Det er vanskelig å fatte hva vi skal med karakterer. Særlig når de ikke sier noe om meg. Hvordan jeg er som person? Hvilke evner som er spesielt mine? Vi har hørt i flere år hvor viktig det er å få disse gode karakterene, men det kan da umulig stemme. De gir ikke det minste innblikk i mine kunnskaper om dataens verden med ram, usb, nettverk og html. Man finner ikke dette i læreboka på skolen. Det må være testet, lest og diskutert på nettbyen.Innholdet må plukkes ut omhyggelig, min hjemmeside skal bli perfekt. Dette står ikke i en mattebok, norskbok eller strikketøyet fra kunst og håndverk.

Om karakterkortet ikke fantes, så hadde vi i hvert fall sluppet det maset. Men jeg har hørt om tider da de ikke hadde karakterkort. Den gangen var det jobbing som telte. Bare man kunne lese, skrive og litt enkel matte var de fornnøyd. Der satt de altså og stirret ut i over jordet om kvelden. Vel vitende om at de neste dag skal gå 50 turer frem og tilbake med poteter. Fra tidlig morra til sen kveld. Det må ha vært et liv så hardt at vi knapt kan forestille oss det. Der vi sitter i timer foran datamaskinen og spiller cyber games og chatter. Vi trenger ikke engang gå ut av døra for å si hei til naboen. Så sent som i dag tidlig var jeg en tur i USA. Jeg har vært i mange land, gjennom internett.

Karakterkortet mitt er ikke noe du vil kjøpt for 1 krone på qxl. Du ville antagelig ikke svart på annonsen om den lå under gis bort på finn.no heller. Egentlig bryr det meg ikke, for jeg trenger ikke en 6 i matte , norsk og engelsk for å være smarting. Jeg vedder på at jeg er bedre enn dem, som sitter med nesa i en bok hele dagen.til å bygge opp en datamaskin og konfigurere html. Vi ungdom, ser ikke fremtiden gjennom et karakterkort. Men gjennom skjermen over tastaturet.
 

Nå er det en gang slik at det er de voksne som bestemmer. Siden de av sine foreldre ble presset og lokket gjennom ungdomsskolen til gode karakterer, vil de selvfølgelig ikke at vi skal slippe billigere unna. Karakterene deles inn i tallene mellom 1 og 6, der målet er å få høyest mulig tall. Hvorfor ikke motsatt egentlig. Jeg ville da helst vært en ener, i følge ordboka en enestående og genial person.

Som du sikkert har skjønt har ikke jeg de beste karakterer. Og jeg vet hva foreldrene mine vil si :» Nå må du skjerpe deg, mindre data og mer lesing på leksene:» der de ser på meg med skuffede blikk og tankene står skrevet i panna deres. Hvor var det jeg glapp? Hvor kom dette barnet fra?. Hva skal hun bli? Heldigvis har jeg denne gangen endelig funnet ut det perfekte yrke.

Godt betalt. Og etter det jeg har forstått trenger man ikke være flink i verken norsk eller matte. Det man trenger er å kunne ta seg godt ut. Kunne lure de andre trill rundt med ord ingen forstår. Og aldri har jeg hørt at deres regnestykke har vært riktig.

Så kjære foreldre her kommer jeg.... jeg fremtidens politiker.