Jeg er en person som bruker ganske mye tid på sosiale medier fordi jeg har alt der, venner, hobbyer, morsomme og spennende videoer. Jeg føler meg aldri alene. Det er bare å være online og se hvem av mine venner som er også online. jeg kan selv velge hvem jeg vil snakke med. Det er spennende å følge historier til mennesker gjennom Instagram eller Facebook. Når var den siste gangen da du likte et innlegg eller delte du et bilde på instagram eller Facebook slik at dine venner kunne se? Jeg deler også bilder av meg selv eller av hva jeg gjør for å forberede meg til å reise til for eksempel Thailand, noe som gir meg mange tusen liks. Jo flere mennesker som liker innleggene mine, jo lykkeligere blir jeg. 

Vi har mobilen vår med oss overalt, og sjekker den hvert eneste minutt uavhengig av hvor vi er. Kanskje jeg har rett til å si at mobilen er blitt bestevennen vår. For å være ærlig må jeg ha mobilen med meg hele tiden, til og med på do. Noen ganger lurer jeg på hva som kommer til å skje med livet mitt hvis jeg slutter og bruke mobilen og ikke lenger har tilgang til sosiale medier? Kanskje et ganske kjedelig liv. 

Jeg har et problem med mobilen min nå. Mobilen min tar ikke bilder med god kvalitet lenger. Jeg har bestilt en ny telefon akkurat lik som en av vennene mine har. Hun skryter av antall på følgerne sine på Instagram, men jeg skal øke mine følgere på noen uker. Hvis jeg deler bilder som er tatt med den nye mobilen min og blir skikkelig aktiv, får jeg det til!

Søstera mi er gift og har to barn, en niårig sønn og ei syvårig datter. Hun er forsiktig og skeptisk til teknologien og en mor som er opptatt av å sende barna sine til musikk, tegne og dansekurs. Hun bruker verken mobiltelefon eller sosiale medier fordi barna hennes ikke skal se mamma med telefonen, (det er det hun sier), men hva med meg, hvis jeg skal ha kontakt med henne? Jeg skjønner ikke de som mener at sosiale medier er fare for mellommenneskelig kontakt og fysisk kommunikasjon. Hva kan være fare med den «snille» mobiltelefonen? Søstera mi tenker annerledes, hun synes at hun har befridd seg fra mobiltelefonen og sosiale medier. Søstera mi sluttet å bruke mobiltelefon og mister kontakt med meg og andre, mens jeg bruker den for å få kontakt med vennene mine og mennesker over hele verden. Hvis jeg ville, kunne jeg finne en japanske gutt å snakke med på Facebook. Er det ikke spennende å ha kjæreste fra andre deler av verden? 

En gang så jeg et ungt par i et tv-program, The Steve Harve show. De hadde forelsket seg i hverandre på sosiale medier. De fortalte om hvordan ble de kjent på sosiale medier og hvordan det første møtet de hadde var. De snakket hver eneste dag på sosiale medier og kjente hverandre og visste alt om hverandre før det besøket. Kanskje de kommer til å gifte seg i framtiden. Jeg har aldri blitt forelsket på sosiale medier, men jeg kan ikke forutsi hva som skjer i framtiden. Jeg kan kanskje bli forelsket i en kjekk gutt på sosiale medier. 

Det er kanskje slik at fordeler med sosiale medier er viktigere enn ulemper. Det er vi mennesker som skaper ulemper med sosiale medier fordi vi mennesker overdriver alt noen ganger. Søstera mi holder avstand fra alt som har med sosiale medier å gjøre, bare på grunn av ulemper. Finnes det ikke andre løsninger? Hva med framtiden til barna til søstera mi, skal de være uavhengig av den teknologien?