Vi har alle noe vi lurer på, spørsmål om livet og dets undre. Noen er små og enkle å svare på, mens andre er store og umulig og svare på, en kan forske på dem hele livet og selv da ikke finne svaret. Mitt største spørsmål ligger i tanken om det uendelige. Hva er det uendelige? Finnes det noe som er uendelig? Jeg har evig mange spørsmål surrende rundt i hode mitt, men er det uendelig med dem? Jeg mener, de må jo stoppe et sted. Bare tenk på universet, det er uendelig. Men denne tanken er vannskelig for meg, for alt stopper et sted. Livet ender med døden, men er det virkelig slutten? Hvis jeg skal forklare hva jeg tenker da noen sier at universet er uendelig må jeg ta utangspunkt i et hus. Et hus kan være uendelig stort, men det slutter jo et sted, vegene stopper, og da stopper huset. Men her er problemet, for det er alltid noe utenfor vegene. Om det så er ingenting er jo ingenting også noe. Er det ikke? Uendeligheten er nok et konsept som er for stort for mennesket og kunne forestille seg. Men hvis vi kan tro på at EN gud har skapt oss, bør vi vel forstå oss på det uendelige? Dette er vel et av de spørsmålene vi ikke vil få svar på, i alle fall ikke i livet. Men hvem vet hva som skjer i døden? Det er det vel bare de døde som kan svare på. Noen sier vi kommer til himmelen, mens andre tror på reinkarnasjon. Jeg tror vi alle lever flere liv, men jeg tror også på et endelig paradis, nemmelig Nirvana. Det jeg ikke vet er hva som skjer der. Hvem jeg vil møte. Jeg vet ikke sikkert om et finnes noe Nirvana, men jeg velger å tro det. Noen tror vi får alle svarene etter døden, personlig tror jeg vi har svare, eller at vi har hatt dem da vi var barn. Jo eldre vi blir desto mer glemmer vi. Men tilbake på reinkarnasjon. Enkelte mennesker skjønner ikke hvorfor jeg mener vi har levd før, men for meg er svaret enkelt. Jeg kan huske steder jeg aldri har vert, i alle fall ikke i dette livet. Jeg har minner som ikke er mine, ikke fra dette livet.

Den eneste måten jeg kan forklare dette på, er at jeg har levd før. dëja vu følelsen av å ha opplevd en spesiell situasjon før, hvordan forklare dette? Kanskje universet er som en video, livene våre blir spilt, så spolt tilbake bare for og bli sett på nytt. Hvem vet? Vet vi egentlig noe helt sikkert? Jeg mener, hvem er vi til å si hva som er og hvorfor det er slikt? Har vi egentlig den retten? Vi kan jo ikke bevise at vi er den ledende livs formen i universet. Vi kan ikke vite noe helt sikkert. For alt jeg vet kan fargen jeg ser på som blå være grønn for en annen.

Så til kjærlighet. Er det en sjelevenn til alle? Eller er det tilfeldig hvem vi ender opp med? hva er det som gjør at en liker noen? Hvordan kan en vite om man elsker noen? Man må hate for å elske, men hvordan vet man om man hater noen? Hva er egentlig kjærlighet? Er det falske følelser? Illusjoner som borrer seg inn under huden min, som påvirker meg? Jeg elsker livet mitt, men samtidig hater jeg det. Er hat og kjærlighet egentlig en og samme ting? Hvordan kan vi vite noe av dette? Hva er det som avgjør hvem vi elsker, og hvorfor elsker vi dem? Dette hadde jeg ikke hatt noe i mot og fått vite., kanskje jeg kunne ha fikset litt på kjærlighetslive mitt. Jeg liker å leke med den tanken.

Andre tror helt og holdent på skjebnen, og mener at alt som skjer skjer av en grunn. Jeg tror vi skaper vår egen skjene. Vi vil ta menge valg i livet, noen riktige, andre gale, men det er menneskelig å feile. Vi lærer av våre feil, og har sikkert lært av feil vi har gjort i tidligere liv også, men disse erfaringene ligger nok gjemt langt inne i underbevisstheten vår, det er som de sier, vi høster hva vi sår. Sløser vi bort livet har vi ikke noe vi kan se tilbake på å være stolt av. Som jeg pleier å si –livet er som et glass med vin, vi skal ikke sløse det bort, men nyte det. Mitt eget lille ordtak. Men hvis vi lever flere ganger kan vi vel bare feile og feile helt til vi får vår siste sjanse. Men hvis du hadde hatt et epletre ville du vel att det skulle vert godt med frukt på det hvert år? Slik er det vel også med livet, vi har det alltid bedre hvis vi høster et bra liv.

Men hva er livet? Hvem er vi, og hvorfor er vi her? Dette vet jeg ikke, og jeg vil heller ikke tenke på det, for det er noe jeg ikke vil få svar på. Det å kaste bort livet mitt på å finne ut hvorfor jeg har det virker meningsløst. Enkelte sier at livet er en prøve, men hvis livet er en prøve, hvor er da svarene? Så mange spørsmål, men nesten ingen svar. Hvem har svarene?