I mitt liv har jeg vært forelsket mange ganger. Jeg har grepet mine sjanser, men aldri lyktes med suksess slik som jeg ønsker. Jeg har en følelse av at alle ser på meg som en venn, og ingenting mer. Det er en kjedelig situasjon siden jeg hele tiden drømmer om litt forandring. Jeg vil finne en jeg kan oppleve lykke og ha mitt livs tid med, men slik har det ikke blitt .. Vertfall ikke enda. Gjensidig kjærlighet har jeg egentlig aldri opplevd, og ingen kjenner meg på den måten. Jeg tror faktisk ingen er villig til å gi meg sjansen.

Hver dag når jeg står opp for å gå på skolen våkner jeg med et smil, men hver gang jeg skal legge meg gråter jeg meg i søvn. Fortvilet prøver jeg å finne en jeg kan dele noe ekstra med, men nå har jeg egentlig mer eller mindre gitt opp. Håpet jeg har sett etter og drømmene jeg har prøvd å følge har ikke blitt noe av. Drømmene var med det første rosa, lette og svevende .. Men i det øyeblikket jeg gav opp, forstod jeg at drømmen var knust.
Spørsmålet er: hvor finner jeg den rette, og når vil jeg finne han?

Jeg føler at kjærligheten er et kapittel for seg selv jeg har gått glipp av. Vertfall på den måten jeg vil oppleve den på. Jeg vil kjenne hjerte hamre fortere hver gang jeg ser ham, jeg vil ha en jeg kan løpe lange turer med og en jeg kan fortelle alt. En person som tar meg imot hver gang jeg faller og en person som kan reise meg da det gjelder. Jeg vil sitte på havna, hånd i hånd med min forelskelse og se på solnedgangen før den er over, jeg vil oppfylle drømmer og nå mine mål. Jeg vil gråte og se sannheten i øynene. Dessverre er drømmen for ung til og bli virkelighet.

Jeg er en som prøver å skjule en hel fasade av en annen side av meg selv når jeg først er forelsket. Jeg har en tendens til å forelske meg i min bestevenn og det må være noe av det verste. Bestevennen min forteller meg alt om han selv og andre jenter, og der sitter jeg med en haug av følelser som bare skriker etter og komme ut. En gang orket jeg ikke det presset lenger, så jeg skrek det ut. Rett opp i ansiktet på han. Han sa ingenting, bare gav meg en klem. Han sa vi måtte smile, le og se forbi det. Det tok meg 2 hele år og komme meg over det, men jeg greide det. Nå har jeg faktisk funnet ut at han ikke var den rette slik som jeg trodde, og vi passer bedre som bestevenner. Det viktigste er at han stiller opp for meg, akkurat som jeg stiller opp for han.

Etter mye sorg av egen opplevelser rundt kjærlighet har jeg funnet ut en god del mer om det. Jeg prøver så godt jeg kan og ta en dag av gangen, men samtidig se fremover. Muligheter blir gitt enhver enkelt, og den dagen min mulighet vises tydelig, skal jeg gripe den før det er for sent. Kjærlighet er ikke et spill, selv om det finnes mangle spillere.

Nå går jeg rundt og drømmer om den dagen jeg kjenner rusen av lykke. Drømmen min er lett å forstå, og nå er det snart på tide at noe vil skje. Jeg tror på alle mine drømmer uansett, og så lenge jeg har troen på noe er det en sjanse jeg er villig til å realisere. Kjærlighet ved første blikk er stort, og et forhold som går rett til himmels som en rakket, daler fort ned igjen når raketten er brent ut. Derfor handler det om å se langt nok frem i tid og inngå et forhold til en jeg vet jeg kan beholde lenge. Et ekte forhold skal være lidenskapelig og ekte, ikke noe annet.

Av de mulighetene jeg har, velger jeg ut en spesiell som jeg våger å satse på. Jeg faller for han selv om kjærlighet er ikke å falle, men å stige. Kjærlighet innebærer ærlighet, troskap, godhet, respekt og stolthet noe jeg er veldig opptatt av. Kjærligheten har fler sider av seg selv, og man trenger ikke en kjæreste for å vise kjærlighet. Kjærlighet er noe man kan vise og gi til både venner, familie, dyr og andre ting som betyr noe. Kjærlighet er som dråper verdifull parfyme jeg vil dele med andre, men som jeg også aldri får nok av selv ..

Forelskelse er en del av kjærligheten, og forelskelse skjer mer enn bare en gang i livet. Det handler om å finne den rette. Og hvis man finner den rette, vet man det med en gang. Lyset i hjerte tennes i en forrykende fart, følelsene øker i tempo og varmen innvendig eksploderer. Tankene raser gjennom hodet, og glansen i øynene kommer tydeligere frem. Jeg endrer kanskje personlighet, men det viktigste er å være meg selv og stole på innstingtene. Forelskelse kan skje i det jeg møter speilbildet av meg selv. Å ha noe til felles med den man er/blir forelsket i kan være en bra ting, fordi da kan man utfylle ønskene og gjennomføre hverandres behov og drømmer på en bedre og ikke så gjennomskuelig måte.

Jeg opplever ikke kjærlighet eller forelskelse på den måten jeg drømmer om, men vi opplever ikke dette samtidig noe jeg er fullt klar over. Noen er tidligere ute enn andre med å få seg kjæreste, men jeg må kanskje vente til jeg er mye eldre. Noen mener at det er helt greit og ikke ha et sterkt bånd knyttet til noen i ung alder fordi man rett og slett ikke er klar for det. Jeg syns selv at det er bedre å vente til jeg faktisk finner den rette, og ikke bare bli sammen med noen for status. Venner er en annen form for kjærlighet noe jeg har mer enn nok av, og vennskap varer faktisk lenger enn enkelte forhold.

Allikevel føler jeg meg ensom fordi jeg ikke har noen jeg kan holde i hånden eller kalle ''kjæresten min''. Egentlig er det ikke så viktig med tanke på fremtiden, og jeg må ikke stenge seg selv inne og tenke akkurat nå, men heller se saken i det større bildet med tykkere ramme. Hverdagen min er omgitt av mirakler jeg tar forgitt, fordi jeg er vant til dem. Men kjærlighet er kanskje det vanskeligste, men også den viktigste måte som går under kunsten å leve. Jeg lever livet bare en gang, og jeg må selv passe på og ta de riktige valgene, og ikke mist ta vare på det jeg har og ikke tenke på alt hva jeg ikke har. Alle ting tar tid så det er ikke noe poeng at jeg tar sorgen på forskudd før det er nødvendig.

En dypere side av kjærligheten er det som innebærer ekteskap, samliv og barn. Det skjer forhåpentligvis bare en gang i livet akkurat dette med ekteskap, fordi hvis man først inngår et ekteskap lover man hverandre på tro å ære det at man skal holde sammen livet ut. Å inngå et ekteskap er akkurat som å gi bort et helt liv basert på ren kjærlighet. Nå til dags begynner det å bli mer og mer vanlig å gifte seg utover andre prinsipper som familie arv, penger osv. Det skulle ikke vært lov, men det finnes alltid noen som gjør det allikevel. Dette kaller jeg falsk kjærlighet basert på løgn, noe som er helt meningsløst. Samleie er en annen viktig del, og det skal foregå under to øyne. Å stole på hverandre er noe man må kunne gjøre, og utroskap skal helst ikke skje. Et sidesprang kan være veldig sårende, og det kan ødelegge mye. En feil skal ikke begås, vertfall ikke før den er gjennomtenkt. En slik feil kan også være umulig og tilgi for den andre parten og man kan ikke alltid forstå hvorfor slike ting skjer.

Kjærlighet skal være noe fint. Kjærlighet er noe fint, men har både gode og vonde sider av seg selv. Kjærlighet er følelser og tanker som kretser rundt i en enkel stor stjerne. Akkurat som en enhet som alltid vil eksistere. Kjærligheten males selv på livets gåter og mirakler. Det handler om å finne svar på disse gåtene og fortsette å følge drømmene. Kjærlighet går i baner, akkurat som en berg og dal bane. Men i det det går nedover kan nedoverveien fort gå oppover igjen.