Svarte satan. Fy flate, altså! Her sitter jeg, innestengt i mitt eget hus, som om det var et fengsel. Som om jeg har begått noe kriminelt. Vel, kanskje ikke kriminelt, i den forstand. Jeg mener, kanskje det var etisk feil av meg, en umoral jeg ikke skulle hatt. Jeg, som bare trakk på skuldrene og lo det bort. Bagatelliserte det. Som mange andre. Alt skjedde så fort. Det er merkelig hvordan karma, som mitt ateistiske hode ikke tror på, har sin egen måte å infiltrere livet mitt. At den våger! Men, vi var utallige som ikke brydde oss særlig da det hele startet. Hvor mange andre var det ikke som nektet å se realiteten i problemet da koronaviruset meldte sin ankomst? Mayday, mayday, kom og hjelp meg. Korona, ha deg vekk, for vi vil ut nå. Jeg befaler deg å trekke deg tilbake, uten betingelser, akkurat som Jesus gjorde mot demoner i Matteusevangeliet (Det nye testamentet, kapittel 8, vers 28-33). 

Greit, jeg er ikke det mest utegående og sosiale mennesket som finnes. Det er derimot tilfredsstillende å ha muligheten til å vandre fritt rundt, vise nestekjærlighet og gi en klem eller to til en kjenning. Takk, korona, for at du tok deg friheten til å være diktator i verden. Du frydes, virkelig! Halleluja, jeg kan endelig være hjemme, isolert fra omverdenen, slappe av, og til tider bekymre meg for pandemien vi står overfor. Eller? Nei. Hjemme, ja. Isolert, ja. Slappe av, ikke helt. Bekymre seg, ja. Men, vi må gjøre det beste ut av situasjonen som den er. Det må da finnes en måte å være sosial i disse asosiale tider. 

Agnes Nordvik mener vi kan utnytte Facetime til å se og snakke med hverandre, og at vi kan notere ned det vi ønsker å gjøre når mulighetene igjen byr seg. Jeg er enig. Nuet er ikke himmelblått, men ikke dra fysisk på fest fordi du har en mentalitet som sier «Det skjer meg ikke, og jeg er dessuten ikke i risikogruppen». Selv om kanskje ikke akkurat du kommer til å gå ut av tiden, betyr ikke det at du ikke indirekte kanskje dreper noen hvis du først blir smittet. Viruset har utrolig raske føtter, det slår verdensrekorden i både sprint, maraton og lengdehopp. Jeg kunne ikke formulert det bedre selv: «Forstå de drastiske tiltakene. Spør hvilke eventuelle bivirkninger som kan oppstå og hvordan ideen er blitt testet.» (Peter Grinde-Hollevik, 18. mars 2020, Vi må snakke om frykt). Det er ikke uten grunn at vi handler som vi gjør; Vi er i en verdenskrise. Videre, hvis det er noe uhyre viktig du må gjøre, så gjennomfør. Men igjen, «Sørg alltid for en hyppig evaluering av tiltakene, og tilpass de etter hvert.» (Peter Grinde-Hollevik, 18. mars 2020, Vi må snakke om frykt). Hvis du er i strid med virustiltakene, får du inngå et kompromiss med korona selv da, men jeg tviler på at dere snakker samme språk. 

Apropos strid: Er det mulig å vinne krigen mot korona? COVID-19 bruker rikelig med retorikk, og er en av verdens beste til å overtale. Det er vel slik dets hær har blitt så innflytelsesrik og stor, og slik den fortsetter å vokse. Korona med sin hær over alpene dro. Med mål om å erobre verden, har general COVID-19 snart nådd sin aspirasjon. De aller fleste undervurderte ham, og angrer seg kanskje i dag. For i dag er vi inne i en ny okkupasjonstid, og krigføringen er langt fra rettferdig. Å gå til angrep på de som tåler det minst, er feigt. Våre svekkede medmennesker kjemper for livet, prøv deg heller på meg. Jeg vet jeg kan takle deg, din kujon. Jeg ber til Gud om at du stopper øyeblikkelig. Jeg ber om nåde, min Herre. Korona tar og tar, uten å spørre om lov, og det synes jeg ikke er greit. Vel, jeg har i det minste ly. 

Skjønner du konsekvensene av at vi må gjemme oss i våre hus, min allfader? Vi blir greit nok skjermet og spart mot virusets herjinger, men det skjer ting i hjemmene som på noen måter er langt verre enn en ille influensa. Ekteskap, forhold og relasjoner går i stykker fordi vi lever så tett oppå hverandre. Overgripere og mishandlere får fritt spillerom innenfor husets fire vegger. Det kan etterlate barn, som i utgangspunktet har liten sjanse til å dø av koronaviruset, med arr livet ut, hvor lenge det enn da varer. Vanligvis er lærere og andre voksenpersoner gode observatører, men skoler og barnehager er jo stengt. Hvem skal se barna nå? De som sliter med psykiske lidelser blir heller ikke sett og er overlatt til seg selv. Helsetjenesten, som vi verdsetter så høyt, bruker sine midler på dagens aktuelle dilemma. De gjør sitt beste, og dilemmaet har høy vanskelighetsgrad. Men, det blir vel aldri bra nok, for det er alltid noen som ikke får hjelp. Og hva med de i flyktningleirene? Hvis de får korona, hva da? Hvor mange respiratorer har en flyktningleir? Kanskje ingen. Nei, dette skal ikke være enkelt. Jeg kaller på deg én siste gang, Jehova. Hjelp oss. 

I dag har pave Frans og alle verdens kirkelige ledere utfordret oss til å be Fadervår sammen. Hele verden i bønn. Derfor bøyer jeg mine knær for Far, han som har gitt navn til alt som kalles far i himmel og på jord. Må han som er så rik på herlighet, gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd (Fra Efeserbrevet 2,14-21) … Ingen endring? Hvorfor ikke? Faktum er, å be er kanskje nytteløst for å løse dette, for det er i hovedsak vi selv som må løse problemet. Det vi heller kan gjøre, er å følge Ester Boserups optimisme: «Nød lærer naken kvinne å spinne». I disse tider er det nødvendig at vi står sammen, og vi må forbli håpefulle. Vi må håpe på at heltene på laboratoriet klarer å skape en vaksine før det er for sent. Når, og hvis, de lager våpenet som kan drepe general COVID-19, er vi dem evig takknemlige. De er våre grunnleggere for en lys fremtid. De er vår nye Messias. 

Inntil kuren er her: Kanskje vi skal følge rådene om hvordan vi fortsatt kan forbli sosiale over internett og hvordan vi skal takle situasjonen, skrevet av henholdsvis Agnes Nordvik og Peter Grinde-Hollevik. Det er ikke sikkert alt blir svart som satan, men vi er i en tid med blå dager og beveger oss forhåpentligvis mot en lysere hverdag. Vår bønn bør være rettet mot de i hvite frakker, og ikke han som står i sin hvite kjortel. Eller skal vi likevel be til en… Gud?