Hva drømmer du om i ditt liv? Er du en av de som drømmer om et stort hus, eller en flott garasje? Kanskje du sparer penger til en splitter ny bil? Jeg tror det er mange som har det slik. Men det var en ting, en ting som fikk meg til å tenke over mine drømmer om framtiden og om tanker rundt meningen med livet. Handler livet egentlig bare om å skaffe seg et flott hus og en ny bil, og så er det slutt? SLUTT! Lever vi bare for å skaffe oss selv den største formuen for så å dø? Et kjent, velbrukt sitat sier: ”Sørg for at verden er litte grann bedre når du drar enn når du kom”. Ja, om enn bare kunne gjøre verden litt bedre så hadde det vært bra. Men jeg tror det er noe mer. Noe som sitter inne i meg og alle mennesker. En lengsel, et mørke og et tomrom. Noe man selvfølgelig ikke ønsker å ha. Denne lengselen har mange mennesker forsøkt å finne en løsning på. ”Amishene” for eksempel. De lever sine egne liv, kjører hest og jobber på gammeldags vis på gårder, der de pløyer jordene uten å bruke for mye hjelpemidler av nyere tid. I tillegg lever de i et slaks ”Amishfellesskap” der de hjelper hverandre, uten betaling å motta betaling for det. De er med andre ord ikke pengegriske. Denne gruppen som for det meste holder til i de forente stater er et levende bevis på at drømmen om et enklere liv ikke er noen utopi, men er en måte å leve på som faktisk er realiserbart.

Jeg merker til stadighet at vi lever i 2012. Ikke bare når jeg ser kalenderen på androidetelefonen min, men også når jeg innser hvor lett det er å kommunisere til den andre siden av jorden i løpet av få sekunder. Alt har blitt så mye lettere. Vaskemaskinen har gjort at vi slipper å gå til bekken for å vaske klær og oppvaskmaskinen gjør at oppvasken blir ferdig i en fei. Likevel får vi dårligere og dårligere tid. Det sies at flere og flere av Norges innbyggere sliter med søvnmangel. Vi får stadig mer å gjøre, og flere ting som forstyrrer døgnrytmen. Ikke minst alle hjelpemidlene som gjør vårt arbeid blir mindre fysisk som i en gravejobb, der en gravemaskin gjør at vi slipper å spa med handskraft. Men likevel fylles hverdagen med stress og planlegging som igjen kan føre til liten tid til samlivet og familien. Dette viser statistikken over ekteskapsbrudd, når vi får vite at 50 % av alle som gifter seg, skiller seg. Til sammenligning har ”Amishene” en skillsmisseprosent nær null. I Norge har vi til og med gått så langt at vi ikke har tid til å gifte oss, noe som er synlig på statistikken over den store mengden økte samboere. Det er så mange ting som skjer og opptar oss i år 2012. Det er vell dette vi lengter bort ifra; dagliglivets mas i dagens globale, teknologiske og materialistiske verden. Hvordan komme bort fra maset?

Avisene skriver om ”Simple living” som en trend der folk bryter ut fra dagens samfunn for å leve et enklere liv med færre hjelpemidler. Et liv uten de store materialistiske behovene. Dette blir ikke et trendopplegg i mine ører. I Apostelgjerningen i bibelen står det om de første kristne. De solgte det de eide og levde sammen i Salomos Søylehall. De jobbet hardt og hadde felles økonomi, og på den måten holdt de hverandre ansvarlige for at ingen levde i luksus. Det er noe veldig fascinerende med denne historien. Ikke bare var de førstehåndsvitner av verdens mest omtalte person, de var levende opptatt av å gjøre hverandre glade og å vise kjærlighet til medmennesker. Det sies at det ikke går an å vise kjærlighet uten å ha opplevd sann kjærlighet selv. Den enkle levemåten, ikke-forbruket og bekymringsløsheten de må ha hatt inspirer meg. Derfor er ikke ”Simple living” noe helt nytt. Det har vært der, minst siden år 33. Det er bare en ny søken etter noe bedre.

Det virker som at i det folk bestemmer seg for å gå inn i ”simple living” og si opp jobben for å få et enklere liv, kan debatten storme. Det man skal huske på da er at i den romantiske perioden i Norge, flyttet folk til landet for å skaffe seg et enklere liv og bunader fra bygdene var ”pop”. Likevel kommer folk med både positive og negative kommentarer mot menneskene som velger å leve enklere. Negative kommentarer kan være: ”Du melder deg ut av samfunnet”, mens positive kommentarer kan være: ”Så bra! Med et lite forbruk, er det heldig for miljøet”. Det aktuelle miljøspørsmålet blir stadig viktigere. Miljøtenking er ikke noe som er nytt av året det heller. Allerede tidlig i 1. Mosebok setter Gud mennesket til å passe på verden. I mitt hode er det et tegn på at vi ikke har klart oppgaven vår når vi hører om klimaendringer skapt av mennesker. Men hva er folk i den vestlige verden villige til å gjøre for klimaet? Betale noen klimakvoter, bare de ikke blir for dyre? Vi er ikke villige til å gå ut av luksusen vi lever i, og det med god grunn. Jeg merket dette personlig da jeg tenkte: ” vil du droppe dataen én måned?”. Selvfølgelig ville jeg ikke det. Jeg bruker den jo hver dag.  Da er det rart å tenke på at de ikke hadde data i gamledager. Hvordan klarte de seg? Det er da man innser hvilken luksus man lever i.

I dette øyeblikket, da innså i alle fall jeg noe. Jeg innså at livet er mer enn penger, og luksus. Livet er så skjørt, jeg vet ikke om jeg lever i morgen, men kanskje det er et poeng å leve hver dag som om det var den siste. Livet er en motorvei, jeg kan ikke kjøre den på egenhånd. Jeg trenger medmennesker å leve sammen med. Og det er min oppgave, at dem skal ha det så bra som overhode mulig. Og det beste jeg kan gjøre for mine medmennesker er å vise dem kjærlighet. Kjærligheten overgår materialismen. Om du har sett hvordan en enkelt fyrstikk lyser opp et mørkt rom, er det slik kjærligheten overvinner materialismen. Materialismen er det vi lengter bort ifra. Materialismen er utholdmodig, den misunner, den skryter, er stolt og arrogant. Tror du det er noen i Norge som noen gang har misunt naboen for at han har litt større garasje eller litt dyrere bil? Eller at naboen selv er stolt av sin nye BMW? Materialismen kan gå ut over andre, fordi den ønsker å finne ut hva som tjener seg selv best. Se for deg en butikkselger som nettopp har lurt ett lett bytte til å betale en alt for høy pris på en vare. Det er dette vi lever i, 2012, og det er også dette vi ønsker oss vekk ifra. Materialisme. Jeg vet det koster å ofre vår luksus for å komme vekk fra det. Jeg tenker på dataen. Hvor vanskelig det er å være uten den. Men dersom kjærligheten overgår materialismen, er det ikke da kjærligheten det vi egentlig søker? I hvert eneste bryllup, i alle fall hvert bryllup som foregår i kriken blir disse ordene lest opp: ”Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget (1.Kor 13.4-5a)”. Paulus, mannen som skrev dette, var over 50 år og ukysset. Jeg tror han har opplevd en kjærlighet. Han var en av de første kristne. Tidligere levde han i sus og dus, men han solgte det han eide, sa opp sin høye stilling og begynte å leve et liv uten materialisme, men med kjærlighet.

Dette inspirer meg, og har inspirert tusenvis av folk opp igjennom årene. Så hvor viktig er egentlig penger og materielle goder i livet. Vi klarer jo oss dersom vi har tak over hodet og nok mat. Men valget er opp til den frie vilje å bestemme.