Jeg forelsker meg stadig vekk. Jeg møter svært ofte nye klesplagg, som oppfører seg så sjarmerendes og flørtenes i prøverommet. De fremhever alle mine gode sider, og der og da får de meg til å føle meg så utrolig lykkelig. Med en handlepose full av dem, danser jeg hjem og håper at en av dem, skal være DET klesplagget som jeg har leitet så rastløst etter i flere år.

Men gang på gang, selv etter at jeg har latt dem ligge i det myke klesskapet mitt, skuffer de meg. De falmer i vask, blir stygge og slappsette, mister fasongen, nupper og noen av dem er til og med så frekke at de tillater seg å bare forsvinne.

Slik hadde alle klær sviktet meg, gang på gang, men det var inntil da jeg får et år siden var på solferie på en gresk øy. Jeg hadde ennå ikke kjøpt så mye klær, siden klærne enten var altfor dyre elle så utrolig små. Det var nesten slik jeg ville gi opp letingen, men jeg hadde jo hørt at uten landet var det perfekte kles markedet for norske jenter.

Så en kveld, da jeg igjen bedrev heftig leting og sjekking av klær oppdaget jeg den. Den hang inniblant middelmådige kjoler, og formelig lyste av kjærlighet. Jeg elsket den fra første stund.

Da jeg prøvde den på i prøverommet, må jeg tilstå at jeg tenkte; WOW! Vi passet sammen som hånd i hanske, og hadde så mye til felles. Det føltes slik at jeg var sikker på at jeg gikk i mot et langvarig og kjærlig forhold.

Selv om jeg også lot andre klær prøve seg den ferien, var det kjolen som gikk seirendes ut. Vi var så lykkelige sammen, og jeg hadde akkurat det perfekte tilbehøret som passet til kjolen. Da jeg kom hjem, lot jeg selvsagt kjolen få hedersplassen i klesskapet. Naturligvis tok jeg den også ofte ut og viste den ti venninnene mine, som var helt i fra seg over hvor vakker den var.

”Dere er jo perfekte sammen,” hvinte de.

Forelskelsen varte langt ut over høsten. Jeg klarte liksom aldri helt å riste av meg følelsen av varme, lange sommerkvelder og sand mellom tærne med kjolen. Det hendte ofte at jeg stakk hånden inn i klesskapet, hentet kjolen frem og prøvde den på, bare for å drømme meg bort.

Det er nå gått over et år siden jeg møtte kjolen for første gang, og jeg må tilstå at etter det har det vært andre klesplagg. Likevel har ingen av dem vært som den kjolen. Den var min drøm, min store kjærlighet, min eneste. Jeg vil alltid elske den kjolen.... Min greske sommerflørt…