Lærere spiller en viktig del i alle barn og unges liv, og det er tross alt de som skal hjelpe barna å få kunnskap og forme det livet de vil ha. Bortsett fra foreldre og familie er det disse lærerne, barna omgås mest med i hverdagen. Er det ikke da spesielt viktig at disse middels utdannede, men ellers så uvitende personer i barnas liv, er de rette til å utføre jobben? Eller er det kanskje ikke så viktig?

 

Skolen fungerer som en fundamental arena, som vil si at det er barnas innsats på skolen som avgjør hvilke muligheter de vil få fremover i livet. Det store spørsmålet blir jo da: er det virkelig de rette personene som er der og veileder dem? Takket være en masse undersøkelser om dette, kan vi si at kompetansen for læreryrket er sjokkerende lavt. Det er klart at lærerne ikke vil innrømme det selv. En samtale med en lærer om nettopp dette temaet, kan fort bli ubehagelig for den trolig nervøse læreren, og trangen for å skifte tema blir bare større og større fra lærerens side. Ugler i mosen? Lærerne benekter selvsagt dette problemet, men dypt inne i levra et sted, så er de nok enige om dette problemet.

 

I løpet av de siste hundre årene, har respekten fra elevene til lærerne sunket til et nivå nær stortåa. Viktige beskjeder og lekser fra lærerne interesserer elevene akkurat der som er høyest når en plukker bær. I begynnelsen og midten av 1900-tallet, var lærerne de personene som barna fryktet mest, og det med god grunn. Det var da vanlig å straffe elevene hvis de ikke adlød ordre eller var løsmunnet, med ris på rumpa og en smekk over fingrene. Disiplinen var langt mer viktigere da enn den er nå.

 

Hvis vi ser på de ulike lærerne vi har, så er det ikke vanskelig å se at det er de litt eldre lærerne som utmerker seg positivt, med masse kunnskap og erfaringer. Grunnen til det er nok at det i de siste 30 årene har blitt stilt alt for lave krav for læreryrket. Mange av de unge lærerne vi har i dag, opplevde nok å bli avslått på de bedre studiene de søkte på som studenter. For så å bli dumpet på lærerskolen, fordi behovet for lærere er så stort.

 

Det er klart at det finnes fantastisk gode, unge lærere, men de er like sjeldne som den selvlysende frukten som vokser på lilla trær. La oss bare si at lærere generelt ikke akkurat er blant de skarpeste knivene i skuffen, eller de skarpeste pærene på juletreet, som man også kan si.

 

Dagens lærere burde være i stand til å takle den typen barn og ungdom vi har i dag. Fra det øyeblikket en lærer trer inn i et nytt klasserom med nye elever, så havner den forsvarsløse og kanskje nevrotiske læreren under lupen, for så å undersøkes av elevene. Hvis noe skulle ha forandret seg fra en dag til en annen, kan du bite deg i nesa på at de merker det. Hvis noe så lite som en liten kvise skulle dukke opp i bakhodet på læreren, så er det nok for å utløse en hel kjedereaksjon av hvisking og fnising. Mange ulike, ubehagelige situasjoner mot læreren kan fort oppstå i et klasserom, og da hjelper det ikke å briste i gråt, krype sammen i et hjørne og spørre seg selv:

”E de førdi æ e nordlænning?”

 

Hva som gjør en til en god lærer er mye rart, men at de gjør grundig arbeid og planlegging er vel noe av det viktigste. Dette er jo helt avhengig av hva de bruker fritimene sine til, noen liker å gjøre fornuftig arbeid, mens andre liker å tenne bål under nesa.

 

Det finnes selvsagt den irriterende typen lærere, som kan irritere en stein. Eks: du mener at det finnes en gud, og du spør en lærer som er ateist, og læreren svarer: ”eg har no vært ateist i åver trætti år no, så de veit no vel eg bedre enn deg”

 

Situasjoner som dette kan irritere elevene grønne, og straffen for å ha gått løs på en lærer blir ikke akkurat det første som faller inn i hodet på eleven.

 

Hvis kravene for å komme inn på lærerskolen ble satt litt høyere opp, ville nok ikke hvem som helst kunne komme inn, og uerfarne ungkalver blir ikke satt til å undervise. Et stort problem er mangel på respekt til lærerne (og for så vidt omvendt også), men hvis alle lærerne var i stand til å takle og forstå dagens ungdom, ville nok det problemet vært løst. Å være lærer er et risikabelt yrke, men har en evnen til å kunne tenke som elevene, så kan en nå langt.

 

Hele denne knuten kan sammenliknes med et dårlig måltid med råkokte poteter, steinharde erter og ihjelstekte kjøttkaker.