Skolen har tydeligvis forandret seg mye på de siste 50 årene. Leksemengdene har gått ned, men inn har det kommet prosjektarbeider og særoppgaver i lange baner. Spanskrøret, eller litt juling, har blitt byttet ut med anmerkninger. Noe som ikke har forandret seg er elevenes syn på skolen. Fra første skoledag har vi alle hatet skolen. Når hver dag starter grytidlig og slutter sent, er det ikke rart man begynner å lengte hjem til Tv-en og kanskje litt god og varm mat. Når leksene er gjort, tror de voksne at vi bare kan fryde oss resten av dagen, men sånn er det ikke. Er det ikke et prosjekt på gang, har vi en oppgave som skal skrives, en prøve som må leses til eller en særoppgave som snart skal være ferdig. Det er alltid noe skolearbeid å gjøre.

En ting jeg føler, er at alle lærere lever i hver sin egen lille verden. Grunnlaget for dette er: En lærer setter i gang et prosjekt eller en prøve i sitt fag der vi for eksempel må ha ferdig en 15 minutter lang presentasjon om resultatet av andre verdenskrig, mens en annen lærer vil at vi skal ha ferdig en 4 siders langt eventyr som skal handle om noe vi syns er dønn kjedelig. Et godt eksempel på dette er som for eksempel nå, jeg må lage et 3 siders langt essay om skolen, øve på en sang på gitar og må gjøre en haug av kjedelige lekser!

Et annet problem er alt maset med karakterer. Du vil gjerne ha de beste karakterene, men samtidig vil du jo også være litt sammen med vennene dine. Skal du ha toppkarakter samtidig som du skal tilbringe litt tid sammen med vennene dine, er du jo dømt til å mislykkes. Velger du å ikke gjøre så mye lekser og blåse litt i karakterene kommer du ikke inn på den skolen du har søkt på, og må ta til takke med å tilbringe resten av livet ditt bak kassa på Kiwi, eller dasstømmer for den slags skyld.

På en annen side er ikke alt på skolen like vanskelig å få til. Et eksempel på dette er anmerkninger. Du har sikkert lagt merke til dette hvis du selv er en skoleelev.

Det skal ikke mye til før du plutselig har fått en anmerkning uten å selv egentlig skjønne hvorfor. Det er ofte bare læreren som vet hvorfor. Og når du forsøker å få vite grunnen, svarer de som regel med, ”hvis ikke du er stille nå så må du opp til rektor”. Jeg har vært i situasjoner der noen har kastet lapper i timen når læreren står med ryggen til og selv fått skylden for det (ganske frustrerende). Kun fordi jeg smilte litt da den traff en fyr rett i bakhodet. Bare fordi jeg sitter og ler så får jeg selvfølgelig en liten frekk kommentar fra læreren eller en anmerkning.

Du tenker kanskje: -Hva er så ille med en anmerkning eller to, jo det skal jeg gledelig si deg, får du over 5 stykker i løpet av halv året får du nedsatt orden eller oppførelses karakter og får kanskje ikke den jobben du hadde ønsket deg, pluss at alle i familien sitter og diskuterer dette i din egen bursdag!

En annen negativ side med skolen er verken skolen eller lærernes skyld. Det er mobbing. Jeg vil si meg ganske sikker på at det skjer på nesten hver eneste skole i hele Norge. Det kan være på grunn av hudfarge, klesstil, oppførsel, venner, osv. Det er dumt at noen mobbes bare fordi de ikke har råd til de nye og ”hotteste” klærne. Da kommer temaet opp om skoleuniformer. Mange foreldre, lærere og politikere er interessert i dette, men det må være et mindretall barn som liker denne tanken tror jeg. Jeg tror ikke engang de som blir mobbet for stygge eller rare klær ville gått med skoleuniformer, spesielt de på barneskolen. Å ikke kunne skille seg, ut ødelegger jo de spesielle sidene ved personene. Alle blir like, grå og kjedelige, noe som kanskje kan føre til mistrivsel blant enkelt elever, ikke vet jeg.

Her høres det kanskje ut som skolen er et amerikansk fengsel for gale drapsmenn, men det kan jeg ikke si meg helt enig i. Lærere er ikke alltid så ille. Når de er i godt humør (og det er de som regel så lenge ikke en bajas av en drittunge ødelegger humøret deres) kan de faktisk være ganske ålreite. Her finnes det jo selvfølgelig også unntak.

Når du i et forsøk på å være morsom sier ”Bussen drar nå, jeg må stikke”, selv om du egentlig ikke tar bussen akkurat når skoleklokka ringer, har du tapt all respekten din for alltid.

Noe annet som gjør skoledagene lysere og morsommere er alle vennene du kan få der. Mange skoler har jo også mange søte jenter å flørte med, bortsett fra vår. Når du har sittet sammen de samme guttene og jentene i nesten 10 år, skal det vanskelig gjøres å ikke bli kjent med noen. Når man sitter i klasserom med noen hver dag er det lett å se på måten de er på, om de ville være en god venn for deg, eller til og med kanskje kjæreste. Det er bare å tørre å si noe til henne eller han. Det virker ikke like rart å gå bort til en jente eller gutt på skolen som det ville gjort på gaten. Dere har jo sett hverandre så utrolig mange ganger før.

Så når alt kommer til alt er skolen egentlig ikke så ille (jeg vet det er mange som er uenig med meg nå!). Selv om man kan komme over teite og dumme lærere, dustete elever og mye hardt arbeid så er nok dette noe vi alle må gjøre i løpet av livet. La oss heller fokusere på de hyggeligere tingene som søte og snille jenter, gode venner, morsomme lærere og alle fridagene!