På samme måte som vi lærer stoffet når vi øver til en prøve, lærer vi sikkerhetsrutinene på fly. Noen tar det veldig alvorlig, mens andre tar litt lettere på det. Når man har flydd en del ganger, sitter ”Safety on Board” som støpt hos enkelte. For man får det inn, enten man vil eller ei. Før hver eneste flygning blir sikkerhetsrutinene gjennomgått, og to til tre til fire flyvertinner demonstrerer med både oksygenmaske og redningsvest. Flyvertinnene kjenner sikkert disse rutinene like godt som sin egen lomme. Det ser ikke ut som de tenker en gang. De bare gjør det. Men hvorfor heter det egentlig flyvertinner?… De går jo.

Jeg kjenner et trykk i hodet i det vi letter, og snart er det bare skyer under oss. Klokken 06.40 skulle vi egentlig ha reist, men på grunn av lang kø og tafatte damer bak skranken i innsjekkingen, fikk vi ikke sjekket inn til det flyet. Stress og mas og trøtte tryner. Vi booket heller om billettene til neste fly.

Og det fikk meg til å tenke litt. Hva om dette flyet hadde styrtet. Eller hva om det andre flyet hadde det. Jeg pleier vanligvis ikke å være redd for å fly, men når sånne situasjoner kommer opp, blir jeg litt urolig. Og etter påvirkning fra actionfilmer og andre fortellinger tenker jeg som så: Hva hadde skjedd om 06.40-flyet hadde styrtet, satt fyr på eller blitt kapret? Slik at passasjerene som skulle til Oslo, aldri kom frem? Tenke seg til å leve med den følelsen at man egentlig skulle vært død.

I og med at det fortsatt var så tidlig på morgenen, ble vi servert en kontinental forkost som var gratis. Det sa de også til oss siden vi ikke svarte med en gang, da vi ble tilbudt frokosten. Den bestod av et rundstykke med frø, en hvit serviett og en skje pakket fin inn i plast, en kopp, en liten melkeboks til eventuell kaffe og en boks med appelsinjuice fra konsentrat. Det kunne virke som om de hadde fått salami på tilbud, i den forstand at de ikke hadde spart noe på den. Jeg syns det var litt ”over the top” med TRE salamiskiver på det lille rundstykket med frø på. Det var tre av dem på min brors runde stykke også, og jeg la merke til at han tok to av dem av, han og. Juicen fra konsentrat derimot, smakte godt. Selv om det svei i såret i ganen da jeg drakk den.

Og så var vi her. Husene og trærne blir større og større. Og jeg får ”dotter” i ørene.