Da jeg var ung hadde jeg en kamerat som het Jesus. Egentlig het han ikke Jesus og for å være ærlig kalte jeg han heller ikke for det. Han hadde heller ingen fysiske egenskaper som lignet Jesus sine. Kompisen min hadde kort hår, skjeve hornhinner og kraftig benbygning. Men saken er at når jeg tenker tilbake på tiden jeg hang med han, så får dette meg til å tenke på Jesus, Gud og hele følget. Familien hans var gjennomført tilhørere av Jehovas vitner og rundt om i huset hang det både bilder av Jesus og viktige ordtak den hellige mannen hadde kommet med. I huset krydde det av unger, det var tolv av dem så vidt jeg kan huske, akkurat like mange disipler som Jesus selv hadde. En dag da vi var ute på telttur, riktignok i hagen til min gode kamerat, spurte han meg om noe jeg aldri kommer til å glemme. Selve spørsmålet var ikke så spesielt, men det var at det kom fra han som gjorde situasjonen så underlig. Vi hadde aldri, trass i hans familie sterke tro, snakket om dette temaet før. ”Tror du på Jesus?” spurte han.

Jeg var tolv år og hadde egentlig ingen formening om denne mannen som en gang hadde hengt på korset, men jeg skjønte straks at det hadde kameraten min.

Jesus har reddet liv. Han har hjulpet troende folk gjennom vanskelige situasjoner. For folk trenger noe å tro på. Å vite at det har vært en mann på jorden som har ofret sitt eget liv for våre synder, kan være til stor hjelp for kristne mennesker. Å vite at man har noen å vende seg til i vonde situasjoner kan være godt. Mange mener Jesus også har tatt mange liv. Kriger forårsaket av religion har eksistert i hundrevis av år og eksisterer enda den dag i dag. Men disse krigene kan tolkes på mange måter og må ikke nødvendigvis ha tilknytning til Jesus som menneske.

Det finnes vel på personer som det kan knyttes så mange myter og historier til som denne fyren. Han gikk på vannet, lagde vann om til vin og mettet tusenvis av mennesker på et par fisk. Men fantes han? Dette spørsmålet har fått folk til å klø seg i hodet i mange hundre år. Hundrevis av konspirasjonsteorier, fortellinger og vitenskapelige tanker mener at Jesus aldri kan ha levd. Mest kjent er bøker som Da Vincikoden som setter spørsmålstegn ved Jesus liv og død. Man behøver ikke å være rakettforsker for å forstå at Jesus sine historier kan virke litt vanskelige å ha full tillit til. Men trenger man virkelig å se skeptisk på Jesus liv? Istedenfor å sette spørsmålstegn til alt mulige ved Jesus, kan man ikke respektere troen og la de kristne få ha et eget bilde av Gud og frelsere? Man behøver ikke nødvendigvis å starte og tro på Gud, men bare klare å akseptere religionen uansett hvor sær den høres ut. Men en ting kan verken Dan Brown eller andre Jesus-tvilere si noe i mot; Jesus var et godt menneske. Han kom til verden for å frelse menneskene fra det onde. Hvorvidt han klarte dette kan diskuteres. Mannen kunne vel tatt en svipptur innom oss igjen og få rensket opp litt både her og der.

Livet mitt har ikke vært særlig preget av Jesus med unntak av skoleferiene han kan gis æren for å ha grunnlagt. Familien min har aldri tatt meg med i kirken, selv ikke på julaften. Dette har ført til at min tro på frelseren er relativt svekket. Om Jesus virkelig mente det han sa om en gud og et himmelrike ligger jeg nok tynt an. Men at folk tror på dette respekterer jeg fullt ut. Jeg tror menneskene trenger en forklaring på ting de selv ikke kan finne ut av. Religion er denne forklaringen. Og Jesus er den delen av religionen man kan identifisere seg med, for han var jo trossalt et menneske.  

”Tror du på Jesus” spurte han.     

”Jeg vet ikke” svarte jeg.