Middelalderen er et vidt begrep som ofte er vanskelig å spesifisere med få ord når det kommer til hvordan menneskene levde. Noen ser på middelalderen som en mørk og dyster periode, ofte preget av mye overtro, mens andre ser på denne perioden som preget pomp og prakt med riddere i skinnende rustninger og store oppdagelser. La oss først og fremst fokusere på de gjennomsnittlige menneskene i middelaldere, og ta litt avstand fra kirken og de kongeliges liv. Hvordan levde egentlig menneskene i middelalderen? Hvordan ble samfunnene generelt styrt? Hvordan forandret deres levevilkår seg? Dette er alle spørsmål jeg skal forsøke å besvare.

Føydalisme er et viktig begrep når vi skal snakke om styresettet i middelalderen. I et føydalistisk samfunn var landsbygda, jordbruk, godseiere og bønder de viktigste delene. Etter Vestrommerikets fall ble det urolige tider, og mange mennesker trakk seg ut fra byene. Bøndene fikk beskyttelse av godseieren, men måte betale dyrt; de måte gi fra seg deler av jorden og ble med det leilendinger, og dette måte de igjen betale for gjennom pliktarbeid. Forholdet mellom bonden og godseieren på denne tiden kan sammenlignes med et slaveforhold, hvor den en på mange måter står under den andres makt.

Bøndenes liv var preget av rutine og faste gjøremål året rundt. Den meste av tiden ble brukt til å dyrke nok mat til resten av året, men som en gang i blant ble avbrutt av religiøse fester, som kom som himmelsk fritid. Landsbyene i middelalderen utgjorde et fellesskap, hvor de ulike familiene måtte samarbeide om å drive godsets jord. Det var ingen skolegang for de laveste klassene i samfunnet, og dette gjorde sitt til at også barn ble satt i arbeid på jordene.

Sosiale aktiviteter, som ble overveid av alle i landsbygda, var meget viktig og alle ble forventet å delta. Det var vanlig med tilstelninger med akrobaer og trubadurer som opptråde i gatene, portreterte turneringer mellom kjente riddere og markeder med en rekke varer til salgs på torgene. Brylluper var også noe som ble overveid av hele landsbyen. Dette fellesskapet ført mange steder til at bøndene kjempet sammen for sine interesser, hovedsaklig mot godseieren som stadig ønsket mer leieintekter og pliktarbied. De store byene ble stadig mindre og ettersom tiden gikk ble ofte landsbyene små samfun for seg selv.

Som jeg slo fast tidligere hadde ikke unge mennekser i de laveste klassene av samfunnet rett til utdannelse, men likevel skal jeg se litt på hvordan utdannelse av høyer samfunnsklasser utartet seg. Utdannelse fant hovedsakelig sted i kirker og ble begynt av Karl den Store, som innså at samfunnet hadde behov for kunnskap dersom det skulle ha mulighet til å overleve. Alle gutter med interligens nok til å klare å holde følge under forelesningen, skule bli utdannet. Studentene fikk opplæring i blant annet gramatikk, latin og filosofi, mens korrekt naturvitenskap var noe elevene slev måte stå til ansvar for, hovedskaelig fordi undervisningen elevene fikk på dette felte var basert på gamel kunnskap, som blant annet omhandlet drager. Elevene benytte ikke penn og papir slik vi gjør i dag, men brukte blant annet bein til å rise inn notar på en liten tavle dekket med voks. Også riddere ble forventet å ha en viss kunnskap, og ble sett ned på dersom de ikke kunne lese og skrive. Jenter ble fulstendig ignorert når det kom til utdannelse.

Hvilke typer klær menenskene i middelalderen brukte varierte mye fra hvilke sosialegruppe de tilhørte. Bøndenes liv var hardt og strevsomt, derfor tenkte de naturlignok lite på hvordan de klede seg. Klærne ble ofte laget hjemme, og var primitive og formløse. Tunikaer, sjal og bukser ble brukt for å holde kulden ute. Skoene var hovedsaklig skinn pakket rundt foten, og fargene som bruktes var for eksemepl grå, rød og mørk blå.

Hygienen var også noe som varierte mye fra samfunnsgruppe til samfunnsgruppe. De brukte badekar eller badebaljer laget av tre, og vannet ble varmet ved hjelp av fyring. Offentlige bad var veldig populære, men mot slutten av 1300-tallet var det hovedsaklig bare de rikeste som hadde råd til varmt vann, noe som skyldtes at veden ble for dyr og det var dessuten risikabelt å fyre i husene, fordi dette kunne føre til store branner. På grunn av dette ble resten av befolkningen tvunget til å gå møkete, og de få gangen de hadde råd til å bade måte hele familien dele badevann.

Landsbyen besto hovedsaklig av hus, låver, skur og dyreinnhegninger, som var omringet av jorder. Mye av befolkningen levde hele sitt liv innenfor landsbyen og så aldri noe annet en det rundt dem. Nabolandsbyer hadde lite med hverandre å gjøre, selv om de ved enkelte anledninger var i konflikter med hverandre. Ved begynnelsen av middelalderen var det få steder som kunne kalles byer, mens mot 1300-tallet endret dette seg drastisk og vi fikk en oppblomstring av byer spesielt i områdene rundt Middelhavet og nordvest Europa.

Mellom 1000 og 1300 økte matproduksjonen og folketallet generelt, men likevel trengtest det nye landbruksmetoder for å mette befolkningen. Det ble etter hvert midre dyrkbar jord per innbygger, noe som gjorde at godseieren kunne kreve høyere avgifter og mer arbeidsplikt, og en økt befolkning førte også til at de fattige fikk dårligere betalt arbeid.

Mot midten av 1300-tallet tok svartedaugen og andre sykdomsepidemier livet av millioner av mennesker, og med dette ble utviklingen snudd totalt på hodet. Det var nå mer jord å dele mellom de som var igjen, og det var ikke lenger så lett for godseierne å få bønder til å utføre pliktarbeid for dem. Mangel på arbeidskraft førte også til at det ble lønsomt å teknologiske nyvinninger, og fokuset ble snudd bort mot dyrkning av jorden og mange fokuserte på husdyrhold. Dette førte igjen til at den gjennomsnittlige mannen i gata fikk bedre råd og et enklere liv. Denne endringen fant hovedsaklig sted i vest-Europa, mens i øst-Europa klart godseieren å stramme grepet, og samfunnet gikk på mange måtter tilbake til hvordan det hadde vært.

For å oppsummere kan vi si at livet til menneskene i middelalderen varierte mye samfunnsklasse til samfunnsklasse, og hadde også mye på virkning fra ytre faktorer som epidemier og klimaenringer.

Kildeoversikt

http://www.kyrene.k12.az.us/schools/brisas/sunda/ma/mahome.htm

http://no.wikipedia.org/wiki/Svartedauden

http://www.medieval-life.net/life_main.htm

Historiebok