Han tar meg med inn på stua og vi setter seg til rette foran peisen, bestefar begynner å lese høyt fra den gamle støvete boka vi hadde funnet på loftet.

 

Det var en mørk stormfull natt, ganske lik denne. Bølgene herjet havet og skipene lå til kai, alle unntagen ett. Skipet var sort som natten selv og om det hadde vært andre ute på havet ville det bare kunne oppdages i lyset fra de kraftige lynnedslagene. Det tilhørte Lady Black Heart. Hun var den mest fryktede pirat dronningen på de syv hav, hennes mannskap var alle av verste sort. Usympatiske, egoistiske, griske kvinner. Det fantes bare en mann om bord og det var Lady Black Hearts elsker, Guybrush Threepwood. Gjennom årtier hadde de samlet seg store rikdommer ved å overfalle uskyldige sjømenn, plyndret den britiske handelsflåten og røve fra andre pirater.

 

Lady Black Heart var en flott kvinne, alle menn begjæret henne. Når hun gikk i land stirret alle menn i hver eneste havnekneipe, hun var i ført skinnbukse og korsett. I beltet hang sverdet hennes, og viltre røde krøller danset rundt ansiktet hennes.

 

Sist hun var i land i Tortuga besøkte hun en av de mørkeste barene i det tøffeste strøket. Ved sitt faste bord i hjørnet, sjørøver dronninger må jo passe sin rygg, satt hun. Det blir en del rom og utpå kvelden kommer en gammel mann bort til henne, hun kjenner igjen ham som Jack Sparrow, en gammel pirat som har blitt landkrabbe. Hun ber han sette seg og de begynner å prate, samtalen sirkler inn på temaet om skatter og gamle dager.

 

Etter en stund drar Jack frem et gammelt pergament.

 

Etter å ha holdt det i noen sekunder rekker han det over til Black Heart med skjelvende hånd. Sakte ruller hun det ut og myser mot det. I barens dunkle belysning kan hun så vidt skimte et kart. Black Heart studerer det en lang stund og når hun endelig ser opp igjen er Jack borte.

 

Tilbake på skipet tar Black frem pergamentet og ruller det utover skrivebordet i lugaren sin. I følge kartet er skatten gjemt midt i det sagnomsuste og farlige Bermuda triangelet. Etter en rask vurdering veier sulten etter mer skatter tyngre enn faren ved å finne den.

 

Hun gir styrmannen beskjed om å sette kursen sørover og i mens informerer Black mannskapet. De kommer med jublende tilrop når hun nevner skatt og rikdom, men jubelen stilner fort når de hører hvor den ligger. Etter en kort tale han hun likevel overbevist de om at dette er det rette.

 

Mannskapet er oppstemt og fester hele natten. Når morgenen kommer er det slitne og sløve. Men vinden er god etter stormen og seilasen går raskt. Etter to dager nærmer de seg målet. I følge kartet er det bikini øynene som ligger nærmest der skatten begravet. Så tidlig neste morgen går seilasen dit. De ankrer opp i et naturlig havnebasseng, og går i land. De tilbringer dagen med å utforske øya. De leter etter huler, skulte juv og krater hele dagen. Når kvelden kommer samles de på stranden, de har funnet to huler, og et juv. Black Heart deler de i tre grupper og gir de hvert sitt oppdrag. Sev blir hun igjen for å passe skuta og studere kartet.

 

Tidlig morgen setter de av gårde i sol oppgangen. Det blir en varm dag. Og Black Heart tar et bad sammen med Guybrush i sjøen. Det er deilig og forfriskende, de hygger seg i hverandres selskap, blir borte i sin egen lille verden. Leker og spruter på hverandre, koser og kysser. De blir brått revet ut når lyden av et pistolskudd flerrer lufta, så blir det helt stille. Ikke en fugl eller et dyr å høre.

 

Den spente stemningen varer i noen minutt før lydene begynner å bre seg over øya igjen. De går opp av vannet og lar seg soltørke i sanden. De klar på seg og går om bord i skipet, Black Heart sitter og studerer kartet når den første gruppe kommer tilbake, de har vært i en av hulene. Den var dyp og mørk men noen skatt har de ikke funnet.

 

Det tar en time før neste gruppe kommer, de har heller ikke funnet noe i den andre hulen. Det lir mot kveld og det begynner å mørkne før den siste gruppa kommer, de ser slitne ut og Sally har et kutt i armen. De fant en gorilla i juvet, og Sally falt ned da de prøvde å klatre opp igjen. Gorillaen ble aggressiv og de skjøt et skremmeskudd før de dro.

 

Men dette betydde at de ikke hadde funnet noen skatt. Black Heart blir rasende og skriker at det var en gjeng udugelige overklasseberter. Så går hun resolutt til lugaren sin og låste seg inne. Der studerte hun kartet igjen og igjen og igjen. Skatten var avmerket utenfor øya, men det var det jo bare sjø. Om skatten da ikke la på havets bunn var det umulig, og om den la på havets bunn var det vel ingen vits i å tegne kart?

 

Hun grublet lenge og stirret på kartet. Hun må ha sovnet for da hun våknet var det mørkt og lyset er veltet over kartet.

 

Hun fant et nytt lys og tente det. Hun ble stående å måpe, for over hele kartet var det store mørke bokstaver. Det må ha vært varmen fra lyset som fikk frem det skjulte budskapet. Black vekker Guybrush og gir ordre om at alle må på dekk. Der holder leser hun opp budskapet for mannskapet. ”Skatten stiger når den sorte stein plasseres i den oppadgående sol.”

 

Det blir stille og kvinnene ser på hverandre. Sally tar ordet og sier med klar stemme. ”jeg så en sort stein da jeg falt ned i juvet” Piratene mumler og Black roper på stillhet. De summer ferdig og blir stående og tenke. ”Har noen, noen som helst en ide om hva den oppadgående sol er?” Ingen svarer. Black beordrer alle til sengs, i morgen blir det en lang dag.

 

Ved soloppgang sender Black Heart fem kvinner for å hente steinen. Resten blir igjen og tenker, Black studerer kartet og grubler. I hjørnet er det en flekk uberørt av lyset, hun tenner derfor et nytt vokslys og lar det dryppe over hjørnet. Til hennes skuffelse skjer ingenting.

 

Hun setter seg til å stirre på kartet. Etter en stund kommer det sakte men sikkert frem. En tegning på kartet, en stein på toppen av en vulkan. Den oppadgående sol! Hun forteller Guybrush om sine oppdagelser. Før hun går ut og studerer øya. Når hun vet hva hun skal se etter kan hun tydelig skimte en vulkan profil mot den klar blå himmelen. En smal røyk stripe siver rolig ut. Den er ikke helt sluknet, men ikke spesielt aktiv heller, den bare slumrer. Til kvelden kommer ekspedisjonen tilbake. De har med seg steinen, og det blir jubel blant piratene. Kvelden går med til å planlegge morgendagens klatretur til toppen.

 

Solen rinner og sjørøverne er klare. En gruppe blir igjen og vokter over der skatten skal befinne seg, andre drar inn i jungelen til vulkanen. De legger i vei inn i jungelen, med Black Heart i spissen. Solen steker og den fuktige luften gjør kvinnene svette og slitne. De bytter på å bære den tunge steinen. Timene går og når de endelig når toppen er høydag. Forsiktig går de ut på krater skorpen en etter en. De stiller seg i ring rundt det lille hullet som røyken kommer fra. Høytidelig legger Black Heart steinen over hullet. Den blir lettere fordi trykket av røyken presser den oppover, men så ligger den rolig. De står der og venter, men ingenting skjer. De skal til å gå når det kommer en rumlelyd og et kjempe plask. De står der litt og undrer, før de begynner på veien tilbake. Vel nede på stranden møtes de av den andre gruppen. ”Skatten kom stigende opp fra havet ved hjelp av trykket fra vulkanen.” roper de ”Kisten fløt i havoverflaten og var bare å plukke opp.” De gliser og jubler, hoier og ler. De har funnet skatten og kan leve lykkelig som rike kvinner enda en stund, hele naten og hele neste dag fester de. ”Johoho and a bottle of rum”

 

Bestefar lukker boka og ser bort på meg, ”Nå hva synes du?” spør han. ”jeg vil også bli sjøjøverj djonning” sier den vesle jenta.

 

Og det vil hun enda, hun savner de gamle seilskutene, skattejaktene og havnebyene. Savner de gamle bryggene med folkeliv og røre. De skumle bakgatene og de stolte handelsflåtene. Når jeg blir stor vil jeg bli sjørøverdronning!