Mange folk i verden er redde for å dø. Noen har fobier, andre har bare redselen i seg. Det er skremmendes, men det finnes ikke noe som heter evig liv i denne verden. Tanken får deg bare til å grøsse, men alle må jo oppleve det. En dag er det din tur, det blir alle sin tur en gang. En tur til himmelen der alt skal være bra, ingen hungersnød eller fattigdom. Tenk på det, vil vi ha det bedre i himmelen? Jeg vil svare at enkelte vil få det bedre, men det er jo ingen som kan fortelle oss hvordan det er i himmelen. Vi må rett og slett oppleve det selv.

Om noen kunne fortalt meg hva som skjedde etter døden, hadde jeg mange spørsmål eg skulle spurt om. For eksempel, kjenner jeg noe smerte etter døden? Blir jeg født på ny? Hvor kommer jeg til? Vil jeg huske familien min og mine nære venner? Ingen kan svare på disse spørsmålene. Jeg er redd selv, redd for å dø. Redd for og kjenne smerte eller bare aldri kjenne noe som helst mer. Bare ligge der, lukke øynene og aldri mer kunne åpne de igjen.

Selv om jeg prøver og fjerne tanken om døden, er den der og minner meg på at en gang skal jeg også dø. Men selv om jeg prøver med all min kraft, så sniker tanken seg rundt meg, sakte men sikkert. Den tar deg med inn i sin mørke gang. Og hvis du først entrer den, er det sjeldent du kommer tilbake.

Man skal ikke tenke slik som dette når man bare er 15 år, men hvordan kan vi unngå å tenke på det? Det går ikke, i så fall ikke for meg. Jeg har et langt og godt liv framfor meg. Eg skal stifte min egen familie, ha ansvar for andre enn meg selv. Det er mye man må tenke på, men sånn er det bare. Vi er redde for å tape penger, at det skal bli krig, at plantene i hagen skal bli tråkket på og at ting ikke blir slikt som vi hadde tenkt det. Men det vi egentlig er redde for er livet! Du får bare et liv, vi har ikke ni liv sånn som kattene har. Nei, det har vi ikke, vi har ett liv. Et kostbart liv som vi må passe på.

Når du blir større kan du ikke gjemme deg lengre bak mamma og pappa, du må ta ansvar for dine egne handlinger og beslutninger som kan ha effekt for deg resten av livet. Dette her er også skremmende, livet er skremmende og kanskje ikke akkurat slik som du hadde tenkt det.

Folk blir også drept i verden, noe som er en skam. No dreper folk andre for 50øre, bare for å overleve. Finnes det ikke andre måter de kan overleve på? Man kommer uansett ikke så langt med 50øre i dag, men det handler om livet ditt.

Ingen kan svare på hvorfor noen vil oppleve det å drepe noen. Det er bare teit. Vi mennesker har fått dette ene livet, å det kan vi bruke på det vi vil. Vi kan bli fylliker, rikinger, leve som Bill Gates eller som en uteligger i Oslo sentrum. Det er helt opp til oss selv.

Hva er det vi vil gjøre med livet vårt? Det er ett vanskelig spørsmål å svare på. Det spørsmålet får vi når vi skal ut av ungdomsskolen. Ungdommer på 15 år skal vite hva de vil bli når de er ferdig på videregående. Hva de ska gjøre resten av livet. Hvordan kan de vite det?

Men tilbake til utgangspunktet. Hva skjer etter døden? Føler vi smerter? Har vi følelser i det hele tatt? Ser vi noen gang vår kjære familie igjen?

Det finnes ikke noe fasitsvar på hva som skjer i livet vårt. Det er noen avslutninger som vi selv må ta når vi flytter fra mamma og pappa, når vi ikke kan gjemme oss bak dem lengre. Jeg vet vert fall at jeg skal gjøre det beste ut av livet mitt. Hva vil du gjøre med ditt?