Dagens samfunn setter stor fokus på skjønnhet og utseende. Dette har alltid vært et relevant tema gjennom årene og beundringen av utseende befinner seg langt tilbake i litteraturens historie. Der var skillet mellom nydelig og stygg utrolig stor- det dreiet seg aldri om en mellom ting av dette. Vakker symboliserte misunnelse av en annen, mens stygghet derimot symboliserte avskyelighet og unngåelse. De fleste har som regel i en ung alder lært å verdsette naturlig skjønnhet og dette har skjedd uten at vi nødvendigvis har lagt merke til det.

 

Folk fra hele verden, uavhengig av rase, farge, kultur osv. har gjort mye for å oppnå beskrivelsen ”skjønnhet”. Fra binding av føtter som resulterer til mindre føtter i Kina, til farlig stramme korsetter som skulle gjøre midjen smalere, til endring av nesens oppbygning rundt 800 år f. Kr. I India. Små eksempler som dette beviser at endring av utseende som også kan forbindes og kalle plastisk kirurgi har eksistert i mange tusen år tilbake i tid. Det er først nå det har utviklet seg i stor grad og blitt mer akseptert av medmennesker i verden.

 

Dagene våres består av utrolig mye, og uten at vi vet det kommer vi over hendelser som støter på nemlig skjønnhet og utseende. Eksempel på dette er fjernsynsprogrammer. De fremmer plastisk kirurgi til de grader, men på en måte som ikke virker for drastisk for oss seere. Fjernsynsprogrammer som Ekstrem forandring og ti år yngre på TvNorge er begge eksempler på programmer som fremmer bruken av plastisk kirurgi. Vi ser det mer og mer i media og som igjen resulterer til mer forståelse og enighet av bruken av plastisk kirurgi.

 

Disse programmene har også bygget oss opp slik at vi ikke blir forstyrret av bilder og hendelser der blod, innsprøytinger og etterbehandlinger deltar. Troen på at livet etter plastiske inngrep blir forbedret er også et faktum som blir mer og mer kjent.

 

Mennesker i dag godtar ikke bare bruken av disse inngrepene, men de ser dem som en utvei på kosmetiske problemer de har. Naturlig skjønnhet er ikke nok- naturlig skjønnhet er nemlig plastiske inngrep. Dette er kanskje i det ytterste laget å overdrive, men innstillingen til mennesker om dette temaet kan endre ”det naturlige utseendes” betydning.  

 

Fokuset på hvordan personer ser ut blir mer og mer utbredt og det blir av den grunn flere og flere folk som prøver å ”rette opp” i deres utseende ”feil”. Dett er ikke noe jeg er for og spør du meg er kroppen dannet og skapt på den måten man er. Ingen kosmetiske inngrep kan endre det.

 

Det finnes så klart problemer som må fikses ved bruk at plastiske inngrep, eks bilulykker. Offeret har varige skader i ansiktet som hemmer personens selvrespekt og i slike tilfeller så mener jeg det er helt greit å utføre slike inngrep.

 

Bare for noen tiår tilbake i tid var det slik at du ikke snakket om ”arbeidet” du hadde gjort. Det var bare ikke et relevant tema og mennesker var mer redde for samfunnets reaksjon. Dette har i hovedsak på grunn av at dette ble sett på som skam. Det ble ikke akseptert! Av den grunn var det normalt å være så diskre som overhode mulig når du skulle utføre et plastisk inngrep. Bruke falske navn var en metode som ble brukt for å skjule faktumet om at et inngrep skulle utføres.

 

Som nevnt i New York Times artikkelen "The Doctor Will See You" av Lesley Alderman, ble flere pasienter interessert i disse type metoder for å ”forbedre” utseende etter  at de hadde sett mye av det på TV og reklameannonser på internett.

 

Dagens samfunnet har som sagt akseptert dette mer og foreløpig er plastisk kirurgi blitt så vanlig at en trenger ikke planlegge hemmelighetsfulle møter med doktoren. Den dag i dag er folk ganske åpen om dette og forteller planene sine om dette en god tid i forveien. Det er ikke noe å skamme seg over lenger!

 

I USA ble nesten 11,5 millioner kosmetiske kirurgiske og div. andre kosmetiske inngrep uten operasjon (innsprøytninger) utført i USA i 2005. Det er opprettet en nettside som har fått navnet plastisk-kirurgi.no. Her blir besøkende møtt med et utsagn som sier: ”Plastisk eller kosmetisk kirurgi kan bidra til å øke individers selvtillit og selvbilde. Tenk på denne prosedyren som en overhaling, omtrent som du ville bygge et nytt tak eller et nytt strøk med lakk på bilen.” Dette utsagnet sier her at plastisk kirurgi er noe meget positivt.
 

Tv programmene viser en enorm utvikling. Programmene som omtaler seg om plastisk kirurgi har en felles formel de tar i bruk: Ta en helt vanlig person som et eksempel- et ulykkelig menneske, endre hennes utseende og etter et kirurgisk inngrep er hun nå på et mystisk vis en stor suksess.

 

Selvtilliten som kommer fra en ny nese, falske bryster, eller fettsuging er bare midlertidig- fysisk samt følelsesmessig. Med tanke på at mange av inngrepene ikke varer evig men trenger påfyll. Eksempel på dette er Botox. Ofte har det seg slik at mennesker som velger å ta slike inngrep er usikre på deres egent utseende. Dette er ofte symptomer på psykiske problemer, som depresjon og som i denne forbindelse kan for noen lindres ved hjelp av kirurgiske inngrep. Denne måten å oppnå selvtillit er som sagt ikke varig, i forhold til den selvtilliten vi kan oppnå ved å meste en sportsgren osv.

 

Markedsføringen av kosmetisk kirurgi sier at alt skal bli så bra osv. og dette fører noen ganger at personene som betaler for slike inngrep tror at deres liv vil bli totalt forandret på en positiv måte etter inngrepet og blir deretter skuffet når det ikke gjør det. Det er selvfølgelig episoder der det har endt i positiv retning der personen føler seg bedre osv. men det finnes mange tilfeller der det har skjedd det stritt motsatte. Etter å ha gjennomgått plastisk kirurgi kan mange mennesker føle seg akseptert eller bedre.

 

En psykolog uttaler seg på den tidligere nevnte nettsiden om at han mener konsekvensen av at vi mennesker godtar plastisk kirurgi går utover forfengeligheten: ” Vi aksepterer stadig måter vi kan endre våre medfødte organer.”

 

Folk har alltid tatt i bruk forandringer av sine originale kroppsdeler, hovedsakelig gjennom kosthold eller trening så det er ingen overraskelse at folk ser på seg selv som ”justerbar.” Men hva er det egentlig som får oss til å ville endre våres kropper? Først og fremst vil jeg tror at vi søker godkjenning. Fra både foreldre, ektefeller, barn kollegaer og venner. Dette er kanskje ikke noe som er bevist hos alle, men man ønsker å bli ansett som akseptabel og det medfølger denne tanken om godkjenning. Hvorfor skal du bry deg om hva andre mener og deres oppfatning om de ikke ser deg for hvem du er på innsiden?

 

Foreldre har en tendens til å presse barna deres til å gjøre det bra faglig på skolen. Nå som plastisk kirurgi har blitt så akseptabelt som det er nå, hender det at foreldre presser barna til å gjennomføre kosmetiske inngrep. Det er ingen skam lenger, slik som det var før.

 

Barn av en alder av seks år gjennomgår mindre inngrep, mens tretten åringer tar store inngrep som  neseoperasjoner. Dette er ikke normalt, men slike hendelser oppstår. Leger og foreldre som godtar disse inngrepene påstår at de har forklart barnet hvilke ulemper og fordeler ved å gjennomføre dette slik at barnet forstår det. De mener med andre ord at barnet forstår det og gjør det av fri vilje. Det er mer sannsynlig at barnet får den oppfatningen av at foreldrene vil at han/hun skal forandre seg, og er derfor villig til å bli med på dette.

Andre årsaker for å gjøre plastiske inngrep er press fra sin livspartner ved å forbli ungdommelig eller mer attraktiv. Mange kvinner ønsker å imøtekomme de sosiale forventningene om skjønnhet. Kvinner blir sosialisert til å se seg selv som objekter, og dermed viser de seg fra en side som de selv ville likt å sett på. Jo mer skam kvinnene føler ovenfor seg selv når de ikke klarer å oppnå den ideale skjønnheten, jo mer sannsynlig vil disse kvinnene godta plastisk kirurgi.

 

Det er ikke bare ”normale” mennesker som investerer i kosmetiske inngrep. Det er også utrolig mange kjente personer som hatt tatt noen form for kosmetisk forandring. Enten det er bryst innplanter eller innsprøytning av Botox. I en tegneserie film som en kjenning av meg fortalte meg om inneholder et utmerket eksempel på samfunnets tro på at du må være pen å se på for å bli oppfattet som vellykket.

Denne tegnefilmen handler om to normale kvinner som studerer et selvportrett av en pen mann. De stiller et spørsmål om mannen hadde virkelig hadde vært like vellykket hvis han ikke hadde hatt et så nydelig utseende. Her blir altså utseende hans målt opp til hans suksess.

 

Fokuset på utseende påvirker også de sårbare ungdommene. Fra en veldig ung alder leker barn med leker som barbiee dukker og figurer med kropper som er fysisk umulig å oppnå. Dette skaper et urealistisk bilde av menneskets oppbygning. Dette kan skade unge menneskers selvtillit når de ikke klarer å oppnå samme figur som disse idealene.

 

Med så mye vektlegging på utseende dukker problemstillinger opp. Unge mennesker blir ekstremt opptatt av utseende i en alt for ung alder og det er her maset på foreldrene begynner om de kan få spandert et kosmetisk inngrep. Dette er selvfølgelig utrolig dyrt og studenter har som oftest ikke råd til det. Det er blitt mer og mer vanlig, spesielt i USA at studenter som går på videregående får et kosmetisk inngrep i ”premie” dersom de fullfører skolen. Det er da jeg begynner å stille meg følgende spørsmål: Er kosmetisk kirurgi en passende belønning for mange års hardt arbeid?

Kosmetisk kirurgi er ikke lenger bare tilgjengelig for de mest velstående i samfunnet. Banker tilbyr lån til disse type investeringer folk som har en inntekt litt under gjennomsnittet har dermed mulighet til å låne penger til inngrepene. Nå som plastisk kirurgi blir mer og mer noe som mange gjennomfører, er det interessant å tenke over om verdien av skjønnhet vil avta etter hvert som det blir noe som alle kan kjøpe.
 

Våres kultur viser en økt åpenhet og flere er mer åpen om deres ønske om å være fin å se på. Det er også en økning medisinbruk. Det er en klar økning hvor folk blir rammet av depresjon. Det er her vi ser tydelig at operasjonene ikke gjør oss noe særlig lykkeligere.

 

Selv de unge er ikke immune mot depresjon. Flere barn enn noen gang utvikler spiseforstyrrelser og mangel på selvtillit. Det er mange grunner til dette, og samfunnets fokus på skjønnhet er definitivt en av dem.

 

Lykke kan oppnås, men ikke gjennom kirurgi eller penger for den slags skyld. Folk trenger å omfavne sine forskjeller og ulikheter i stede for å prøve å slette dem. Alle mennesker er ulike og unike og det er slik det skal være! Det er først når vi er fornøyde med oss selv og aksepterer oss for hvem vi er- det er da vi oppnår lykke og har det strålende!

Kilder:

http://www.dn.no/d2/mote/article1482886.ece

http://www.plastiskkirurgi.no/

http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/veiviser-i-mote-med-helsepersonell---informasjon-til-brukere-og-parorende-om-anbefalt-behandling-av-depresjon/Sider/default.aspx

http://www.plastisk-kirurgi.no/

http://www.fornebuklinikken.no/

http://oslomuseum.wordpress.com/2012/02/17/stygg-eller-pen/

http://www.nytimes.com/2011/08/02/health/policy/02consumer.html?_r=1