Verden har nettopp vært gjennom enda en katastrofe. Denne gangen skjedde det i Chile. Et jordskjelv etterfulgt av en tsunami og flere etterskjelv. Nå ber Chile om internasjonal hjelp. Tenk om Chile hadde vært sånn som Nord-Korea. Befolkningen der sulter i hjel, men det eneste staben til presidenten er redd for, er om presidenten selv ser syk eller dårlig ut på bilder. Det viser hvor forvridde noen personers prioriteringer er. Noen ledere tenker på sin egen befolkning og hvordan de andre landene i verden har det, mens andre tenker bare på hvordan man best skal kunne tømme statskassen. Hva skal vi gjøre som nasjon?  Skite i verden og bare passe på oss selv, altså å bli ett av de innelukkede landene vi hører så mye om, eller være et land med ansvar for resten av verden?

Siden vi nå nylig har hatt en katastrofe, kan vi jo bruke den som et eksempel. Hvis et land, som Chile gjennomgår en katastrofe, kan de reagere på tre måter; lukke landet og fikse det internt, være åpne om ulykken og be om nødhjelp, eller være åpne om katastrofen men greie å fikse den selv. Chile gjorde den riktige tingen, ved å være åpen om krisen og være så tøffe at de ba om hjelp. Det skal de ha ære for. At de var så åpne om krisen og at de ba om hjelp, viser til veldig bra selvinnsikt. Andre land ville nok ikke ha gjort det samme. Kina, Iran og Burma har rykte for å lukke landet når befolkningen gjør opprør. Og når noe stiller spørsmål ved deres beslutning, sier de bare at de ikke har noe med det. Skal verden da sitte og godta at land som Iran eller Kina lukker seg selv inne, kaster ut alle internasjonale journalister og deres respektive fotografer, stenger internett og gjør overgrep mot befolkningen?

Iran har jo gjort det.  Så sent som rundt juletider skjedde det ganske mye i Iran. Det var en del demonstrasjoner på grunn av presidentvalget som var holdt tidligere på året. Mange var misfornøyde, og mange mente at det var valgjuks. Regjeringen og presidenten svarte med å pusse opprørspolitiet på de fredelige demonstrantene, og opprørspolitiet gjøv løs med tåregass og batonger. Det viser jo bare hvor lite respekt Irans regjering har for sitt folk. De burde kanskje være litt mer forsiktig. Det var jo faktisk befolkningen som fikk Mahmoud Ahmadinejad der han er. Det var jo de som stemte på han under valget. Derfor burde han være litt snillere med dem.

Nå er det enda godt at det bare er et fåtall av land som gjør sånn, de fleste land er ganske reale.  Jeg sier ikke at alle skal andre land er perfekte. Det jeg sier er at noen har fått et bedre samarbeid med befolkningen, og det virker som om demokratiet funker bedre i noen land, som i Norge. Vi lever i et veldig bra land, bare ødelagt av en og annen tulling, med rare meninger, som Nina Karin Monsen og Mohyeldeen Mohammad, som skaper store debatter. For Mohyeldeen Mohammad sine meninger, måtte han flykte landet, noe jeg personlig er veldig glad for, mens Nina Karin Monsen fikk Fritt Ord prisen for åpenlyst å sjikanere homofile, med utsagn som: ”Skal KrF bli venner med homsekulturen, får de venner som ser ned på den biologiske familie, og betrakter den som en umoderne konstruksjon.”[1]  Jeg vet at vi har ytringsfrihet i landet, men står det ikke i norsk lov at det er ulovelig å ytre meninger som er rastiske eller som er diskriminerende på bakgrunn av en persons legning, religion, politisk syn eller hudfarge. Men når hun kommer med sånn utsagn om homofile, er ikke det straffbart? Hun ytrer jo en ”frekk” kommentar om homofile, som faktisk mange mennesker vil ta seg nær av, spesielt de homofile som kanskje er medlem KrF.

Så Norge er jo et av de landene som prøver å involvere seg i resten av verden. Vi er med i EØS, vi ratifisert flere internasjonale traktater, vi er med i FN og vi gir masse bidrag til U-land. Vi er egentlig ganske hjelpsomme når det kommer til andre land. Vi hjelper til på mange områder; innen U-landsbidrag, hjelpearbeid, forhandling og megling mellom parter og ratifisering og formulering av internasjonale traktater og avtaler. Så Norge gjør sin del når det gjelder internasjonalt samarbeid, til å være et så lite land.

Så har Norge et ansvar ovenfor resten av verden, eller skal vi bare glemme resten av verden? Skal Norge gi u-land pengebidrag slik at de kan bli I-land eller skal vi stoppe med det og? Skal vi hjelpe land som har vært gjennom en naturkatastrofe, eller skal vi sette alle flyene på bakken?

Kilder:

• http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/193564
• http://www.tv2nyhetene.no/dist/fikk-sparken-etter-daarlig-tsunamivarsling-3153008.html
• Under samme himmel 3; Ragnhild Bakke Waale og Pål Wiik; forlag cappelen damm
• http://www.lovdata.no/all/tl-18140517-000-006.html#100 (paragraf § 100)
• http://www.ung.no/ytringsfrihet/428_Rett_til_ytringsfrihet.html

[1] http://www.ninakarinmonsen.no/

- Nina Karin Monsen: KrFs nye venner. Frispark. Velsignet Helg. 20.02.10 Dagen Magazinet