Det er 24 timer i et døgn. 60 minutter i en time. Liten tid til å gjøre alt. Gleder man seg til noe, går tiden utrolig seint. Gruer man seg går tiden utrolig fort.

Jeg våkner gjerne tidlig om morgenen. Våkner av vekkerklokka eller av en foreldre som fungerer like bra som en vekkerklokke. Bare uten batterier. Egentlig kan man si at foreldre er en tidsinntilt bombe. Først blir jeg vekket en gang, og jeg sovner. så blir jeg vekket for andre gang, og jeg sovner igjen. Den tredje gangen må jeg stå opp, for da har bomba eksplodert.

Tiden tikker og går. Presset legger seg mer og mer. IKKE KOMME FOR SENT PÅ SKOLEN!! Har ikke tid til frokost. Spise kan jeg gjøre en annen dag! Først en rask dusj, så et glass melk. De hvite – og svart – rutede flaggene går opp. Ready, set..go!! full fart til skolen. Sykkelen går raskere enn hva den egentlig kan. 120 km/t i nedoverbakken. Herlig med frisk luft og sol!

Skolen, et trist syn. Seks timer å sløse bort av denne nydelige dagen. Må løpe for å rekke timen presis. Inn i klasserommet og ned på pulten. samme gamle klasserom, samme gamle pult. Jobbe bra og være stille, det er viktig. Ellers får jeg dårlige karakterer. Hva skjer da? Ingen fremtid? Ingen jobb?

Skolen er slutt for i dag. Alle bakker som var nedoverbakker i morges er oppoverbakker nå. Det er tungt. Jeg møter noen jeg kjenner på veien hjem. Tida går fort. Plutselig er jeg der. Jeg er hjemme. Jeg setter meg ved datamaskinen. Inn på en søkeside. Jeg skal velge vidergående skole. Hvilken skal stå først? Det er jo over 200 skoler å velge mellom. Hvilken linje? Det er et viktig valg jeg skal ta. Det er fremtiden min. tiden går. Sanden renner ut.

Ferdig! Søkepapirene er fylt ut. Har jeg valgt rett? Eller var det galt? Tenk hvis det var galt?! Mat! Jeg trenger mat. Jeg må spise!

Så er det lekser. Et daglig tidspress. En særoppgave kanskje. Skrive fem sider om noe totalt uinteressant. Fy så kjedelig. Jeg tar det en annen dag. Eller kanskje dagen etter det igjen. Jeg tar det når jeg må. Naturfag er lettere. Jeg gjør det. Det tar en time. Sekundviseren går rundt og rundt utallige ganger. Ah! Middag. Endelig. Spise fort og lite. Kan ikke risikere og få sting på trening. På med treningsklær. Jeg vet jeg blir for sen. klarer bare ikke å rekke alt! Foreldre sier akkurat det vi ikke vil høre.
- nå kommer du for sent! Du må skynde deg.

Det er bare til å overse. Jeg vet det jo selv. Stress! Hvor er fotballsokkene? 16:34, 16:35. tida går.

Sykkelen står allerede klar fra morgenen. Nå er det nedoverbakker igjen. Herlig. Sola har gått ned, det blir mørkt. Treninga er slitsom og hard. Det tar to timer. Jeg sykler alene hjem i mørket. Tiden går sent. Jeg kommer endelig hjem. Må ta en dusj. Treninga var slitsom. Jeg er trøtt. Men leksene er ikke ferdig. Litt igjen. Det må gjøres. Orker ikke egentlig. Men det må gjøres. Delvis for å slippe mas og press fra de tidsinnstilte bombene som vandrer oppe og delvis for min egen del.

Klokka blir natt. Norge har lagt seg. Ikke en bil på veien, ikke en fugl i lufta. Hvor er senga? Den må jeg finne før jeg sovner i boka. Tiden stopper. Ingen tikking. Det er rolig. Jeg har sovna...