Kjærlighet og forelskelse. Hva tenker du da? Jeg tenker lykke, forelskelse og at man lever i sin egen lille rus hvor man flyr på skyer. Det stemmer. I de perioden man er forelsket er alt så fantastisk herlig at man virkelig ikke vet hvor man skal gjøre av seg. Bare han gir beundrende blikk til andre jenter eller kommenterer en status på face. Da sier det noe i hodet vært. Vil blir rett og slett dødsjalue. Så til det store spørsmål, finnes virkelig den ene der? "The one" som redder deg fra kjærlighetens gråe side.. Og burde man kanskje holde seg singel eller er kjæreste best?

Det starter ofte i tenårene, litt flørting og klining her og, så plutselig er er det slutt som Backstreet boys sin musikk karriere. Men så helt ut idet blå dukker mr.right opp utenfor din dør med titusenvis av roser. Alt er helt fantastisk. Han er den beste gutten i verden, dere er så oppover ørene forelsket at dere vet ikke hvor dere skal gjøre av dere. Hvert kyss er som en duse roseblader. Dere smelter i hverandre. Hvisker: "Jeg elsker deg" med en kjærlig stemme i ærene på hverandre.Det går flere netter hvor du ligger søvnløs, bare for deg fordi du tenker på akkurat han. Ja er det ikke herlig? Every touch føles himmelsk og du kunne ikke tenke deg et liv uten. Dere gjør alt sammen, drar på ferier, fotball kamper blir godt kjent med både venner og familie. Det hele begynner å bli dønn seroøst. Dere elsker hverandre mer enn to annet på jordkloden.

MEN så begynner kranglingen. "Jeg så deg igår med hun andre, hun satt fulgte ditt og drev og hvisket ting i øret ditt den jælva hora, kos deg videre da". Så er det igang. Og etter det kommer det enda en krangel. Det siste ender med at en av partene er utro, og da blir det som regel slutt. Totally end of story.

Da kommer kjærlighetssorgen trappene opp trappene, bortover gulvet, inn døren, bort til senh kanten, under dyna di og inn til ditt nære hjerte. Det skjærer, det brister. Det føles som om verden har snudd sin skulder til deg. Man gråter timesvis. Det eneste som sitter fast i tankene dine er: HAM. At du var dum nok til å falle for han. Bare du hører navnet hans, presser tårene på. Han satt et dypt spor i hjertet ditt og det vil alltid være tilstede.

Hva skjer så nå? Jo du er redd for å binde deg. Redd for det samme kjærlighets/drama helvette. Vel, der har jeg ingenting fornuftig å si. Mange er så "dumme" at de går tilbake til sine eks-kjærester. Nå er som jo så klart det opp til hver individ person. De vet hvor alt ender uansett.. Du har nå mistet dine venner (som var hans og dine) og et knust hjerte. Hva er det poenget i starte helt fra begynnelsen? Alle vet hva som kommer til å skje enten du er kjæreste med Don Juan eller den største nerden på undgomskolen din.

Det går til helvette er vakker dag uansett. Så da kan man heller ta utifra hvor forelsket man blir, til hvor såret man kan ende opp. Det meste ender dårlig, og det setter spor uansett om du sier alt er helt oook etter bruddet. Noe det så klart ikke. Halo, du er jo ikke robot heller kjære deg. DU er et menneske individ med menneskelig følelser.

Så til hva jeg nevnte tidligere i teksten. Hva er best singel eller kjæreste? Dette tror jeg, ut ifra min filiosofiske verden er personer som fysisk sterke i hodet.Det er ikke alle som kan takle en kjærlighets sorg, mens andre er heldige og får den typiske "happy ending" Singlet er også bra. Spesielt når du er ute med dine beste venner og duser i dere champagne, som fjorårets vinner Petter Pilgaard sier. Da kan du hooke med hvem du vi, uten konsekvenser. Og tenk når vinterkveldene kommer, da sitter du der inne i hjernet pakket inn i alle ullklær du har med ne god kopp te eller(facebook) med pus på fanget. Detter er et spørsmål jeg er 100% sikkert på vil bestå ubesvart. Selv om en av de beste tenkere som Isaac Newton eller Decsartes fra renessansen som skulle opp fra de døde, så ville de ikke løst gåten. Bare funnet ut hva som negativit og posisitiv med begge sider. Singel eller kjæreste? DONT ASKE ME