Har du noen gang prøvd å gråte mens du går? Det har jeg, det vet jeg alt om, det kan jeg. Du lever - du dør. Hva er vel bedre enn å leve? Hva er vel bedre enn uventede lekseprøver, stå opp klokka sju hver dag for å lide deg gjennom en dag i levende mareritt også kalt skole bare for å få deg en ok jobb med en ok lønning for å leve et ok liv? Hva er vel bedre enn å leve? Jeg bare elsker livet. Gå ut i regn og blåst for å lufte bikkja hver morgen, hver ettermiddag, hver kveld. Hver dag, hver måned, hvert år så pang, borte, død.

Har du noen gang prøvd å gråte mens du går? Det har jeg, det vet jeg alt om, det kan jeg. Det er som livet. Tregt, vanskelig, slitsomt. Pust, pes, sukk. Folk sier livet er kort, men jeg syns det er altfor langt jeg. Hva skal vi gjøre hele tida da? Gjøre lekser, lage middag, vaske klær. Gå på skolen, jobbe, sove. Smil, lat som om du mener det og la verden gå sin gang. Det er det letteste og det har jeg alltid visst. Så jeg smiler og prøver å mene det.

Å leve, lever, har levd.

Livet er som en berg-og-dal bane, det går opp og ned. I mitt liv går det som regel ned, men så er det liksom det som skal være morsomst også, selv om jeg ikke ser på det sånn. De fleste sier at livet alltid går bra til slutt. Haha. Ja ikke sant. Livet er godt? Livet er bra? Livet er et eneste stort problem skal jeg si deg.

Å dø, dør, har dødd.

Det er mange måter å leve på. Man kan leve hver dag som om det er den siste dagen i ens liv, man kan leve som om man ikke ville levd i det hele tatt, man kan leve som om man lever for andre. Hvem vil vel ikke leve, hvem vil vel leve, hvem vil ikke leve?

Jeg vil ikke dø, men jeg vil ikke leve heller. Jeg er ikke redd for å dø, men jeg har ingen planer om å gjøre det med det første heller. Som du sikkert skjønner er jeg en meget ukomplisert og elementær jente. Hvem vil vel dø, hvem vil dø, hvem vil ikke dø?

Prøv og gråt mens du går. Min oppfatning av livet er at det kan aldri bli tungt nok. Akkurat som når du gråter mens du går.

Hva er din oppfatning av livet?