Mange tusen nordmenn reiser hver dag. Noen for å komme seg på jobb, andre for å besøke noen. Noen pakker i store bager fordi de skal langt av sted, mens andre kun har med seg datamaskin og til nøds en flaske vann.

Da jeg var liten, elsket jeg å ta bussen. Utenfor vinduet på bussen var det sol og grønne planter. Bussturen på fire kilometer tok lang tid, og jeg koste meg hele veien. Høydepunktet var å få trykke på den saftige, nesten hellige stoppknappen. Det er sikkert mange som er enige med meg, men det blir nok færre og færre. Busser og veien de kjører på blir mer og mer grå. og bussjåførene forstår knapt nok norsk. De kommer fra Polen og andre land langt nede i Europa. De har gått på et norskkurs i ti uker, så sendes de ut på jobb. Jeg forstår ikke hvordan de klarer det. Jeg kan se for meg hvis jeg skulle flyttet til Tyrkia og lære deres språk på noen få uker, og det ser ikke bra ut. Faktisk kjenner jeg mange som har forsøkt å lære et språk i tre år, og nesten ikke skjønner noen ting. Bussjåførene fra de andre landene tok nok jobben fordi vi i Norge har mer penger enn det landet de kom fra (Norge er best, hurra!!). Folk klager og syter på at de ikke blir forstått når de kommer på bussen, noen fordi bussjåførene ikke vil tillate sykkel selv om de betaler ekstrapris, og andre klager fordi de blir sett på som lygepaver når de sier at de går under barnebillett når de faktisk ikke er voksne. Ærlig talt skjønner jeg at de blir frustrerte, men det kunne vært verre! Tenk hvis Norge manglet flypiloter og måtte rekruttere fra andre land! Hvis en av pilotene var norsk, og den andre for eksempel tysk, hadde det oppstått store problemer. Den tyske ville kanskje trodd at høyre var venstre og venstre var høyre, og styrt flyet til feil flyplass?

220 000 mennesker i Norge er redde for å ta fly, de har altså flyskrekk. De er redde for at flyet skal styrte, eksplodere eller få andre småproblemer underveis, og sitter klistret til setet som svette limklumper. De skulle bare visst. Det er nemlig større sjanse for å bli drept av et esel enn å dø i en flystyrt. Hvor mange esler har du støtt på i livet ditt? Ikke mange, tenker jeg. Eselmarkedet er større i andre land enn Norge, derfor går det faktisk nesten ikke an å dø i en flystyrt her. Sverige har faktisk noe vi ikke har (bortsett fra gode naboer). De har bedre klimapolitikk enn oss nordmenn. De setter seg høyere mål enn oss om hvor lite de skal forurense. De skal ikke kjøre så mye buss, fly og bil som oss. Det sier de, i alle fall. Jeg tror at Sverige har en regjering som sitter hele dagen i møter for å finne ut måter de kan være bedre enn oss nordmenn i. Da de så på klimaplanleggingen vår, brøt de ut i jubel og samlet alle svenskene til kalas mens de spilte hitsangen ”Alla som inte dansar” fordi de så at de kunne bli bedre enn oss. Men det varer nok ikke lenge, for vi kan bli flinkere enn svenskene uten at regjeringen bestemmer noe! Vi kan gå eller sykle til jobb og skole, lære oss å ro i robåt og ta mindre fly på et øyeblikk. Jeg er sikker på at det hadde gått uten problemer, vi er da ikke så avhengige av bilen i hverdagen vår?

Å reise er ikke bare å komme seg fra A til B. Det er mulig at det var det før, men nå er det mye mer komplisert, både for de som tilbyr reisen til deg, og for deg. De som tilbyr reisen, har kommet på at du skal ha det godt under reisen, fordi da vil du reise med deres reiseselskap en eller flere ganger til. Selskapene konkurrerer seg imellom om hvem som har best pris og best service på samme tid. Det gjør ting mer kompliserte for deg også. Hvis du skal for eksempel fra Trondheim til Oslo med tog, må du sitte deg ned i flere timer for å finne ut hvem som har den laveste prisen. En pris er ikke bare en pris, det kan skjule seg skjulte avgifter bak. Hvis man ikke sitter med ørneøyne når man kikker på prisene, blir man ganske sikkert lurt. Så lang tid tar det, at man sikkert hadde spart tid på å gå.

Har du noen gang vært ute og reist i fly, og ikke fått bagasjen din tilbake? Ble du sint da? Jeg tror du ble det. Du ble sint på mannen bak skranken som ikke kunne hjelpe deg. Det er helt naturlig, for de fleste mennesker har ikke en sans som gjør at man kan vite hvem sin feil dette egentlig er. Sannheten er at det ikke er noen menneskers feil, men bagasjen sin. Bager og kofferter syns nemlig temmelig synd på seg selv. De syns synd på seg selv fordi de brutalt blir slengt oppi traller med masse ukjent bagasje i, fordi de må ligge tett uten å puste noe særlig i flyet, og fordi de syns det er for kaldt i bagasjerommet. Men den viktigste grunnen til at de velger å rømme, er fordi de aldri får bestemme reisemål selv. Derfor hopper de heller på et bagasjebånd som leder til Roma i stedet for Tromsø. Det er mulig at noen sekker som leser dette blir sinte fordi de er trofaste mot eierne sine, men de fleste sekker, bager og kofferter er ikke særlig snille med eierne sine. Selv om bagasjen din sjelden blir borte, har den nesten garantert gjort et rømningsforsøk, men blitt oppdaga av en bagasjepasser. Tenk på det neste gang du ikke får bagasjen din!

Som du sikkert har oppdaga, kan det oppstå ulike problemer når man er ute og reiser, men du slutter ikke av den grunn. Vi mennesker gir aldri opp av den grunn. Vi er veldig flinke. Det er bra at vi ikke gir opp reisinga vår, for mange problemer blir faktisk løst av å reise! Hvis du ikke likte denne teksten, for eksempel, kan du dra til Bloksberg…