Nå var vi der igjen. Fremfor TV’n og krangler om hvilken kanal vi skal se på. Gamlingene ligger inne på soverommet som de pleier etter middagen. De er blitt så slitne, slitne etter å ha spist? Umulig, snakk om dårlig kondis. Jeg vil se på NRK2 mens Broder’n som jeg kaller han, vil se på bil TV. Hvorfor må guttene være så opptatte av biler? De er jo bare laget av plast og metall biter som er satt sammen. Jeg fikk min vilje. Jeg har 10 minutter på meg til å se på NRK2. Men hva så? Så kommer vi til hva en bil gjør. Jo den forurenser. Jeg er ikke 18år ennå , men Broder’n kjører bil. Han skulle tenkt som meg. Bilene ødelegger mye. Tenk hvis ozonlaget plutselig gikk i oppløsning og bare forsvant. Akkurat som ei såpeboble. Akkurat samme prinsippet. Livet på jorden blir da borte på grunn av forurensnings tilfelle som har forårsaket null oksygen. Romvesnene fra den ”store” planeten mars kommer og overtar den rike, vakre og uimotståelige blå planeten.

Så skifter han kanal. Det kunne umulig ha gått 10 minutter allerede. Like umulig som at Neil Armstrong kunne ha vært på månen. Snakk om egoister. Storesøsken holder aldri det de lover, og de kaller oss som er minst i familien som bortskjemt. Noe å tenke på ? Ja! Jeg også. Når skal den ufyselige slemmingen av et raust menneske slutte å mase om at jeg snart må bli ferdig på det allsidige badet. Han babler alltid om at han har hastverk og lignende. Snakk om utålmodig kråke som er redd for å ikke få nok tid. Det samme skjer hver morgen før jeg skal på skolen å Broder’n på jobb. Utenfor badet står det et monster av et uhyre og gnåler til meg at jeg må bli ferdig. Etter han er ferdig med å gnåle til meg og badet er ledig ser ikke døra ut. Det ser ut som om den har vært med i krigen på ett ellet annet vis. Brødre er uimotståelige terkels gnagere , mas unger, hardhendte skapninger og irriterende, vondskapsfulle gribber. Tro det eller ei, de er rare.

Dagen er langt fra ferdig. Vi har kveldskranglingen også. Den foregår etter svømmetreningen. Broder’n er jo selvfølgelig treneren min. for å skryte litt er vi svømmere med i NNM og junior NM og lignende. Svømmekameratene mine er noen venner fra klassen. Da må jo selvfølgelig det stygge trollbeistet av en bror vise seg frem. Så står han der som en annen tulling på vannkanten og prøver å etterligne meg og mine affærer. Han er Veronikas hermegås. Men bare tenk deg hvordan det kommer til å bli hjemme da. Gamlingene er ikke tilstede og skal jeg være ærlig tror jeg ikke de har noe lyst til det heller.

Med en gang jeg e kommet hjem og åpner døra som ett vindkast fra helvette starter det. diskusjon på diskusjon. Biter, sparker, slår, hyler og kliper. Det er litt av ett syn skal jeg fortelle deg. Det er som 2 stormåser som går amok på hverandre.

En dag på samme tid, like etter svømmetreningen fikk Broder’n overtaket. Han gikk inn på kjøkkenet som en hel militærbase og hentet en krakk i sinne. Slengte den ut på verandaen før han kom å hentet meg. Han tok tak i meg så hard at jeg ikke hadde en sjanse til å røre meg. Han satte meg på krakken og låste verandadøra. Jeg hadde jo bare en tynn nattdrakt på meg å gjett om det var kaldt men tror du Broder’n brydde seg? Nei! Han lukket alt som hetet vindu og dør, startet bilen og stakk. Jeg er sikker på at jeg ble værende ute på verandaen lenge, mye over en halv time tipper jeg før gamlingene kom og slapp meg inn. Snakk om hund og katt. Ja slik kan det gå, men vi er allikevel glade i hverandre. Det skulle man ikke tro. Dagen etter begynte alt på nytt. Styret om TV’n , badet også videre.

Slik er det bare. Slik som søsken flest.