Farmor, 70 år, bor på en gammel nedlagt bondegård, tusler ofte ut i låven med små tallerkener med en liten dose rottegift på. Rottene spiser på møblene som står der, klager hun. Dessuten er de ekle og vemmelige. Små gråe hårdotter med en lang, tynn, slimete hale. For å ikke snakke om det spisse ansiktet med de to svart utstikkende øynene som alltid glor rundt for å se om det er noe mer trøbbel den kan stelle i stand. Den har allerede gnagd på de dyre antikkmøblene som sto i låven mens huset var under oppusning, lurt den feite katta inn i snekkerbua og gnagd hull på de store sekkene med sand og jord.

Det store stygge ansiktet vender seg da mot en liten tallerken med noen små rosa biter på og den feite hårballen av en rotte løper så fort de lyserosa korte bena kan bære den.

- Med det samme jeg er i gang så kan jeg bare spise maten til Mons og, tenker den og tygger i seg.

Dagen etter ligger den der i støvet mellom møblene, død.

Når vi mennesker ser rotter inne i huset, tenker vi med en gang på hvordan vi skal få til å kverke disse gnagerne. Og tanken rottegift kommer inn i hodet på oss. Men det vi ikke tenker på, er når rotten har fått i seg giften, løper den igjen vekk og gjemmer seg. Noen dager senere sprer den råtne lukta seg rundt om i huset. Den gode lukten av død rotte, lukten av seier. Hurra, menneskene har nok en gang beseiret rottene. Men så kommer det velkjente ordtaket frem ”Den som ler sist, ler best”. Rotta ligger gjemt i huset, ingen vet hvor og sprer lukten av døden sin. Menneskene snur hele huset på hodet for å finne den og først etter en uke finner de den.

Rottegiften er uansett ikke bare for rottene. Giften er også dødelig for dyr og mennesker. Ingen vet om noen har puttet rottegift i colaen din. Du hiver den tomme brusflaska på bakken som raskt blir plukket opp av en uteligger. Du blir syk, havner på sykehuset og svever mellom liv og død. Alt pga. den tragiske rottegiften og du sverger hevn over den. Så med en gang du er frisk så løper du til lokalbutikken og skjeller ut den stakkers lille pubertets gutten på 16 år som akkurat har fått jobb i butikken og ikke får med ser hva du skriker opp i ansiktet hans siden han blir distrahert av spyttet som spruter ut av munnen din med jevne mellomrom.

Selv om de fleste rottene er sterke nok til å overleve, finnes det de svake rottene som må bo hos noen stakkers mennesker som har blitt lurt av kassedamen i den nye indiske alt-mulig-butikk sjappa som har fått deg til å tro at det er hamster, ikke rotter. De betaler bur, mat, dyrlege og andre ting som rotta trenger. For å ikke snakke om total sløsing av verdifull tid. Gjør noe godt for menneskeheten og hjelp disse stakkars folkene ved å lure noe rottegift i maten til de såkalte ”hamsterene” som ikke eier noen som helst tegn til overlevelses instinkt.

Så spør vi oss, hvorfor skapte Gud rottene? Ubetydelige smittebærere som tusler rundt i bygatene om kveldene for å skremme gamle koner slik at de skriker og hopper opp i den stakkers ektemannens armer så han skjelver i knærne for å ikke miste den strenge konen i bakken. Gi den rotta litt rottegift og redd den stakkers mannen…