Jeg sitter her som en meningsløs dott og legger merke til at verden utenfor løper forbi, jeg klarer ikke å henge med. En russ voldtatt, et fly krasjet og Carl I. Hagen har gått av. Jeg er kanskje ikke helt meningsløs, et bedre ord for meg akkurat nå er bekymringsfull. Fordi verden i dag har blitt til et eneste stort rottehull, det er ingen som har det bra og ingen er fornøyd med noe. Mens barn sulter i Afrika, Russland og Brasil sitter vi her i Norge og lider av å være deprimerte. Vi stresser med jobb, blir feite og stopper ikke før det andre hjertestoppet har kommet. På toppen av det hele så klager vi, Gud som vi klager, jeg klager.

La oss ta lærerne for eksempel, nå krever de høyere lønn, mindre arbeidsdager, mer ferie og bedre elever. For det første: Alle vet at hvis du skal bli lærer så blir du ikke lærer for pengenes skyld, da finnes det en rekke bedre alternativer som du kan tjene 100.000 kr mer i året.

Ferie? What da fuck? (Unnskyld utrykket…) Men hva i all verden, lærere har lange sommerferie, i forhold til de mange som kun har tre uker med sommerferie og som har verken høstferie eller vinterferie. At lærere bruker mye tid på å rette prøver? Så ikke gi ut så mange prøver da vel? Det er ikke lett for elever heller å skulle øve til tre prøver på likt. Du blir fysisk og psykisk utmattet av det, når du på toppen av det hele har både månedsoppdrag i norsken og læringsoppdrag i naturfag samtidig, og hvis du havner etter i faget så blir du der. ”Falls behind, stays behind”

Nei dere lærere er fine, dere har det ikke mye godt. Det er neste slik at jeg syns mer synd på dere enn fattigbarna i Russland. I det minste så har de ikke mye og gjøre så da trenger dem ikke å stresse…

Hvis vi skal ha litt rettferdighet i hele skolesystemet, hvorfor blir ikke lærerne betalt ette hvor dyktige de er til å lære bort? Hva er grunnen til at hvem som helst kan blir lærere? Hva er det så gjør at tydelig utbrente og gamle lærere for lov til å undervise når det går utover elevene? Og mitt største spørsmål, men ikke det mest betydningsfulle: hvorfor i all verden gir en lærer meg x-antall anmerkninger mens det er ingen andre som gir meg noen? Av og til har jeg en følelse at enkelte lærere har lyst å se elever gjør det dårlig for da kan de føle seg litt mer betydningsfulle. Men bare så det er sagt, de gode lærerne, de som liker å lære bort og liker å se at de fleste elevene klarer seg bra, de som har en original måte å lære bort. Det er de lærerne som vil bli husket.

Et siste utrop til lærere: Grow up, verden dreier seg ikke om dere og den er urettferdig, så istedenfor å sette et dårlig eksempel for ungdom med å klage, så motiver istedenfor, gå på kurs om du så må lære det. Men for all del, slutt og klag!