Det kommer en dag i året, hvor allting er blitt rosa. Det bygger seg selvfølgelig gradvis opp. Det starter med noen enkle, rødlige toner her og der, og stadig blir det rødere, søtere, mer rosa, helt til en dag, som om ikke uker med rosa skjær i alt en setter øynene på skulle holde, spretter den ublyge rosafargen frem for fullt. Og da mener jeg for fullt!

Jentene tar på seg det søte skjørtet, går forbi vinduer, prydet med røde roser, rosa hjerter, romantiske kort, og går videre forbi enda rødere og mer romantiske vinduer. Rundt dem, glitrer snøen, badet i fargen fra en perlemorhimmel, som solen berører med sine stråler, når den titter inn om morgenen, og når den forlater himmelen om kvelden. Strålende stråler, som farger hele himmelen rosa. Snøen ser misunnelig på himmelen, og bestemmer seg for å farge seg i samme farge. Hele verden har blitt rosa!

På denne dagen er det noe merkelig som finner seg vei inn i kinnene til oss mennesker. Det er den samme rosafargen, som vi ser overalt. Den ligger i våre kinn, og hvis noen skulle legge merke til dette hos en annen, så vil jo gjerne rosafargen vise seg fram enda mer, og da er det gjort. Vi er blitt rosa vi også.

Det er selvfølgelig valentinsdagen jeg snakker om. En dag for rødmende småjenter, forelskede par, scrappere, og hele verdens medie- og markedsforbund. Småjentene gleder seg, fniser, og ser etter guttene. De forelskede parene forelsker seg på ny, og feirer dette med all verdens goder. Scrapperne scrapper kort, vakrere enn noensinne, og salgsmarkedet opplever sin høyeste inntekt siden julerushen. Det er fantastisk at noen kan tjene så mye på andre menneskers gavmildhet, kjærlighet, og ikke minst, skuffelsen som kommer i etterkant. Jeg tror Rema 1000 fryder seg over alle trøstespiserne den 15. Februar. Hvis noen likevel har det dårlig, hvilken skade kan det da gjøre at andre tjener på deres bekostning? Profitt på glede, lykke og kjærlighet, og profitt på skuffelse, hat, død og fordervelse. Noen må dra inn sedlene som flyr i lufta, og det eksisterer alltid noen glade sjeler, som uten en nyve påtar seg dette ansvaret. Er det ikke flott?

Nå har det seg ikke slik at en veldig rødkinnet person, fikk den briljante ideen om å skape en ”alle hjerters dag”, men Valentinsdagen har en historie, som går langt tilbake. Den har trolig sitt opphav i Roma 273 år e. Kr, hvor den fengslede presten Valentin, skal ha skrevet et brev til sin elskede Julia den 14. Februar. Valentin ble dømt til døden for å ha hjulpet forfulgte kristne, blant annet med å inngå ekteskap. Det sies at den blinde Julia, datteren til fangevokteren, fikk synet igjen, da hun lot seg omvende til den kristne tro av Valentin.

Det er jo nesten som et eventyr, men eventyr har som vane å ende med ”lykkelig alle sine dager”, men så var jo Valentin dødsdømt, og det var ikke noe å gjøre med det. Han ble steinet i hjel. Men folk har i all tid etter hans død, sendt hverandre romantiske kort og brev akkurat denne dagen, hvor han sendte ett til sin elskede.

Det skulle se ut som om denne dagen var årets vakreste, men så finnes det ikke bare småjenter, forelskede par, scrappere og selgere som lever på vår planet. Resten, er av de ensomme, bitre, fattige og likegyldige. De bryr seg kanskje ikke om rosene i butikkvinduene, eller de har ikke råd til å bry seg om det. Noen bryr seg, ja, men de rister på hodet, og fnyser ved tanken på romantikk. Det er vel de bitre det! De sier at Valentinsdagen er noe tull, noe amerikanisert visvas, som bare er reklame og salg, men de er vel i grunnen bare bitre. Stakkars små. Det er vel ikke så lett å se rosa snø i parken, når det bare er slaps i egen hage.

Jeg tror valentinsdagen ville blitt mye mer akseptert hvis den var kalt ”alle hjerters dag”, som i Sverige. Dagen blir med en gang noe helt annet enn amerikanisert visvas, men en virkelig flott dag, hvor folk gir oppmerksomhet til dem de er glade i. Hvorfor det er så mange som har bestemt seg for å hate denne dagen, vet jeg ikke, for det er jo virkelig en dag med gode hensikter. Men så er det slik. Alle har gjort seg en mening om valentinsdagen, og noen skaper seg store forhåpninger, og andre boikotter alt klissete og rosa. Jeg har alltid ment at boikottere bør vite hva de boikotter, og ikke bare leke politisk bevisste, eller skape seg meninger for å virke intellektuelle, uten å virkelig ha tenkt gjennom det. Men når det kommer til boikottere av valentinsdagen, så er dette noe helt annet enn boikottere av Coca Cola, for eksempel. Det er ikke noe som skal understrekes, eller noens rettigheter som skal settes i lys, nei, det er til absolutt egen fordel.

10 grunner til å boikotte valentinsdagen:

1. Det er den eneste ukedagen i Norge, hvor det er umulig å få seg et restaurantbord.

2. Bare idioter trenger unnskyldningen ”det er valentinsdagen”, for å vise at de er glad i kjærestene sine.

3. På denne dagen vil alt det du gjør mot din kjære, bli vurdert opp mot hva alle andre gjør mot sine partnere. Det er strategisk riktig å legge kjærlighetserklæringer og overraskelser til andre dager.

4. Blomsterbutikken har skrudd opp prisen på roser.

5. Om du får et restaurantbord, kommer dere til å sitte som kveg sammen med andre par som kjemper for å overgå hverandre med klissete søtsuppeprat.

6. Det er en fin sjanse til å se hvordan din nåværende partner reagerer på å bli oversett. Det kan være nyttig å vite dette når du begynner å glemme fødselsdager.

7. Om du holder deg inne denne dagen, slipper du å si nei takk til alle gateselgerene som selger dyre og dårlige afrikanske billigroser.

8. Om det skulle bli en veldig fin kveld, så skal du vite at apotekene er utsolgt for angrepiller dagen derpå.

9. (For de partnerløse) Du slipper å bli skuffet når prinsen på hvit hest ikke kommer.

10. Det er økonomisk lurt, og du slipper det uløselige problemet med å velge hvor du skal plasserte den tåpelige hjerteputa du mest sannsynelig har fått.

Alt dette er gode grunner til å boikotte dagen, for både single og de litt mer heldige, men skulle du velge å legge litt forhåpninger til dagen, eller ta glede i andre menneskers lykke, og overse det faktum at rosa kanskje ikke er fargen du ville malt stueveggene med, skulle det kanskje ikke være så vanskelig å legge merke til at dagen slett ikke er så ille.

Jeg skal innrømme at det kanskje er litt kvalmt med ti butikker på rad, med bare rosa inventar, men det er absolutt fint å se bilde av en liten bod i en bombet bydel av Irak, fylt mer roser, hjerter og håp om en bedre framtid.

Det er ikke så veldig langt fra romantikk til kliss, men hva er vel en verden uten litt kliss? Det skader i hvert fall ikke å ha et tema man kan hetse eller forgude, for det er godt tema for de snakkesalige. Kliss, klass og ekte kjærlighet!

Valentinsdagen kommer hvert år, til mer glede enn gru ville jeg regne med, og uansett trenger boikotterne noe å boikotte når Cola smaker for godt.