Jeg har akkurat begynt å lese en bok, skrevet av en mann, som handler om følelser! Hva? Nå tror jeg de fleste ville ha spisset ørene. Jeg tror til og med at Kim Jong Un i Nord-Korea som sitter med den store, røde knappen, hadde tatt seg en pause fra knappetrykkingen dersom han fikk høre den setningen. Jeg ble nemlig sjokkert selv, da jeg tok opp den nye boken min «Kjærlighetens 5 språk» og så at boken hadde en mannlig forfatter. Har menn virkelig følelser? Og har menn i så fall så stor interesse for disse følelsene at de faktisk prioriterer å sette seg ned på den kalde kjøkkenkrakken og skrive en bok om dem i stedet for å sitte i godstolen i stuen og se på fotballkamp med en øl i hånden? Disse var de første tankene som slo meg. 

Bare innrøm det, du har også noen forestillinger om hva som er typisk kvinnelig- og mannlig litteratur. Vi går inn på Nordli og Libris og får øye på et coverbilde av et par som ser hverandre dypt inn i øynene med en tittel som lyder noe som dette «Et siste kyss», klistret over med store bokstaver. Er den første tanken som slår oss at «Oj, her er helt sikkert en inderlig og skjør mann som har formet dype ord med tårene fra sin fortapte kjærlighet»? Eller – når vi passerer sakprosa-avdelingen i butikken og blikket vårt streifer et bokcover med bilde av en vedstabel og teksten «HEL VED» med rustikke, kullsvarte blokkbokstaver. Tenker vi da at «Ja, her har vi altså en kvinne som på fritiden liker å gå ned i garasjen og studere barken og de små flisene som stikker ut av vedkubbene»? 

Du tenker kanskje at mine utsagn om kjønnslige forventninger til forfatterrollen er en ubetydelig selvfølge som ikke har stort å si. Men tidligere i historien var disse kjønnslige forventningene mer enn bare flisespikkeri. Dorothe Engelbretsdotter ble i barokken anklaget for å ha kopiert en mannlig forfatter sine tekster, nettopp fordi en kvinne umulig kunne skrive så bra. Som svar skrev hun et rimbrev der det blant annet stod «Giør Pind-Buxer folck saa viisse / Faar ieg Laane mig et par».  I denne tidsepoken var det vanskelig å være kvinnelig forfatter på grunn av at kvinner ble sett på som mindre intellektuelle, og at de hadde bestemte og begrensede samfunnsroller. For å bli akseptert i samtiden som forfatter måtte Engelbretsdotter altså nesten forkle seg som en mann for å få troverdighet. 

Et nylig utsagn minner meg litt om Dorothe Engelbretsdotter sitt. «Hva om jeg het Hans Ørstavik i stedet for Hanne Ørstavik?», spurte den norske forfatteren for ikke så lenge siden. Hvorfor lurer hun på dette? Det at hun i det hele tatt stiller dette spørsmålet må være en indikator på at fjellet de kvinnelige forfatterne møtte når de skulle nå ut til verden i barokken, ikke er helt utjevnet enda. 

Også i dag leser vi flere bøker med mannlig enn kvinnelig forfatterskap. Menn foretrekker litteratur skrevet av andre menn. Dette er konklusjonen i en ny undersøkelse gjennomført av den engelske litteraturprofessoren Lisa Jardine. Kvinner, på den andre siden, leser bøker av både mannlig og kvinnelig forfatterskap. Hvorfor er det slik? 

Harald Eia sa i leserinnlegget Menn som elsker menn at: «Det menn gjør interesserer oss mer enn det kvinner gjør.» Dette sitatet kan virke som en motsetning til Jan Kjærstad sitt sitat som sier at «... og aller viktigst, at kvinnen når alt kommer til alt er et helt annet og, mer vesentlig, et atskillig mer spennende vesen enn mannen.» Men sitatene kan også være en forklaring på hverandre. Kan det være at vi, som Eia sier, er mer interessert i mannens perspektiv på ting? En mulighet er at heterofile mennesker kanskje er mer interessert i motsatt kjønn enn sitt eget. Kvinner vil vite hvordan menn tenker og fungerer fordi menn uttaler seg generelt mindre om preferanser og følelser i sosiale settinger. Mange menn derimot, er kanskje mer glad i action og handlinger enn følelser, og liker derfor bedre å se kvinnen fremstilt fra et mannlig perspektiv, enn å se på kvinnen selv. 

Når romaner skrevet av kvinner blir anmeldt i vår tid, får de ofte merkelappene «intim og rørende». Romaner av mannlige forfattere blir ofte skildret som «storslått og solid». Unngår kanskje menn å lese de «intime og rørende» bøkene i frykt for å bli sett på som svake? Er det egentlig så stor forskjell mellom de kvinnelige og de mannlige romanene? En mulighet kan jo være at forfatterkritikerne og resten av samfunnet fortsatt leser bøkene med kjønnsbestemte briller på. At bevisstheten på forfatterens kjønn fører til at vi ubevisst organiserer og leter etter det typisk kvinnelige eller det typisk mannlige i boken i stedet for å lese upåvirket av vårt eget kjønnsrollesyn. 

Tanken om at forfatterens kjønn kan påvirke teksten kan også forekomme i leserinnlegg, fagtekster og vitenskapelige bøker. Er det fremdeles en svak, underliggende, skjult tanke i oss nordmenn som hvisker oss i ørene at menn er litt bedre, litt mer intelligente og litt mer troverdige enn følelsespåvirkede kvinner? Og hvis det er slik, gjør dette at vi tar menn mer litt mer seriøst når det kommer til litteratur? 

Jeg er en kvinne. Er teksten min inderlig og intim nok? Er det jeg sier interessant? Jeg lurer på hvordan du ville lest denne teksten viss jeg var en mann. Men det er vel en absurd tanke, fordi i motsetning til kvinner, skriver menn bare storslagne og gripende romaner om tøffe ting i tillegg til fornuftige sakbøker om ved. Ingen mann uten kjønnskomplekser ville vel noen gang ha satt seg ned og skrevet et tåpelig essay om kjønnsroller i litteraturen. 

Kilder:

1.    Mats Bleikelia (2006, 26.april) Menn leser helst bøker av menn. Hentet fra https://www.dagsavisen.no/kultur/boker/menn-leser-helstboker-av-menn-1.869283

2.    Ragna Marie Tørdal (2015, 21. oktober) Forfatter eller kvinnelig forfatter? Hentet fra https://ndla.no/nb/node/67528

3.    Siterte sitater - Kvinner og Menn. Hentet 24. januar 2019 fra https://www.ordtak.no/index.php?emne=Kvinner%20og%20menn

4.    Harald Eia (2015, 1. november) Menn som elsker menn. Hentet fra https://www.nrk.no/ytring/menn-som-elsker-menn-1.12629332

5.     Marion Federl, Ragna Marie Tørdal (2010, 09. februar) Forfatteren Dorothe Engelbretsdotter. Hentet fra https://ndla.no/nb/node/46262?fag=27