den nye presidenten Verkhovna Rada var for EU avtalen, og siden Russland alt hadde en base på Krim halvøya ble de der. Så nå ser man at et valg som en president tok på sparket, har ført til noe mye verre.

Konflikter og krig, det er jo bare kjipt, hvorfor ender vi alltid opp med det da? Når vi vet det bare, er dritt. Og hvis Janukovytsj viste at de fleste ville være med i EU, hvorfor signere avtalen med Russland? Nei, her finn man mange spørsmål som egentlig bare er idiotisk å spørre, men allikevel, finner man jo aldri svar heller? 

Jeg forstår ikke helt hvorfor man ikke bare kan være venner, ingen blir vel født fiender? På lik måte som ingen blir født med trangen til å bombardere andre land fylt med sivile, men det har skjedd. Min mening er nå i hvert fall at man bør lære av fortiden, når man ser på det store tapet av frihet og glede som kan forekomme, slik som i diktning. En ser i diktet til Jens Bjørneboe «Vise om byen Hiroshima» at det var mye glede der og en ser den store friheten innbyggerne hadde og ville hatt om det ikke ble bombet der: «Og solen ja den lyste/ Fra en himmel uten sky,/ En sommermorgen nittenfemogførti.»; men i Tarjei Vesaas sitt «Regn i Hiroshima» ser man tapet av denne gleden og friheten: «var ikkje meir/ alt var borte/ dei var borte/ omlaga til damp og sky,/ gåtefullt, oppstigande og stumt.». Ja, da må en nesten tenke seg at dette ikke var noe godt, folk tapte sitt liv, gled og ikke minst sin frihet. KÆM er de idiotene som mener dette er greit? For alt dette startet med misnøye i mange land, både de som seiret og de som ble beseiret.

Etter den første verdenskrigen, var det mange land som gikk inn i en økonomisk krise. Dette forsterket det at alle ville finne sin nasjonale følelse, og for noen betydde dette å vokse, mens for andre betydde det å ta tilbake tapt land. Italia under ledelse av Mussolini, Tyskland under ledelse av Hitler og Japans politiske ledelse er alle grunner til at denne krigen startet. Det virket nesten som de bare ville skape mere lidelse, gjør det ikke? 

Men hva har egentlig kriger og mine konflikter tilsammen? Taper jeg frihet i så måte? «Nei. sei det.» er et noenlunde normalt svar på slike spørsmål, for hvem vet egentlig? Ikke jeg i hvert fall. Når noen med vilje skaper drama, vil de jo bare være jævlig. Vil de ikke? Men når Hitler og de andre skapte krig, ville de vel ha mer, sant? Det er nokk for sent å spørre de, så vi vil aldri få vite det helt konkret? Jaja, skal man da bare tenke gjort er gjort når en konflikt også er over?

Når en konflikt i mitt liv er over, så er den ikke helt over; vil jeg si. Jeg mener i «Til ungdommen» prøver jo trolig Nordahl Grieg å advare ungdommer mot å skape store konflikter som har muligheten til å skape krig. Han gav jo ut dette diktet i 1936, bare 18 år etter den første store krigen vi har sett startet. Og ja, like før den andre startet. Han hadde nokk trolig sett konfliktene i verden og tenkt at det ikke var over, men 22 år før han skrev diktet startet første verdenskrig, det er jo helt sjukt at vi har hatt nokk verdenskriger til at vi må nummerer dem.

Første verdenskrig startet med politiske konflikter, nesten slik Ukraina-krigen nå «ikkje en sjel lære jo fra fortida for faen!», bare at første verdenskrig startet med at Franz Ferdinand og hans kone ble myrdet. Bare fordi noen ville samle Jugoslavia igjen, og boom! der har vi en krig. Denne krigen varte i 4 år, som var nokk til å drepe nærmere 18 millioner mennesker. 

Man ser jo at han Arnulf Øverland ble inspirert av denne såkalte mellomkrigstiden han også, han skrev jo tross alt «du må ikke sove», der sier han med kraftige ord «du må ikke tåle så vel/ den urett som ikke rammer deg selv» for trolig å prøve å få verden til å se lidelsene som har hendt. 

Men skal man tenke at disse to mennene, Øverland og Grieg, ante hva som kom til å hende? Eller var di bare ‘’heldige’’ med hva de krev om? Folk verden om tenker at denne krigen i Ukraina vil spre seg og skape en tredje verdenskrig. Hvis en med dette i bakhodet tenker på ordene til Albert Einstein «Jeg vet ikke hvordan tredje verdenskrig vil se ut, men jeg vet at den fjerde vil bli utkjempet med treklubber.», bør en ikke da tenke at det er nokk konflikter? Er det ikke nokk krig?

Jeg huske en gang jeg var yngre, og skulle lære om krig på skolen. Så når jeg kom hjem sporte jeg pappa mange … mange spørsmål. Å svar fikk jeg, men om jeg husker dem er en annen ting, krig har egentlig kun interessert meg «dær og da». Ja jeg kan om det, men det er jo siden vi måtte lære om det, hadde det vært opp til meg ville man ha lært litt om det på videregående å viket unna det på barne- og ungdomskolen. For at en unge skal leke krigsherre å beseire alle, grett nokk det er morsomt. Men vi alle hører jo hvordan det høres ut. Huff, kan man ikke bare lære av det som har hendt tidligere uten å skape ambisjoner til å skape nye forferdeligheter i verden?

Nei, hvem vet … ikke jeg. Jeg vil bare at alle skal leve uten fare for å bli bombardert av en sint russer. Er det så mye å be om da? Om ikke verden klarer å fikse seg snart, og godta andre for den de er, vil vi muligens ikke ha en verden som er levende lenger. Alle skal ha rett og ingen har feil, konflikter og kriger blir større og større, hvorfor ikke bare holde det som en debatt? Der det er en «krangler» rundt et tema, men man forblir venner etterpå. Ville ikke verden vært mye bedre uten krig og konflikter da?

Kilder:

Brazier, E. Kirkhusmo, A. (2021, 7. Mai). første verdenskrig. Hentet fra

https://snl.no/f%C3%B8rste_verdenskrig 

Gørvell, K. (2015, 4. September). «Du må ikke sove» av Arnulf Øverland. Hentet fra

https://www.boktips.no/dikt/norske-dikt/du-maa-ikke-sove-av-arnulf-overland/

Hatlehol, G, D. (2021, 10. September). andre verdenskrig. Hentet fra 

https://snl.no/andre_verdenskrig 

Holm-Hansen, J. (2022, 22. Mars). Ukraina-konflikten. Hentet fra

https://snl.no/Ukraina-konflikten 

Skurdal, M. Samuelsen, C. (2015, 6. August). Vise om byen Hiroshima. Hentet fra

https://arkiv.klassekampen.no/article/20150806/ARTICLE/150809889

Thuesen, N, P. Paulsen, M. Bukkvoll, T. Bosoni, J, G. (2022, 5. April). Hentet fra

https://snl.no/Ukraina

Ukjent forfatter og år. «Regn i Hiroshima» av Tarjei Vesaas dikt analyse. Hentet fra

https://amazingunicornpurple.wordpress.com/regn-i-hiroshima-av-tarjei-vesaas-dikt-analyse/

Ukjent forfatter og år. Krig. Hentet fra

https://www.ordtak.no/sitat.php?id=8606