Jeg er redd. Jeg er selvsikker. Jeg er utadvendt og jeg er sky. Jeg er redd for å slippe taket. Hvordan gjør man det? Er det bare å gjøre det? For det føles ikke sånn. Jeg vil være modig i en situasjon som dette, men jeg må innse at jeg faktisk ikke er det. Det er så mye jeg må innse. Alt jeg mister, alle minner som aldri skal gjenta seg, at følelsen er ensidig og at det bare er meg.

«Det finnes tusen fisker i havet», sier de. Ja, men hva hvis man bare vil ha den ene fisken av den sjeldne rasen? Hva hvis du faktisk innbiller deg at du har funnet den du vil ha som har og er alt som passer for akkurat deg? Hva i all verdens land og rike gjør man? Jeg blir gal og desperat og trist på en gang. De tre verste tilstandene i verden.

Jeg prøver å tenke: «Maren, det er så mange som føler det samme som deg» Vel, jeg syntes synd på oss isåfall. Jeg føler meg som en kjedelig person, en person som ikke har nok for at en jævla gutt skal være stup-forelska i meg, hver dag i flere år, hvert sekund og når som helst. Og hvis jeg skal så mye som prøve å tenke fremover: Ja, jeg vet akkurat hva jeg vil ha, og hvordan jeg vil ha det. Men så synker jeg jo rimelig dypt, da, når jeg tenker på at jeg kanskje aldri får akkurat den mannen jeg virkelig drømmer om. Kanskje jeg bare må slå meg til ro med en eller annen kjiping av en mann og at vi må bo sammen til vi dæuer bare fordi vi liksom har fått et par unger og har en ring rundt fingeren.

Nei! Jeg vil ha han! Og han skal være gal etter meg, sånn som han var før. Hva gjorde jeg, liksom? Er det ikke det du også blir sittende igjen å tenke? Hva faen gjorde jeg?

Noen ganger tror jeg bare at gutter er som en kaffetrakter, etterhvert bare må de ha et nytt filter, og når vannet renner ut og det blir for tørt og kjedelig, så trenger de enda et nytt et. Æsj, jeg får helt ærlig frysninger på ryggen av å tenke på ham med en annen jente i armene. Det gir meg en blandet følelse av ekkelhet og sjalusi og et eller annet annet jeg ikke kan forklare. Kanskje alle gutter er sånn. Eller kanskje ikke. Jeg vet ikke, men det har jeg da faen meg tenkt til å finne ut av.