Det er det siste året på ungdomskolen. Om ett år skal jeg ut på egenhånd. Disse tre årene skal jeg ærlig innrømme at jeg ikke bare har sittet med hode begravd ned i bøkene. Jeg har lest, lært og lyttet både faglig og sosialt. Du starter med blanke ark førsteåret i følge lærerne, men det er feil.

Noe de fleste ungdommer kan være enig om, er at de syv årene på barneskolen er noe helt annet en de tre årene du har på ungdomskolen. Noen forandres i utseende, noen ikke, men alle har på en eller annen måte blitt påvirket i tenkemåte. De blanke arkene du skulle starte med etter barneskolen finnes ikke, hvor du kommer fra og være måten din er skjebnen som plasserer deg i de ulike gjenger. Som store mapper i et arkivskap. Det blir opprettet et slags kastesystem(klassesystem), som holder på orden i de ulike verdiene av gruppene. De på toppen er de kule, de populære. Som ofte blir sett opp til av andre, de vil være som dem. Det er slik det hele starter, folk forandres.  Du vil bli mest mulig lik, du skifter meninger, de kan ikke stride mot de andres. Det kan begynne harmløst og falsk, men før du vet ordet av det er synet på alt, på en måte blitt påvirket. Du vet ikke lenger hva du virkelig mener. Du vet ikke lenger hvordan det er å tenke selv.

Nå er du er vant og følge andre, og tar dine beslutninger på deres, noe som kan føre til flere gode ting, men kan senere gi konsekvenser. En dag står du helt alene, du må ta dine egne valg. Ingen skal lenger ta dem for deg, men hva skal du gjøre når du har glemt hvordan det er å tenke selv. Du skal velge yrkets linje, et valg som kan påvirke hele livet ditt.

Du blir opplært og høre på de med høy autoritet. Forelderen dine, vil at du skal høre på lærerne de vet best. Læreren vil ha deg til og syntes norsk er spennende og matte gøy. Du blir påvirket hele tiden uten å merke det. Til og med hjemme, der mamma svømte og vil at du skal gjøre det samme. Der kanskje du har søsken som har gjort det bra, og du må gjøre det likedan og kanskje bedre.